I starten viste stemmeopptellingen en overvekt til blå blokk, der Lars Løkke Rasmussens og hans Moderaterne lenge lå an til å bli jokeren (eller kongemaker) i dansk politikk – men så begynte de blå partiene å sakke akterut, mens sosialdemokratene styrket seg. Men det var ikke dét som avgjorde valget til seier for de røde partiene, det gjorde stemmene fra Grønland.
Jokerrollen som glapp
For selv om Løkke Rasmussen ikke har ønsket å definere Moderaterne inn i rød eller blå blokk, tyder alt på at hans politiske hjerte er borgerlig. Det er bare at det kan synes som hans ønske om personlig politisk makt er mer utslagsgivende enn blokkpolitikken.
Kort fortalt fikk rød blokk 49 prosent av stemmene og 87 mandater, mens blå blokk (uten Moderaterne) fikk 41,6 prosent og 72 mandater. Inkluderer vi så Moderaterne – med sitt oppsiktsvekkende gode resultat for et parti som ikke eksisterte for få måneder siden – på 9,3 prosent og 16 mandater inn i blå blokk, havner de på 88 mandater. Men så går to mandater fra Grønland til rød blokk (samt ett fra Færøyene), og dermed plinger de røde på 90.
Til dette hadde Løkke Rasmussen følgende kommentar: «På grunn av avstemningen på Grønland er det rødt flertall i Danmark. Ellers var det ikke rødt flertall i Danmark», som igjen tilsier at han plasserer seg og partiet på borgerlig side. Og det kan være at han gjør fordi han og Moderaterne ikke fikk noen jokerrolle, til tross for et knakende godt valg fikk han ikke den makten han ønsket seg. Det glapp i de siste minuttene på valgnatten.
Vinnere og tapere
Den store vinneren er dermed Mette Frederiksen og sosialdemokratene. De fikk 27,5 prosent, som er partiets beste resultat siden 2001. Men det er flere vinnere, ikke minst overnevnte Moderaterne, i tillegg til Inger Støjbergs nystiftede Danmarksdemokratene som stormet inn i Folketinget med 8,1 prosent (14 mandater). Aldri før har vel nystiftede partier gjort slik suksess i Danmark.
En annen vinner som en ikke kommer utenom, er Liberal Alliance. De fikk 7,9 prosent (14 mandater), som er å reise kjerringa etter at partiet ved 2019-valget bare fikk 2,3 prosent.
På den andre siden er valgets store taper De Konservative. For kort tid siden lå de an til å gjøre et godt valg da meningsmålingene viste 16-tallet, men de endte med 5,5 prosent. Det er enda dårligere enn ved forrige valg, da de hadde 6,6 prosent.
En annen taper er Venstre. De fikk 13,3 prosent, mens de i 2019-valget hadde 23,4 prosent. Det betyr at de mister 20 mandater i Folketinget, fra 42 til 23. Men i realiteten kan vi vel si at Venstre er blitt til tre partier, da Moderaterne og Danmarksdemokratene nettopp er dannet av Venstre-utbrytere og begge partier er sterkt personfokusert (som for øvrig dansk politikk generelt er). Hadde disse «holdt sammen» kunne de kanskje skiltet med over 50 mandater.
Vi kommer heller ikke utenom De Radikale, som altså var det partiet som presset statsminister Frederiksen til å utskrive nyvalg, som fikk 3,8 prosent mot 8,6 prosent ved forrige valg. Men paradoksalt nok kan det gi dem en nøkkelrolle i dansk politikk. For De Radikale blokkerer effektivt for at sosialdemokratene kan danne en ettparti-regjering, samtidig med at de kan gå over til blå blokk og dermed frata rød blokk flertallet – for nettopp det antydet partileder Sofie Carsten Nielsen i nattens partilederrunde, da det handler om partiets muligheter for «politisk gjennomslag».
Hva nå?
Statsminister Mette Frederiksen erklærte i natt at hun ville levere regjeringens avskjedssøknad til dronningen i dag. Det er i tråd med hva hun har sagt i valgkampen, om å danne en bred regjering på tvers av blokkene (som Løkke Rasmussen har hatt som fanesak). Ifølge Frederiksen er det nødvendig for å kunne levere på omfattende politiske saker som for eksempel helsevesenet (som blant annet er i akutt mangel på arbeidskraft), inflasjonen og klima.
Men hvordan den fremtidige regjeringen blir i Danmark er det ingen som vet, for nå starter forhandlingene. Hvis det fortsatt gjelder å skape en bred regjering på tvers av blokkene, kan en anta en regjering av Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne. Det er bare at Løkke Rasmussen konsekvent har nektet for at Mette Frederiksen skal fortsette som statsminister. Hvis Socialdemokratiet går til De Radikale og Socialistisk Folkeparti er det ingen bred regjering på tvers av blokkene.
Dette blir alt annet enn enkelt, og hva som blir Danmarks fremtidige politikk på en rekke sentrale områder fremstår som rene gjetteleken i skinnet av partipolitisk maktspill.