Venstresidens store skrekkscenario fortsetter å handle om nazisme, til tross for at kun 847 personer stemte på Den nordiske motstandsbevegelsen (på svensk NMR) ved nasjonalvalget i forrige måned, mens 28.352 personer stemte på sharia-partiet Nyans med koblinger til høyreekstremister i Tyrkia (De grå ulver). Det vi ser er er Sverige som har beveget seg mot libanesiske tilstander.
I helga i Norge så vi at Den nordiske motstandsbevegelsen «demonstrerte», eller i alle fall viste seg frem, i Oslo. 40 til 50 nazister gikk i gatene, og politiet gikk til arrestasjoner da de ikke ville følge ordrer. 35 arresterte, der 31 var utlendinger, visstnok mest svensker og noen dansker. Da står vi igjen med et fåtall norske nazister, altså knapt noe som helst nazisme i Norge. Heldigvis. Likevel klarte de å få enorm oppmerksomhet, og slik sett antakelig oppnådde sitt mål.
To millioner innvandrer på 20 år
Nazismen er fremdeles det store spøkelset både her og i vårt naboland. Det til tross for at også i Sverige er de organiserte nazistene få, selv om de er langt flere enn i Norge. Og nå knyttes denne ideologien igjen til en streng innvandringspolitikk i Sverige.
Eksempelvis har en tjenestemann ved Migrasjonsverket nylig skrevet i en artikkel på etatens intranett om at han «vil gråte». Dette som en kommentar til de nye endringene i migrasjonspolitikken som innføres som følge av Tidö-avtalen, der de svært generøse retningslinjene som tidligere gjaldt og som førte til en masseinnvandringspolitikk uten sidestykke i Europa, skal strammes inn.
Nyheten kaster lys over aktivismen som gjennomsyrer myndighetene. Det finnes ingen undersøkelser som belyser hvilke meninger som dominerer hos Migrationsverket, men det skal ikke mye til for å komme med en kvalifisert gjetning. Vi vet allerede, takket være en undersøkelse fra Chalmers University, at den offentlige tjenesten domineres av venstresiden. Slik er det antakelig i hele Vest-Europa.
I kommentarfeltet på Migrasjonsverkets intranett uttrykte dermed de ansatte sin frustrasjon over den nye politikken de er satt til etterfølge. «Hvor ble det av empati?» skriver en. «Tidö-avtalen er for langt unna mine personlige verdier», skriver en annen. «Hvordan vil vi utføre oppdraget vårt i fremtiden?» spør en tredje.
To millioner innvandrere på mindre enn to tiår til et land med i dag rundt åtte millioner innbyggere, er en politikk som ganske naturlig får mange i den opprinnelige befolkningen til å føle seg forrådt. Det får dem til å stole på stemmene som har advart om konsekvensene av migrasjon i form av kriminalitet og andre negative endringer.
Mens kriminaliteten øker betydelig i Sverige, fortsetter venstresiden å utmerke seg med sitt hysteri. Skremselspropagandaen er hinsides all sunn fornuft.
Et bilde som er delt på sosiale medier viser for eksempel et kart som skal illustrere «spredningen av nazismen» i Europa. På venstre side av bildet, markert med året 1942, vises et kart hvor alle land, unntatt Sverige og Sveits, er brunfarget. Bildet til høyre viser dagens Europa farget uskyldig hvitt, bortsett fra Sverige som er brunt. En hilsen til Sverigedemokraterna, må vite.
Det som åpenbart er budskapet er at Sverige og Sveits for 80 år siden var to av få land som motarbeidet nazismen, men at Sverige i dag møter nazismen ved å danne en regjering med støtte fra Sverigedemokraterna.
Frykter Sverigedemokraterna, ikke potensielle terrorister
Den store redselen fortsetter å handle om nazisme, merkelig nok. Dette til tross for at kun 847 personer stemte på NMR ved nasjonalvalget i 2022 , mens 28.352 personer stemte på det som gjerne omtales som innvandrerpartiet Nyans. 847 nazister mot 28.352 islamister som stemte på et parti hvis leder blant annet ønsker å fyre opp – ikke bare demontere, men fyre opp – Lars Vilks kunstverk Nimis. Dette skal være en slags hevn for et annet av kunstnerens verk, nemlig Muhammed som rondellhund. Slik «hevn» kjenner vi igjen. Partiprogrammet til Nyans er for øvrig nedlesset av «fobier», ikke minst islamofobi og afrofobi, i tillegg til alle påstandene om fremmedfrykt.
I tillegg til de overraskende «gode» resultatene for Nyans, har Sverige en rekke potensielle terrorister som har fått et fristed der og som fortsetter å trives i landet. Sikkerhetspolitiet anslår at rundt 2.000 voldelige islamister er på frifot i landet i dag. Mer enn 2.000 potensielle Rakhmat Akilov (Stockholmterroren), for å si det sånn. La det synke inn. Burde ikke dette være grunn nok til å frykte islamisme fremfor mye annet?
Kanskje enda mer oppsiktsvekkende: Da svenskene ble spurt av SOM– instituttet hvilken gruppe i samfunnet de mislikte mest, svarte hele 23 prosent av dem: Sverigedemokraterna.
Ikke klankrigerne, ikke koranopprørerne som forsøkte å drepe 500 svenske politimenn sist påske, ikke de 2.000 voldelige islamistene som streifer rundt i gatene, ikke voldtektsmenn eller pedofile. Det var Sverigedemokraterna som tok «seieren». Det er knapt til å fatte.
Venstresiden frykter altså at Sverige går i ungarsk retning, et land som står opp for sin kulturelle og religiøse særart og mot islamisering. De frykter ikke at landet «balkaniseres» eller mer og mer minner om Libanon.