NRK belyser i saken – Det er heilt absurd hvilke omfattende sparetiltak OUS-ledelsen har kommet med i sitt budsjettforslag. Mens pågangen av psykiatriske pasienter er økende og enkelte institusjoner i dag drives med overbelegg, er det nettopp psykiatrien som skal skjæres enda lenger inn til beinet i forslaget. Resultatet er ikke vanskelig å forutse: Lengre ventelister og psykiske helsetjenester som blir forbeholdt de aller, aller psykisk sykeste.
– Det er heilt absurd, seier tillitsvald for Fellesorganisasjonen (FO), Anna Margrethe Nygård Øslebø.
Det er ikke vanskelig å si seg enig. Når regjeringen har lovet å styrke innsatsen på psykisk helsevern, mens tilbudet krympes i hovedstaden, er det et faresignal om hvilke personlige katastrofer som venter i fremtiden. I psykiatrien skal åpenbart ikke alle med, tvert imot skal alle ned.
For dårlig psykisk helsevern
Kuttforslagene har et dystert bakteppe av tidsnære hendelser som kan koples til det norske psykiske helsevernet. I august skrev Trond Ellingsen saken Rettssikkerhet – for hvem?, der han oppsummerte den siste tidens hendelser.
I slutten av juni åpnet en person skudd utenfor to puber i Oslo, under pridemarkeringen. To ble drept, et stort antall ble såret. Gjerningsmannen, Zaniar Matapour med opprinnelse fra Iran, skal ha hatt kontakt med psykiatrien tidligere og skal nå være tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus.
I oktober i fjor ble fem drept og tre skadet av Espen Andersen Bråthen (37) da han skjøt mot folk i Coop på Nytorget i Kongsberg med pil og bue og deretter angrep og drepte tilfeldige ofre med kniv i Hyttegata. Han hadde konvertert til islam og har tidligere vært tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus.
Og i juli 2020 ble Marianne Hagen (54) drept da hun satt i bilen sin i Sarpsborg og ventet på datteren sin. Gjerningsmannen var opprinnelig fra Somalia og hadde en fortid i psykiatrien.
Dette er bare et tilfeldig utvalg av saker de siste par årene som har endt tragisk, og der psykisk helse synes å være et gjennomgangstema. Likevel har disse personene gått fritt rundt blant oss. Det har kostet liv.
Visst har det kostet liv, og nedbyggingen av psykiatrien vil fortsette å koste liv, både i form av pasientenes og eventuelle ofre for disse pasientenes handlinger. Det er mot dette svært dystre bakteppet at OUS-kutt i mangemillionersklassen må ses og forstås, og ikke minst motarbeides, slik de tillitsvalgte NRK har intervjuet gjør.
Verken tillitsvalgt for Overlegeforeningen, Ian Thomas Small, tillitsvalgt for FO, Anne Margrethe Nygård Øslebø, eller tillitsvalgt for NSF, Berit Averstad, vil gå god for den foreslåtte innsparingen på 245 millioner kroner i løpet av 2023. De mener at pågangen av pasienter er for stor og at ytterligere kutt i tilbudet vil gjøre både pasientene og fagmiljøene skadelidende.
Spareforslagene
Det skal spares inn ved kutt i både voksenpsykiatrien og i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA), og vi gjengir de skisserte kuttene for førstnevnte.
- Stenga ei døgneining av totalt seks ved Nydalen DPS og Søndre Oslo DPS. Den økonomiske effekten er rekna til 20 millionar kroner. 10 av desse millionen skal bli brukt til å etablera døgnplassar for Tvungen psykisk helsevern (TPH) på ein av dei resterande einingane. Dermed vil dei spara 10 millionar på dette.
- Avvikla områdefunksjon ved Tidleg psykosebehandling (TPB) på Gaustad sjukehus og overføra 50 prosent av verksemda til Lovisenberg Diakonale sjukehus (LD). På TPB har dei pasientar mellom 17 og 30 år som går gjennom si første psykose. Resten vil bli overført til Nydalen DPS og Søndre Oslo DPS, eller til eitt av dei. Tiltaket vil kutta 15 døgnplassar ved TPB, der fem av dei blir overført til LD eller Diakonhjemmet, og fem døgnsenger blir flytta til Nydalen DPS eller Søndre Oslo DPS. Dette reknar dei med vil spara 26 millionar kroner.
- Omstilling av gruppeeiningane ved DPS, personlegdomspoliklinikken og poliklinikk for eteforstyrringar. Dei spesialiserte poliklinikkane som ligg på Gaustad skal bli lagt til Nydalen DPS og Søndre Oslo DPS, eventuelt eitt av dei. Kan spara 6 millionar.
- Total effekt er rekna til 42 millionar kroner, der ein vil legga ned 15 døgnsenger.
Den oppmerksomme leser vil merke seg at kuttene inneholder utvidet tilbud til én gruppe psykiatriske pasienter, den gruppen som er innlagt på tvang. At det avspeiler et reelt behov bør ingen betvile, men det utvidede tilbudet til nettopp denne mest alvorlige gruppen går altså på bekostning av øvrige psykisk lidende, som får et enda dårligere tilbud enn de har i dag. Tragisk nok blir også forebyggingsenhetene trappet ned i samme slengen.
I tillegg står Tidleg psykosebehandling på Gaustad sjukehus i fare for å bli splitta opp og fordelt ut på ulike einingar.
Alle desse forslaga vil gå ut over dei fagmiljø som klinikken har bygga opp ved dei spesialiserte tenestene sine, meiner tillitsvald for Overlegeforeininga, Ian Thomas Small.
Kutt ett sted betyr økning andre steder
Mens klinikkleder Petter Andreas Ringen ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet sier til NRK at klinikken skal sørge for gode helsetjenester for pasientgruppene sine også i 2023, vedgår han at budsjettarbeidet for 2023 blir utfordrende.
– Me bruker i sum meir ressursar enn me har i budsjettet. Årsaka til dette er samansett. Det er stor pågang av pasientar med alvorleg psykisk sjukdom, og parallelt skal me effektivisera drifta og skapa rom for nye bygg.
Klinikken er beden om å sikra at dei har ei drift der dei ikkje brukar meir enn det dei får tildelt i budsjettet, seier Ringen.
– Eg har forståing for at tilsette er bekymra, seier han.
Til tross for at klinikklederen er programforpliktet til å si at det psykiske helsetilbudet skal være like godt som idag, kommer man neppe utenom det faktum at 12 hele stillinger som kuttes vekk er nødt til å gjøre tilbudet totalt sett dårligere. Det blir ikke færre psykisk syke selv om man omorganiserer psykiatrien. Man må gjerne ramse opp ulike psykisk helsetilbud som er styrket, men å kutte 245 millioner kan ikke avskrives som «effektivisering».
Han seier at klinikken har styrka tilbodet innan DPS’a og oppretta fleire tilbod som dageining for barn og unge med eteforstyrringar, poliklinisk oppfølging av psykisk sjuke i fengsel, eit psykisk helsetilbod til personar med sansetap og heroinassistert behandling til personar med rusavhengnad.
Den som derimot klarer å si ifra om at effektivisering i helsesektoren i praksis betyr kutt i tilbudet til pasientene, er Birgit Aandeaa,
Gjennom åra har klinikken kutta fleire tilbod, som familie- og nettverkseininga og ei eiga psykoseeining for unge, fortel føretakstillitsvald for Psykologforeininga Birgit Aanderaa
– Det som er effektivisering hos oss, er at du legg ned tilbod, seier Aanderaa.
Ho meiner kuttet ikkje er mogleg å gjennomføra om klinikken skal klara å levera det tilbodet dei skal.
– Eg meiner at dette ikkje er reelt. Pasientar innan psykisk helsevern for barn og unge, rus- og avhengigheitsbehandling, eteforstyrringar og alvorleg sjuke vaksne vil få eit mykje dårlegare tilbod.
I realiteten betyr kuttene at andre deler av samfunnet vil sitte igjen med belastningene, både de personlige og økonomiske.
Men hvorfor det i det hele tatt skal kuttes, er det vanskelig å få øye på. Det heter at klinikken må spare som et resultat av penger de ikke klarte å spare inn under pandemien, penger til nye sykehusbygg og ekstra kostnader som følge av høye strømpriser og rekrutteringsproblem – men tilsier ikke alt dette at klinikken tvert om trenger videre budsjettrammer, ikke strammere? Pandemien og tiltakene rundt den skapte neppe bedre forhold for en rekke av de innen psykiatrien, men spare skulle klinikken? Nye bygg er vel vurdert og godkjent som nødvendige? Konsekvensene av høye strømpriser er det også vanskelig å forstå at psykiatriske pasienter skal betale prisen for. Og det blir neppe noen bedring i rekrutteringen med (enda) smalere budsjett.
Paradoksalt
Behovet for gjenoppbygging snarere enn kutt i psykiatrien har sjeldent vært større enn i dagens samfunn. Vi belyste tidligere denne uken at EMD nektet Danmark å utvise en voldelig kriminell fordi han har psykiske lidelser som hjemlandet ikke kan gi god nok behandling for. Danmark ville ha dommen omgjort og anket til EMDs Storkammer. Daværende utlendings-og integreringsminister Mattias Tesfaye sa at ”Et nederlag i rettssaken vil kunne gjøre Danmark til psykiatrisk sykehus for hele verden».
Nå er nederlaget et faktum. Anken vant ikke fram, og EMD har dermed påtatt seg rollen som lovgiver som setter seg over de nasjonale lovgiverne, og Danmark henter tilbake den tyrkiske drapsmannen. Det åpnet for hjemhenting av flere kriminelle med fartstid i psykiatrien.
Dommen vil være førende også for Norge, som har har masseimportert mennesker med klankultur i bagasjen. Det er relevant fordi gir to forutsigbare forhold; økt kriminalitet og økt forekomst av psykiatri i rettsvesenet. Psykiater Pål Hartvig påpekte det i VG allerede i 2007 i saken Innvandrere overrepresentert i rettspsykiatrien:
– Innvandring medfører økt psykisk sykelighet. En innvandringssituasjon er forbundet med høyere psykisk press og vanskelige tilpasningsforhold. Økt stress kan komplisere den mentale tilstanden, sier Hartvig til Vårt Land.
Samtidig som vi bygger ned psykiatrien, øker altså forekomsten av alvorlig sinnslidende i det samme samfunnet. Det må sies å være paradoksalt, og som Trond Ellingsen påpekte i artikkelen nevnt over: «Hva med rettssikkerheten for alle oss andre? Hva med de av oss som kommer til å bli drept av en ustabil person i neste uke, neste måned eller neste år? Har ikke vi også krav på rettssikkerhet – til ikke å bli drept? Retten til liv står tross alt over alle andre rettigheter.»
Nedbyggingen av psykiatrien er i sannhet en katastrofe vi kan følge i sanntid.