Det var SD-politikeren Elsa Widding som leste opp brevet på partiets kommunikasjonskanal på Youtube, Riks. Temaet for sendingen var klimapolitikk, og partiets uttalte holdning om at klimamålene må settes på pause.
– Jeg har den siste måneden møtt flere deprimerte pensjonister som snakker om selvmord på grunn av strømprisene. De bor i mindre hus som er optimalt isolerte, har moderne jordvarmeanlegg etc, men de kommer likevel ikke til å klare vinteren uten å havne hos namsmannen. For den hardtarbeidende og skattebetalende generasjonen er det toppen av fornedrelse. De har knapt råd til mat, langt mindre råd til julegaver til barnebarna, og de senker temperaturen inne til 14-15 grader. Det er direkte helseskadelig for eldre, leser Widding.
Mens den svenske debatten har dreid seg om hvorvidt Widding holder den svenske regjeringen ansvarlig for at gamle mennesker tar sine egne liv, all den tid hun hevder at energiminister Ebba Busch også har fått tilsendt det samme brevet, er svensk ansvarspekelek ikke særlig interessant for norske forhold. Det langt mer interessante er påstandene om at eldre mennesker vurderer selvmord for å bevare sin egen verdighet når strømprisene tidvis nærmer seg ti kroner kilowattimen. Påstanden har direkte overføringsverdi til Norge, ganske enkelt fordi den stemmer.
Tause eldre
Alenemødre og ukrainske flyktninger, mennesker på laveste sats av støtteordninger som arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd har blitt viet mye fokus i norsk presse den siste tiden. De opplever en fattigdomskrise der pengene ikke strekker til, og også den norske regjeringen har fått massiv kritikk for sin fattigdomsskapende energipolitikk.
Den gruppen som gjør aller minst ut av seg i det norske mediebildet er nettopp de gamle, men det er all grunn til å anta at den politikerskapte fattigdommen også rammer norske eldre i stor grad. I en ungdomsdyrkende samtid gis de dog lite mediefokus. Ikke er de vant til å be om hjelp heller, de er tvert imot vant til å klare seg selv, og ikke minst ønsker de å klare seg selv.
Et raskt søk på finn.no tegner det samme bildet. I skrivende stund er det 115 annonser der folk ber om hjelp til å klare seg gjennom julen. Gjennomgående er det aleneforeldre og uføre som ber om hjelp.
Blant de 115 annonsene var det en eneste minstepensjonist.
» Hei. jeg er en minstepensjonist, på 74 år, som gjerne vil gi noe til barn og barnebarn en julegave. Det har jeg ikke fått gjort på noen år. Jeg synes det er helt forferdelig at jeg ikke har noen mulighet til julegaver til barna mine. Jeg har så dårlig råd at jeg vet ikke mine arme råd hvordan jeg skal overleve jul og nyttår. På forhånd takk for den hjelpen jeg kanskje får», står det i annonsen.
At de gamle i hovedsak lider i stillhet samsvarer med funn om selvmord blant eldre.
Vil klare seg selv
Et koronanedstengt Norge løftet debatten om selvmord og mange fryktet at selvmordstallene ville øke dramatisk. Det gjorde de ikke, og årsaken er antakelig sammenfallende med årsaken til at flest selvmord begås om våren og sommeren. Det er vanskeligere å leve når man opplever å ha det vesentlig dårligere enn andre.
Brått forhøyede levekostnader kan vise seg å bli en langt mer utløsende faktor enn et nedstengt samfunn, spesielt for de eldste. Ildri Kjølseths doktoravhandling fra 2011 viste at gamle mennesker som begikk selvmord hadde noen fellestrekk. Felles for mange av dem er at de opplever å «miste seg selv» når de blir syke og trenger hjelp fra andre, og i særlig grad gjelder dette menn.
– Jeg fant fellestrekk i personlighet, livssituasjon og deres oppfatning av helsevesenet. Mange ble beskrevet som viljesterke, egenrådige og handlingsorienterte personer, som av ulike grunner hadde klart seg godt på egenhånd allerede fra ung alder. De var avhengige av å ha kontroll selv og opplevde å «miste seg selv» da alderdommen gjorde, eller var i ferd med å gjøre dem avhengige av hjelp, sa Kjølseth til Tidsskriftet for den norske legeforeningen.
Eldre mennesker med stort behov for autonomi ønsker ikke å bli en belastning for omgivelsene sine. De ønsker å være i stand til å ivareta både seg selv og sine nærmeste, og er i særskilt risiko når de ikke er i stand til det. De snakker heller ikke høyt om det, slik Kenneth Ledang, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Trøndelag, påpeker i kronikken Selvmord blant eldre er et problem vi snakker lite om.
Mange av dem som er eldre nå, vokste opp i en tid da selvmord var omgitt av skam og total taushet. Eldre snakker derfor kanskje enda mindre om egne selvmordstanker enn yngre gjør. Det kan oppleves som om samfunnets holdning er at eldre er mer en belastning og utgiftspost enn en resurs, for eksempel ved at det brukes ord som «eldrebølgen» når man skal beskrive økningen i den eldre delen av befolkningen i årene fremover. Dette kan ha negativ innvirkning på eldres opplevelse av å være til nytte og ha en verdi.
Høy risiko
Når SD-politikeren i Sverige leser opp en leges bekymring for at strømprisene kan føre til selvmord blant eldre, handler det altså om gamle mennesker som opplever å bli fratatt sin egen verdighet. Fra Ildri Kjølseths forskning vet vi at depresjon blant gamle er en langt større utløsende faktor enn hva somatisk sykdom er, og depresjoner utløses av å nettopp miste autonomi og opplevd verdi.
Folkehelseinstituttets statistikk over selvmord bør være et varsku om at nettopp de eldste er i risikosonen ved store, nye belastninger slik strømprisen unektelig er. Ikke i noen annen aldersgruppe er selvmord mer utbredt enn blant de eldste. Overrepresentasjonen av menn taler også sitt tydelige språk. Det er menn som er mest sårbare for å miste egen autonomi.
Mens antall minusgrader og prisen per kilowattime aldri har hatt større samsvar enn desember 2022, sitter flere av landets gamle slitere med tanker om at det er bedre om de ikke finnes lengre. Det var neppe det statsminister Jonas Gahr Støres valgløfter om et «varmere og rausere samfunn» var ment å innebære.