Frankrike er Europas syke mann. Det har landet vært i mer enn et par tiår. For de opplyste borgerne er dette faktumet ikke mulig å benekte. Det er ikke bare islam og kulturkrig mot et sekulært Frankrike dette handler om. Det handler om en forvitring og forslumming av skolene, av helsevesenet, og en mer eller mindre kollaps i industrien som startet på 80-tallet.
Men det er først og frem det ideologiske dette handler om. Om venstresidens knefall for innvandret kultur og islam, og derav utvisking av det franske.
Går i strupen på kloke og modige hoder
Og det er dette faktum som faller Aftenpostens to eksterne skribenter så tungt for brystet. Vibeke Knoop Rachline, journalist i Paris, og Franc Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, har levert ikke bare en syltynn tekst, men også en tekst som oser av et fastfryst ideologisk ståsted der man velger å angripe dem som advarer om utviklingen ved å stemple dem som farlige konspirasjonsteoretikere på ytre høyre fløy. Rachline og Orban går med andre ord i strupen på hoder som er blant de aller fremste og modigste tenkerne i dagens Frankrike, forfatteren Michel Houellebecq og filosofen Michel Onfray. Forleden intervjuet de hverandre, et intervju vi kommenterte her.
Så hva var det de to herrene sa til hverandre? Her er noen høydepunkter:
«Den store utskiftningen av befolkningen er et faktum.» Houellebecq, som hylles som Frankrikes fremste nålevende forfatter for sine presise observasjoner og skarpsinnede forståelse for det moderne samfunnet, avviste tvert at påstanden er et falsum. Han sa påstanden «er et ubestridelig faktum», og avviste med dette at utskiftningen er en høyreekstrem konspirasjonsteori.
Houellebecq sa videre dette: «Den store erstatningen, jeg ble sjokkert, det kalles en teori. Det er ikke en teori, det er et faktum. … Når det gjelder innvandring, er det ingen som kontrollerer noe – det er hele problemet. Europa vil bli revet ned av denne katastrofen.»
– Ja, det tallene viser er objektivt, samstemte Onfray.
Houellebecq advarte mot en trend der vestlige begynner å svare på muslimsk terror med angrep på moskeer og lignende. Han uttrykte bekymring for en stat som ligner på en religiøs borgerkrig. Kraften i etniske motsetninger bør heller ikke undervurderes, sa han.
Onfrays svar på det var at borgerkrigen allerede er her, men føres på en måte vi ikke er vant til – uten våpen i hånden. Masseinnvandring til Europa har også blitt beskrevet på den måten – som en invasjon der invasjonsstyrkene ikke er bevæpnet eller kledd i uniform.
– Du tror borgerkrigen kommer. Jeg tror den allerede er her, stille, sa Onfray.
Houellebecq mener imidlertid at «når hele territorier er under islamistisk kontroll, vil motstandshandlinger finne sted … Det vil være angrep og skyting i moskeene … Bataclan i revers», advarte han.
For Houellebecq er dette ikke en påstand, men et faktum. En massiv muslimsk invasjon vil føre til borgerkrig.
Forfatteren begrunner det blant annet slik: «Folk bevæpner seg. De skaffer seg geværer og tar timer på skytebaner. Og det er ikke ekstremister. Når hele territorier vil komme under islamistisk kontroll, tror jeg det vil bli møtt med motstand. Det vil komme attentater og skyteepisoder i moskeer, i kafeer frekventert av muslimer – kort sagt omvendte Bataclan’er.»
Kan sitatet tolkes som en mer eller mindre direkte appell til vold? Nei, det er en advarsel om hva som kan komme, en velbegrunnet advarsel som sådan.
Det er disse uttalelsene Rachline og Orban går til angrep på. «Houellebecq & Co. på kanten av stupet», skriver de i tittelen, men det korrekte er kanskje at det er Frankrike som er på kanten av stupet, noe både generaler og andre høytstående i landet har advart kraftig om de siste få årene?
«Deres ideologiske reise førte dem vekk fra venstresidens radikalitet på 1970-tallet over til verdikonservatismen. Til slutt med stø kurs mot ytre høyre», fastslår Rachline og Orban. Dette evinnelige maset om ytre høyre. Merkelappen kastet på dem som forsvarer demokratiet mot fascisme, som forsvarer kvinner mot islams kvinneundertrykking. Som forsvarer demokratiet mot islamiserign som vil ødelegge demokratiet.
Blander endog inn ABB
Rachline og Orban klarer også å blande inn ABB. Da er det nesten alltid et desperat forsøk på å redde sitt egent tilslørende prosjekt det handler om. De skriver:
Houellebecq og Onfray er farlig nære rollen som «Fjordman» spilte for ABB før 22. juli 2011. Peder Nøstvold Jensen forfektet det samme virkelighetsbildet som Houellebecq og Onfray gjør nå. Hans tekster var en inspirasjonskilde for han som begikk massedrap mot uskyldige.
Altså er advarselen denne: Dersom du forfekter en svært ubehagelig sannhet, som den store befolkningsutskiftningen (som vi nå ser tallenes tydelig tale på i England og Wales), så skaper du terrorister. Men hva med tankegodset bak Bataclan og Charlie Hebdo? Har det slått Rachline og Orban at disse terroristene faktisk hadde en ren manual å gå etter da de drepte for fote? Hvordan forholder de seg til dette tankegodset som har slått dype røtter i Vest-Europa, Norge inkludert?
Og det var nettopp terrorangrepet mot Charlie Hebdo som fikk den franske regjeringen til å bestille en rapport om tilstanden i de tapte territoriene i Frankrike. Rapporten var til de grader et voldsomt varsel. Motivet var å få bedre innsikt i verditilstanden blant de unge. Rapporten «Radikal generasjon» forteller om en økende andel unge som snur ryggen til Frankrikes samfunnsmodell og verdier. Unge karakteriseres som «frustrert ungdom klar til opprør», og det pekes både på unge med muslimsk opphav og konvertitter. Disse unge har ikke et «anker» i samfunnet. De har ikke «forståelse for republikken», som for dem består av «utvannet liberalisme» og «svake verdier». Derfor har de utviklet en «veldig svak følelse av å tilhøre et nasjonalt fellesskap». «Den antidemokratiske offensiven» blant de unge gir seg uttrykk i «islamistisk radikalisme», som er en «oppadgående bevegelse i samfunnet vårt». Den er å finne «i alle kretser», den er et «massefenomen». I den «første bølgen» av jihadisme så man først og fremst «sårbare individ som var lette å rekruttere». Nå er man inne i en ny bølge, der mer «stabile» personer rekrutteres, personer som ikke har en «profil» som åpenbart avslører dem som radikalisert. De er altså vanskelige å identifisere for omgivelsene.
Rapporten slo fast at «det er sannsynlig at dette fenomenet vil vokse». Det advares videre om at en «radikal utkant kan påvirke en hel generasjon». Derfor forventer rapportørene «et ras av jihadister» blant de unge, både i selve Frankrike og ved at unge verver seg til kamp i Den islamske staten. Ikke først og fremst fordi de unge har «morderiske lyster», men fordi «jihads teoretiske dimensjon er den mest komplette avvisningen av demokratiet».
Økende bruk av slør «er alltid den første kampanjen for radikalisme », og den skjer ved både «religiøse krav og mer eller mindre vennlig press», sies det. Rapportørene spør rett ut: Bak dem som sier slørbruken er frivillig, «hvor mange er mer eller mindre tvunget til å bruke (sløret)»? I skolene blir det stadig vanskeligere å undervise i seksualitet og prevensjon grunnet «frykt for reaksjoner fra elever og foreldre i særdeleshet ». Når slike emner heller ikke «diskuteres i familien», er de unge prisgitt hva de religiøse forteller dem.
Den ledende rapportøren var Malek Boutih, kjent for sin tid i SOS Rasisme. I Rachline og Orbans optikk går med dette Boutih Fjordmann en høy gang, eller hva mener Aftenpostens utsendte skribenter selv?
Slår full retrett
Det forunderlige er at Rachline for to år siden selv kom med svært dystre spådommer om islam og Frankrike. Hun pekte på en forfatter av algerisk opphav, Kamel Daoud, som støtter Macrons nye lov mot islamisme. Daoud sa rett ut at han ikke tror på en «reform av islam» i muslimske land. Faktisk mener han noe så oppsiktsvekkende at en «reform av islam er umulig i muslimske land».Han skrev: «Frankrike har alt for å definere en fremtid for denne religionen: en stor muslimsk befolkning, en dyp krise mellom forskjellige identiteter, et martyrstempel etter terrorismen, en status som mål for internasjonal radikalisme og en stat som vil bort fra skyldfølelsen for kolonialt hukommelsestap.»
Det var da Rachline viste sitt mot og intellektuelle styrke den gang. Hun kommenterte Daoud slik:
Hvis det ikke er for sent. Islamismen, ikke islam, har fått vokse i altfor mange år allerede. Og så lenge får den hjelp av en økonomisk og sosial krise. Det er noe å lære for andre land. Ikke la den slå røtter før de ikke lenger kan røskes opp.
Er dette noe Rachline angrer på at hun skrev, gitt den nye kommentarens helt annerledes språkdrakt og budskap?
Befolkningsutskiftningen går sin gang i deler av vesteuropeiske land, som i Oslo og Drammen. Vi ser aldri en tilbakegang, at bildet reverseres. Tvert om. År for år, stille og ufortrødent, tikker klokken mot en ytterligere reduksjon av de opprinnelige befolkningene på kontinentet vårt, som erstattes av de mange flere barnefødslene blant ikke-vestlige, særlig fra OIC-land, og påfyll av nye innvandrede familiemedlemmer og migranter. Og EU ser fremdeles ikke ut til å evne (eller ville?) å tette alle hullene i våre yttergrenser og asylsystemet.
Dette er derfor ingen konspirasjon. Det er fakta på bakken. Kanskje Rachline, som bor i Paris, skulle ta deg en lengre studietur i gettoene rundt Paris, og også legge turen til terroreiret Molenbeek i Brussel og ta innover seg vår nye virkelighet – eller vil tanken på å gjøre noe slik bli for overveldende?
(Fotomontasje: HRS)