Både i helgen og i denne uken har NRK kjørt tåredryppende reportasjer om enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner sporløst fra asylmottak. Som Agathe, som NRK kaller henne, som kom fra Vest-Afrika til Norge som angivelig 16-åring. Alderstest viste imidlertid at hun var rundt 20 år, og derfor skulle hun flyttes fra et mottak på Vestlandet for mindreårige til et mottak for voksne. Under den 20 mil lange bussreisen alene forsvant hun.
Agathe skulle reise til et nytt rom, med en annen seng, bo sammen med voksne asylsøkere, med ansatte hun ikke kjente.
Politiet skal tas
NRKs fokus er at den unge kvinnen ikke er blitt sporet opp av politiet, og heller ikke ble meldt savnet av asylmottak, som faktisk ikke har plikt til å melde voksne asylsøkere savnet.
I går fulgte NRK opp med statistikk over forsvunne barn og unge siden 2015. Fokuset er på politiet. Her er ingressen:
432 enslige barn og unge som har søkt asyl i Norge har forsvunnet siden 2015. De er fortsatt savnet. Politiet leter sjelden.
Over 30.000 personer søkte om asyl i Norge i 2015, en tredel av dem som kom var under 18 år. Afghanistan, Eritrea og Syria utløste flest mindreårige asylsøkere. For å få asyl i Norge må dette oppfylles:
For å få asyl må man oppfylle vilkårene for å bli anerkjent som flyktning. Som hovedregel må personen ha en velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av ens rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av ens politiske oppfatning. Personer som av andre grunner står i fare for å bli utsatt for dødsstraff eller tortur om de reiser tilbake til hjemlandet kan også anerkjennes som flyktninger.
Liten «enslig» somalisk gutt
Da skal vi se hva som er hovedfokuset i NRKs artikkel i går: En somalisk gutt som kom til Norge i 2014, og som året etter forsvant fra asylmottaket. Da hadde gutten akkurat rukket å fylle ni år.
Han kom altså «alene» som 8-åring til Norge, og vi forventes å tro at det lille barnet hadde klart å organisere denne lange reisen selv. Han har vel neppe kommet fordi han var «forfulgt»? Ei heller at han hadde politiske oppfatninger.
Den utrolige historien fortsetter slik:
En kvinne som sa hun var tanten, kom til Norge samtidig som gutten. Da han forsvant fortalte hun ansatte på mottaket at gutten var hentet av moren.
Ingen så moren, hun var heller ikke registrert som asylsøker i Norge.
Da gutten kom til landet fortalte han politiet at tre ukjente menn i Somalia hadde skåret over strupen på faren, og tatt med seg moren.
Siden hadde han ikke sett henne.
Som den observante leseren forstår, er det overhodet ikke hold i denne historien. Dette er antakelig en tante (eller annen person) som har tatt gutten med seg til Norge og etterlatt han hos politiet, som deretter tok han til asylmottak. Hvordan kunne en mor hente han på asylmottaket uten at mottakets personell var informert? Dersom dette var sønnen hennes, kunne hun jo søkt familiegjenforening med ham mens han bodde i Somalia. Men NRK lar oss ikke få vite noe som helst mer om denne angivelige tanten og moren. Fokuset er på «slett» politiarbeid:
To dager etter niåringen forsvant, kontaktet asylmottaket politiet. Det skulle likevel gå nærmere fire uker før politiet opprettet sak.
Ja, det er ikke vanskelig å være enig i at politiet kunne opprettet sak med en gang gutten ble meldt savnet. Men hvorfor er ikke fokuset på at et barn kommer til Norge, angivelig uten foreldre eller andre voksne som tar seg av barnet? Hvorfor er ikke fokuset på et asylinstitutt som både er inhumant og totalt uforsvarlig, som er et politisk havari, og som legger opp til misbruk og utnyttelse av barn?
Hvordan ville vi ha reagert dersom norske barn forsvant/ble sendt til et annet kontinent og søkte asyl der? Svaret sier seg selv. La det være klart: Det er synd på barna. De er brikker i et spill om penger og familiegjenforeninger.
Hykleriet til mediene er til å ta og føle på.
Skal dra til Afghanistan med en gang opphold er i boks
Denne ferske historien fra dagens Sverige bekrefter den uansvarlige politikken: En ung afghaner kom til Sverige i 2015 som enslig mindreårig asylsøker. Han venter nå på permanent opphold. Når han får det, skal han feire oppholdstillatelsen ved å dra til Afghanistan for å besøke moren, sier han til den svenske statskanalen:
– Da skal jeg ta ferie og besøke mamma. Jeg har ikke møtt henne på syv år, sier Mohammad Haidari.
Så mye for den angivelige forfølgelsen i Afghanistan.
Sverige mottok hele 30.000 «enslige mindreårige» i 2015. 5.000 av dem har allerede blitt svenske statsborgere, flertallet av de 30.000 har fått permanent opphold.
Tall fra UDI viser at det per i dag er 383 enslige mindreårige i asylmottak i Norge, mot 79 i uke 1 i år.
Men verken den Ap-ledede regjeringen eller Stortinget ser ut til å bry seg. De tar ikke ansvar for å stoppe denne uverdige trafikken av barn. De ser rett og slett en annen vei – år ut og år inn.
Hadde Norge sendt et tydelig signal om at vi ikke aksepterer enslige mindreårige, at vi ikke vil realitetsbehandle en asylsøknad fra et barn, men at vi vil gjøre som Danmark og samle alle asylsøkere i leir i Rwanda, så hadde lufta gått fullstendig ut av asylballongen prompte.
Men aller helst bør hele Europa gå sammen om å avvikle all asylinnvandring. Jo flere som lykkes med å komme og får opphold, dess flere står i tur for å legge ut på ferden mot det forjettede Europa. Det er en helt logisk slutning.