«Aftenposten hadde vært tjent med å vise mer åpenhet om hva som egentlig har skjedd i denne saken» skrev Hege Ulstein i gårdagens kommentar i Dagsavisen, under overskriften Aftenpostens journalistikk om Hadia Tajik kan fint kalles en presseskandale.
Aftenpostens gravesjef er erklært inhabil i all journalistikk om Hadia Tajik. Men avisen lar være å informere leserne sine om det, påstår Ulstein.
For lesere som ikke har kjennskap til Hege Ulstein, kan vi kort opplyse at det er samme Ulstein som påsto at «Omskårede kvinner har like stor glede av sex og får orgasme like ofte og hjertelig som andre kvinner» og omtalte klitoris som «den lille derten» da hun tok kjønnslemlestelse i forsvar i 2010. Her på huset omtaler vi henne derfor konsekvent som «Derten», om ikke annet så for å minnes hvor stor iveren etter å relativisere kan bli. Ulstein kunne med letthet blitt kronet som relativiseringens yppersteprestinne, og evnen til å vri objektive sannheter til de framstår i ugjenkjennelige former har hun fortsatt.
Samrøre
Til Ulsteins forsvar er det sikkert ikke helt enkelt å holde kortene fra hverandre når man blander vennskapelig lojalitet og kommentatorvirksomhet sammen i en slags forsvarssaus, men samtidig er påstandene hun framsetter av et slikt kaliber at de er verdt å merke seg.
I Dagsavisen skriver Ulstein om Aftenpostens pendlerboligsaker om Arbeiderpartiets Hadia Tajik, og går langt i å antyde at Aftenpostens gravesjef Tonje Egedius ikke bare har gitt ektemannen sin innblikk i sensitive opplysninger, men også latt sitt angivelige eget hat overfor Tajik være førende for redaksjonelle vurderinger.
Aftenpostens gravesjef Tonje Egedius er erklært inhabil i all dekning av Hadia Tajik (Ap). Årsaken er at mannen til Egedius, sportskommentator Arnstein Friling, har kommet med både presseetisk problematiske og stygge uttalelser om Tajik på Facebook.
Uttalelsene, som Friling postet i diskusjonstråder i tiden etter Aftenpostens første sak om Tajik i februar i år, er interessante av flere årsaker. For det første er etterlatt inntrykk at han har hatt inngående kjennskap til upublisert materiale og konfidensielt kildearbeid. For det andre er den aggressive ordbruken tankevekkende. Hva sier den om hans, og kanskje også hans kones holdning til Tajik mens Aftenposten arbeidet med denne saken? Det er et spørsmål Aftenposten bør reflektere rundt og gjerne også svare på.
Forsvaret av Hadia Tajik er på ingen måte unikt for Ulsteins del, hun har aktivt forsvart Tajik i en årrekke. Det står hun selvsagt fritt til, men samtidig kunne hun kanskje selv opplyst om at hun kanskje har litt for nære bånd til Tajik, som hun presseetisk burde hatt et profesjonelt forhold til i stedet.
Da Hadia Tajik og kjæresten Kristian Skard inviterte til pølsefest i 2019, sto Hege Ulstein på gjestelisten over politiske journalister, redaktører og kommentatorer, politikere, statsråder og politiske rådgivere som ble invitert til et salig samrøre ispedd halalpølser og øl (sic). Festen ble gjennomført bare få dager etter at Ulstein hadde kommentaren P-U-N-K-T-U-M på trykk i Dagsavisen. Det gigantiske punktumet omhandlet Trond Giske, som på daværende tidspunkt sto med #metoo-anklager opp til halsen og var i uttalt konflikt med Tajik.
Påstandene til Ulstein om Aftenpostens manglende presseetikk i dekningen av Tajiks skattesnusk må definitivt ses i lys av den litt for personlige relasjonen Ulstein selv har til Tajik, for gjengivelsen av årsaken til at Tonje Egedius ikke lenger er ansvarlig for Tajik-dekningen er både spekulativ og feilaktig, slik Aftenpostens sjefsredaktør Trine Eilertsen kommenterte i går kveld.
Men mer interessant; Sett i kortene er det ikke bare Dagsavisens Hege Ulstein som framstår med hybris, det samme gjør hovedpersonen for Ulsteins forsvarstale, Hadia Tajik.
Varslet selv
Slik beskriver Hege Ulstein Aftenpostens modus operandi:
Etter at Hadia Tajik hadde gått av, mens hun var sykmeldt, fortsatte debatten om hennes pendlerboligsak i sosiale medier. En som engasjerte seg sterkt, var Arnstein Friling. Han er gift med Tonje Egedius, Aftenpostens gravesjef. I en diskusjon på Facebook har han brukt sterke ord om Tajik, tidvis i caps lock – blant annet svindel, manipulering, løgn og konspirasjon.
Det er bare et lite problem ved denne gjengivelsen. Det Ulstein omtaler som «en diskusjon på Facebook» var i realiteten en diskusjon i en lukket Facebook-gruppe. Aftenposten hadde allerede blitt varslet om at Friling hadde skrevet negativt om Tajik og forsøkt å finne ut av hva han hadde skrevet, men siden ytringene ikke lå åpent tilgjengelige var det om ikke umulig, så vanskelig.
Hvem var det som selv kontaktet Aftenposten med skjermdumper fra den lukkede gruppen? Du gjettet korrekt, det var Hadia Tajik selv.
12. oktober tok for første gang Tajik selv kontakt med Aftenposten. Hun ga da flere detaljer om ytringene fra vår avdelingsleders ektemann. Det viste seg at han hadde skrevet i tråder på lukkede Facebook-sider og i form av direktemeldinger vi ikke hadde tilgang til.
I tillegg til å komme med en rekke karakteristikker av Tajik, hevdet han at han visste mye om saken fordi han var gift med en avdelingsleder i Aftenposten som ledet arbeidet.
Disse meldingene utløste selvsagt alarm hos oss.
Vi beklaget skriftlig og muntlig overfor Tajik at ingen her hadde oppfattet alvoret og omfanget tidligere, slik at vi kunne håndtert saken bedre. Det var i tillegg viktig at vi fikk undersøkt ektemannens påstander, skriver Aftenpostens sjefsredaktør.
Sjefsredaktøren spekulerer på ingen måte om hvordan Tajik har fått tilgang til informasjon fra den lukkede Facebook-gruppen, og det er kanskje like greit. For nettopp at Tajik har blitt tilsendt disse skjermbildene av det stygge som har blitt skrevet om henne vitner om hvilket omfattende samrøre det er mellom norske politikere og norske journalister og minner ikke så lite om hvordan Trond Giske måtte frasi seg nestledervervet i Arbeiderpartiet.
Det var dengang Tajiks kjæreste Kristian Skard som var journalist på de første metoo-sakene som angikk Giske, og videre kunne VG rapportere i sanntid fra sentralstyremøtet i Ap da Hadia Tajik brøt med partileder Jonas Gahr Støres plan og leste høyt fra to av varslingssakene mot Giske. Om Skard fremdeles skulle ha kontaktnett som kunne rapportere fra lukkede Facebook-grupper ville det på ingen måte være overraskende.
Som vanlig er fra den kanten vil vi aldri få vite noe om hvem som har gitt hvilken informasjon til Tajik, men at damen har et aktivt og omfattende nettverk ikke bare i politikken, men også i pressen og PR-bransjen, det står ikke til å nekte. Det står heller til å nekte at Dagsavisens Hege Ulsteins forsvar av Tajik er ført etter prinsippet «på seg selv kjenner man andre». Men ingenting tyder på at Aftenpostens gravesjef eller hennes mann har gjort noe som Aftenposten ikke kan være bekjent av.
Tilgjengelig informasjon
Aftenpostens Trine Eilertsen oppsummerer saken slik:
Våre undersøkelser viste følgende:
- Ingen av ektemannens meldinger i sosiale medier inneholder informasjon eller opplysninger som tyder på innsikt i arbeidet med saken som går ut over det enhver leser har fått med seg.
- Han har vedgått at han brukte sin relasjon til avdelingslederen til å styrke egne argumenter i diskusjoner om saken, men sier også at grunnlaget for påstandene ikke finnes.
- De mest problematiske ytringene som Tajik har vist oss, og som ektemannen har delt med oss, ble fremført etter at sakene ble publisert. Avdelingslederen har ikke vært involvert i artikler om Tajik etter 7. mars.
Konklusjonen er:
- Det er ikke grunnlag for å hevde at Aftenpostens medarbeider har håndtert informasjon på en kritikkverdig måte. Vi avviser Ulsteins spekulasjon om at avdelingslederen og Aftenposten har en holdning til Tajik som speiles av ektemannens ytringer.
- Denne journalistikken bygger på åpne kilder og offentlig tilgjengelig informasjon. Det er ikke slik at Aftenposten sitter på mye upublisert materiale, sensitiv informasjon eller opplysninger underlagt kildevern.
Auda, Ulstein, kanskje ikke alle er like kreative og taktisk pølsespisende som du antyder? Og kanskje er det slik at Aftenposten har tatt langt større hensyn til Tajik enn de i realiteten hadde trengt å gjøre, et hensyn du i forsvar av Tajik kaller en «presseskandale»?
Verst av alt er kanskje at Tajiks ivrigste sverddrager ville gjort klokere i å huske uttrykket «taushet er gull» enn å rope om hvor forskrekkelig Aftenposten har behandlet Tajik. For hovedpersonen har det med å selv avdekke sin egen hybris hver gang hun skal uttale seg til noen som stiller henne kritiske spørsmål.
I dagens Dagbladet kaster til og med Tajiks partifelle Torstein Tvedt Solberg henne under bussen vedrørende Aftenpostens siste avsløringer av Tajiks pendlervaner, der hun lar skattebetalerne ta regningen når hun besøker foreldrene sine. Tvedt Solberg sier, i likhet med Frps Carl I. Hagen, at han betaler private reiser av egen lomme med den største selvfølge.
Så langt har ikke Dagbladet funnet en eneste politiker på Stortinget som praktiserer pendling slik Hadia Tajik gjør, presiserer avisen.
Det er kanskje ikke så besynderlig at Dagbladet ikke har funnet noen andre som praktiserer å besøke foreldrene sine og forvente at skattebetalere betaler regningen ikke bare for flyturen, men også for taxien til og fra flyplassen. Sant å si vil vi tro at også vanlige, dødelige stortingsrepresentanter har skamvett til å bruke flytog og -buss og betale det selv.
Det er fint å ha et nettverk og det unner vi selvsagt også Tajik å ha, men på samme tid kan vi kanskje minne om at jo mer tettmasket nettet er, jo lettere trekkes det også ned. Er man vant til at mye informasjon spres i lukkede nettverk er det lett å glemme at andre bruker informasjonen som er offentlig tilgjengelig. Det siste bør ikke bare Tajik, men også Ulstein merke seg når hovmodet står for fall.