Barn

Helseministeren nekter å utrede omskjæring av guttebarn

Redd Barna har tatt til orde for å å gjennomføre en juridisk utredning av rituell omskjæring for guttebarn. - Nei, svarer helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) og viser til "kryssende hensyn". Norges lovverk innen rituell omskjæring ikke er i strid med menneskerettighetene, fastholder ministeren. 

Debatten dukker opp med ujevne mellomrom: Er det brudd på menneskerettighetene å kjære forhuden av guttebabyer? Nei, ingenting i norsk lovverk tilsier at guttebabyer skal ha rett til å ha kjønnsorganet sitt intakt, det er bare å skjære i vei, for hensynet til foreldrenes religionsutøvelse står sterkest. Slik er det, og slik vil det fortsette å være.

Det Norge har gjort for å beskytte babyene er å forsøke å få landets muslimer og jøder til å gjennomføre omskjæring under trygge forhold. Slik oppsummerer NTB i en melding i dag:

Fra 2015 ble norske helseforetak pålagt å gi tilbud om omskjæring av gutter.

Bakgrunnen var blant annet at flere babyer var blitt alvorlig skadd etter å ha blitt omskåret under utrygge forhold. I 2012 døde en to uker gammel gutt fra Oslo etter at han ble omskåret på et legekontor i hovedstaden.

Helsedirektoratets nettsider forklares nærmere:

Formålet med lov om rituell omskjæring av gutter er å sikre at det kirurgiske inngrepet utføres på en forsvarlig måte. Omskjæring er et inngrep som potensielt kan påføre gutten skade eller risiko for skade og rituell omskjæring må derfor skje i samsvar med de krav som følger av loven. En lege som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser i loven eller i medhold av loven, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Dette omfatter blant annet brudd på forsvarlighetskravet, knyttet til eksempelvis utførelse og smertelindring, at inngrepet utføres mot guttens uttrykte vilje (min uthev.), eller der legen ikke var til stede under inngrep som ble utført av andre.

Lov om rituell omskjæring av gutter skal også bidra til å hindre at omskjæring utføres av andre personer enn de som etter loven har adgang til å utføre slikt inngrep. Av hensyn til barna kreves det at inngrepet skal utføres av lege eller med en lege som ansvarlig og tilstede for å sikre at inngrepet blir utført på en forsvarlig måte.

Hvordan en baby skal kunne uttrykke noen form for vilje til å la seg omskjære kan man definitivt lure på. Det er åpenbart for de aller fleste mennesker at babyer ikke har noen samtykkekompetanse overhodet, og det er nettopp dette som er bakgrunnen for Redd Barnas forslag om å gjennomføre en juridisk utredning av praksisen.

De stemmeløses stemme

Det var Thale Skybak, leder for nasjonal politikk og kunnskap i Redd Barna, som denne gang tok til orde for at regjeringen bør utrede omskjæringspraksisen. Skybak er ikke alene. De dukker av og til opp, de som ønsker å være de stemmeløses stemme, for det er nettopp stemmeløse babyene er.

«Jeg er sykepleier og jordmor. Og jeg er forbanna. Hvorfor er det lov å omskjære guttebarn?» nærmest brølte Camilla Olsen i en kronikk i Aftenposten 20. mars i 2017.

Det er ikke religionen som trenger vår beskyttelse, understreket Olsen, til ingen nytte.

«I dag er det anslått at omskjæring er aktuelt for 2000 små gutter årlig. 2000 små gutter som blir utsatt for et unødvendig inngrep på grunn av foreldrenes overbevisning.

Før var det lov å slå barn og omskjære jentebarn på grunn av overbevisning. På dette området har samfunnet gått fremover – i dag er det dette forbudt. Vi tok avstand fra disse tradisjonene.

Hvorfor har vi ikke gjort det samme når det kommer til kutting i små guttebarn?

Her er det faktisk gått helt motsatt vei: I 2015 trådte en ny lov i kraft som sier at omskjæring av guttebarn det skal være en del av det offentlige helsevesenet.»

Camilla Olsen hadde all grunn til å være forbannet, spørsmålet er hvorfor ikke et flertall av Norges borgere hyler opp mot denne urettferdigheten som «noen», til alt overmål 2.000 forsvarsløse guttebarn årlig, utsettes for. Og hva gikk galt for våre politikere da de bestemte seg for at overgrepet skal legitimeres i det offentlige helsevesenet? Jo, selvsagt: religionsfriheten – til foreldre/foresatte, vel og merke. Så kunne Olsen argumentere med forskning på feltet, men som kjent er ikke forskningsresultater det som får gjennomslag for religiøse tradisjoner.

«Jeg er oppdratt til å støtte de svakeste. Som yrkesutøver er jeg opplært til å være stemmen til de som ikke har en stemme. I denne saken er det ikke de religiøse grupperingene. Her er det barna som er de svakeste og stemmeløse!»

Det er den samme stemmen Redd Barna nå forsøker å løfte, men til ingen nytte.

Riktig avveining

I dagens NTB-melding får vi vite at helse- og omsorgsminister Kjerkol skriver i et svar til Redd Barna at Norges lovverk innen rituell omskjæring ikke er i strid med menneskerettighetene, og at de ikke ønsker å gjennomføre noen utredning nå, melder Vårt Land.

– Jeg har forståelse for at dere er opptatt av spørsmålet om rituell omskjæring av gutter. Det gjør seg gjeldende kryssende hensyn ved slike inngrep. Jeg mener imidlertid at den loven vi har om rituell omskjæring av gutter, innebærer en riktig avveining av de ulike hensynene, skriver Kjerkol.

Joda, vi vet hva «riktige avveininger» er. Det er religiøse særhensyn. Men det går an å tenke litt lenger enn hva Arbeiderpartiets helseminister Kjerkol gjør.

Å totalforby mannlig omskjæring vil klart være i strid med religionsfriheten. Å tillate omskjæring bare for dem over 18 år, vil derimot sikre generell trosfrihet, kjønnslikestilling, foreldrenes rett til å oppdra barna i den tro at omskjæring er riktig, barnas egen trosfrihet og barnas rett til selv å bestemme over egen kropp og å avgjøre om de vil utsette seg for risikoen ved omskjæring – når de er voksne.

Det er bred medisinfaglig konsensus i Norge om at vi ikke skjærer i friske kropper. Skal man skjære i friske kropper likevel, slik omskjæring er, bør praksisen forskyves fram i tid, slik at den som skjæres i kan samtykke selv, uavhengig av foreldrenes ønsker. Det bør være en logisk «riktig avveining av de ulike hensynene» i et moderne samfunn som ellers er svært opptatt av at barn ikke er foreldrenes eiendel, men selvstendige individer.