Den britiske statsministeren Benjamin Disraeli (1835 – 1910) skal ha sagt «Det er tre typer løgner: løgn, forbannet løgn, og statistikk.»
Sitatet fra Benjamin Disraelis dukker opp i hodet etter å ha bladd gjennom den siste undersøkelsen utgitt av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) der de har undersøkt våre holdninger til jøder og muslimer i Norge 2022.
Her er det mye interessant å finne, men bare hvis man leter og stiller seg selv noen enkle kontrollspørsmål. For eksempel opplyses det i rapporten at man har undersøkt befolkningens holdninger til henholdsvis jøder og muslimer, der «holdninger» er definert på denne måten:
- En kognitiv dimensjon (fordommer)
- En affektiv dimensjon (følelser som sympati og antipati)
- En dimensjon som måler sosial avstand. I denne siste dimensjonen inngår blant annet spørsmål om vennskap og naboskap med personer tilknyttet en annen gruppe enn den man selv tilhører.
Men hvordan definerer HL-senteret hva som er fordommer? Hvis man svarer ja på spørsmål om mange muslimer har et mindre bra kvinnesyn og er overrepresentert på kriminalstatistikken, så er det utvilsomt sant. Men det vil da i statistikken høyst sannsynlig slå ut som en fordom mot muslimer. Og som de fleste vel bør være enig om – fordommer brukes bare der det foreligger oppfatninger som er beviselig usanne.
På samme måte der det spørres om «vennskap og naboskap med personer tilknyttet en annen gruppe enn den man selv tilhører». Hva som er årsaken til at det er dårlig sosial kontakt mellom muslimer og majoritetsbefolkningen synes uinteressant for HL-senteret. De kunne jo spurt noen av de som flytter vekk fra Groruddalen når barna kommer i skolepliktig alder om årsaken til at de flytter.
At folk som stemmer Frp kommer «dårlig» ut på statistikken når det gjelder holdninger til muslimer – 58,2% ref. rapportens side 92 – kommer neppe som et stort sjokk på noen. Mer overraskende er det at rapporten konkluderer med at man finner flest antisemitter i Frp med 10,3% samtidig som Frp er det eneste parti på Stortinget som gir full støtte til Israel og er sterke motstandere av norsk støtte til de palestinske selvstyremyndighetene. At Krf ‘s velgere anses som de minst antisemittiske med 1,1% er lite oppsiktsvekkende. At SV med sine stadige utfall mot Israels politikk i Midtøsten kommer som en god nr. 2 med 2,4% fremstår derimot underlig.
Er det spørsmålene det er noe galt med?
Undersøkelser som går på sympati eller antipati med folkegrupper vil nødvendigvis kobles opp til representanter for disse folkegruppene som man personlig kjenner. Og hvis man har en trivelig nabo som tilfeldigvis er muslim så skal det litt til å svare at man ikke har tillit til muslimer. Her kan det ligge en betydelig feilkilde.
Når det gjaldt muslimer skulle man svare på følgende spørsmål:
Dernest skulle man krysse av på følgende spørsmål:
De fleste vil nok kunne svare greit på disse spørsmålene. Men dertil å bruke svarene i en undersøkelse om de enkeltes holdninger overfor jøder og muslimer er et godt stykke. Da må man på forhånd ha laget en fasit om hva som anses som «riktig» svar. Og det noen anser som en fordom, kan andre anse som en sannhet.
Under kapittelet om holdninger til jøder skulle følgende spørsmål besvares:
Når man skal krysse av på spørsmål nr. 1 – om jøder er mer intelligente enn andre folkeslag – er det selvsagt fristende å sjekke hvor mange jøder som har mottatt nobelprisen. Miff (Med Israel for fred) holdt en opptelling i 2004 og kom til at 22 prosent av nobelprisene frem til da var utdelt til jøder. Når det gjelder nobelpriser til muslimer (bortsett fra fredspriser) finnes det visstnok kun én – i 1979 fikk pakistaneren Abdus Salam Nobelprisen i fysikk, men han måtte dele den med to jøder. Om dette betyr at jøder er mer intelligente enn muslimer for være opp til den enkelte å vurdere. Her spiller nok både arv og miljø inn.
Deretter skulle man svare på disse spørsmålene:
Denne artikkelforfatteren skal ikke avsløre hvor han hadde satt kryssene, men for at HL-senteret skulle kunne konkludere med hvorvidt man var «muslimfiendtlig» eller ikke må nødvendigvis den som har formulert spørsmålene ha hatt sin egen oppfatning om hva som var en fordom dvs. usant, og hva som var korrekt.
På samme måte kan spørsmål om holdninger til jøder meget lett kobles sammen med hva man mener om Israels behandling av den palestinske befolkning i det som i norske medier konsekvent omtales som den okkuperte del av Vestbredden. Når den palestinske befolkning i denne delen av Israel som oftest omtales som ofre for israelske overgrep er ikke veien lang til antisemittiske holdninger også i Norge.
HL-senteret er fullstendig klar over denne koblingen, fordi følgende avsnitt er tatt inn under rapportens kapittelet om anbefalinger:
Denne undersøkelsen har gjort utdypende analyser av relasjonen mellom antisemittisme og holdninger til Israel. Resultatene viser en kobling mellom antisemittiske holdninger og negative syn på Israel både i befolkningen og (særlig) i det muslimske utvalget. En fjerdedel av befolkningen svarer også direkte at israelsk politikk har gjort dem mer negativt innstilt til jøder generelt. Det er viktig at det arbeides målrettet i skoler, redaksjonelle medier og politiske organisasjoner med å styrke bevisstheten om problemet med denne sammenblandingen, og spesifikt hvordan antiisraelske ytringer kan bygge på antisemittiske uttrykk.
Hva er HL-senterets konklusjon?
For vår egen del finner vi det lite troverdig at det finnes 10,3 prosent antisemitter i Frp, mens det kun er 2,4 prosent i SV. De som har laget spørsmålene og definert hva som er «rett svar» må ha lagt inn dette i et dataprogram som deretter har kjørt ut en statistikk. Og som overalt ellers i IT-verdenen gjelder også her prinsippet «shit in, shit out».
Men HL-senteret forsøker seg likevel på en konklusjon på rapportens side 24:
Denne undersøkelsen viser fremdeles utbredte negative holdninger til muslimer i det norske samfunnet. Mange gode tiltak er iverksatt gjennom handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer (2020–2023). Handlingsplanen bør videreføres for tre nye år for å sikre kontinuitet i dette viktige arbeidet. HL-senterets holdningsundersøkelser har også gjennom ti år (2011, 2017 og 2022) dokumentert negative holdninger til romer. En tredjedel av den norske befolkningen ønsker ikke sosial kontakt med denne minoriteten. Det er mer utbredt sosial avstand til romer enn til noen av de andre gruppene som inngår i denne kartleggingen. Holdningsundersøkelsene bør videreføres for å følge med på utviklingen av holdninger til jøder, muslimer og romer.
Denne studien viser en tydelig kobling mellom antisemittiske og muslimfiendtlige holdninger og tilbøyelighet til konspirasjonstenkning. En negativ økonomisk og politisk utvikling kan svekke tilliten i et samfunn, gi næring til forestillinger om skjulte krefter og bidra til polarisering. Det trengs mer forskning om hvordan holdninger til minoriteter henger sammen med konspirasjonsforestillinger. En fjerde runde av denne undersøkelsen bør inkludere en dypere analyse av miljøer der konspirasjonstenkning er utbredt.
Med andre ord – det må forskes mer. Og det er vel det man har HL-senteret til. Hvis man kommer til en endelig konklusjon som det kan settes to streker under – hva skal man da drive med videre? Forske mer for å se om konklusjonene må endres? Nedlegge HL-senteret?
Benjamin Disraeli hadde nok et poeng da han uttalte at det var tre typer løgner: løgn, forbannet løgn, og statistikk.