Begrunnelsen for gaven til en «veldig utsatt gruppe» blir muligens satt i et litt pussig lys når man ser nærmere på tallene over sosialhjelpsmottakere som skal få en ekstra tusenlapp til rådighet per hode. For mens uføre, minstepensjonister og mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) sikkert også kunne tenke seg litt hjelp for å kunne kjøpe en julegave i en tid der strømprisen tar knekken på enhver kjøpeevne, feirer mange av de som får julehjelpen ikke jul i det hele tatt.
– Det mener vi er et viktig bidrag til en veldig utsatt gruppe i den tiden vi lever i nå. Det er særlig viktig med tanke på jule- og nyttårsfeiring, sa leder i Oslo Arbeiderparti Frode Jacobsen til NTB.
Han «glemmer» å nevne at hovedmottakerne av julehjelpen vil være innvandrere.
Det er 50.000 sosialhjelpsmottakere og 30.000 barn som vil kunne få en ekstra utbetaling.
I forbindelse med justeringen av statsbudsjettet for 2022 har partiene funnet rom for å gi en ekstra håndsrekning. Ap, Sp og SV har satt av 100 millioner kroner til formålet.
– Dette er ikke store penger, nødvendigvis, men det er helt konkrete penger til helt konkrete folk. Det bidrar til en litt bedre avslutning på året, sier SVs Cato Ellingsen til NTB.
Neida, vi har blitt smertelig vant til både regjeringens og SVs forståelse av hva som er store og små penger de siste månedene, så uttalelsen om at det «ikke er store penger, nødvendigvis» er ikke uventet. Det er heller ikke eufemismen «helt konkrete folk».
De «verdig trengende»
Vi har den siste tiden sett på fattigdom og lagt fram sammenlikninger over hvor mye definert «fattige» har å rutte med sammenliknet med arbeidstakere. Forskjellene er langt mindre enn man kanskje skulle tro, og viser til fulle at den sittende regjeringen utjevner så det gviner. Effektene av det grønne skiftet gjør oss alle likere økonomisk sett – i form av at vi alle blir fattigere. Nå synes kanskje både Arbeiderpartiet og SV at det er innafor å klientifisere store deler av befolkningen, men folk flest foretrekker faktisk å tjene pengene sine selv, snarere enn å betale høyere skatter, avgifter og statseid energi for deretter å motta almisser fra staten i etterkant.
Til jul er det altså de aller mest verdig trengende regjeringen og SV velger å gi «en ekstra håndsrekning». Tallene er tydelige på hvem de verdig trengende er.
Frp bestilte i fjor høst en oversikt over utviklingen av bruk av økonomisk sosialhjelp fra 2009-2019. SSBs nye tall viste en kolossal vekst i utbetalinger til innvandrere. Antall mottakere med innvandrerbakgrunn har økt med over 70 prosent siste ti år, mens det har blitt stadig færre mottakere blant befolkningen ellers.
Sylvi Listhaug (Frp) sa i fjor til Nettavisen at tallenes tale er klar. Økt innvandring er det som driver fram økt fattigdom i Norge:
– Arbeiderpartiet og de venstreradikale sosialistene snakker på inn og utpust om sosiale forskjeller, men de nekter å forholde seg til virkeligheten. Det som er sannheten er at økt innvandring betyr økt fattigdom. Det hjelper ikke hvor mange puter man syr under armene på folk. Til syvende og sist må folk komme seg i arbeid. Jeg er sterkt bekymret for at Ap og Sp nå blir avhengig av Rødt, SV eller MDG, som vil åpne grensene. Da vil fattigdommen skyte i taket, sier Listhaug til Nettavisen.
Nå har ikke bare fattigdommen skutt i taket av innvandring etter regjeringsskiftet, for Listhaug bør kanskje ikke snakke så høyt om Frps rolle i kraftprisene vi ser i dag når fattigdommen kjennes langt inn i middelklassehjemmene i Norge, men et poeng eller to for å poengtere at den ordinære fattigdommen i stor grad er importert, det skal hun få.
Tallene viser med all tydelighet at innvandrere i stor grad er ukvalifiserte for deltakelse i det norske samfunnet, at de havner i en fattigdomsfelle ved å komme hit, og at de enorme summene Norge bruker på innvandrere som har kommet hit, ville kunne hjulpet hele lokalsamfunn i nærområdene. Men det er altså disse fattige regjeringen og SV velger å gi noen ekstra kroner til jul.
Over 70 prosent
Nettavisen publiserte (lenken over) en oversikt over hvor mye av ulike kommuners sosialhjelpsbudsjett som går til innvandrere. For en rekke kommuner er over 70 prosent av utgiftene direkte utbetalinger til innvandrere som ikke ønsker eller evner å klare seg selv økonomisk.
Det er en markant økning av antall personer med innvandrerbakgrunn som mottar sosialhjelp, mens det er en nedgang i befolkningen ellers.
Dette har skjedd i en periode hvor Norge har hatt historisk høy innvandring, inkludert flyktningkrisen i 2016.
I 2009 ble det utbetalt drøyt 1,8 milliarder kroner i sosialhjelp til personer med innvandringsbakgrunn. Ti år senere var tallet mer enn doblet til 4 milliarder.
Det betyr at personer med innvandrerbakgrunn står for nær sagt hele økningen i sosialhjelpsbudsjettene i norske kommuner, skrev Nettavisen.
Men ikke bare står innvandrere for så å si hele økningen i utbetalinger, de mottar også mer i snitt enn hva resten av befolkningen gjør. For kommunene utgjør nå sosialhjelp til innvandrere en betydelig del av kommunenes totale budsjett, og også små kommuner merker trykket på den kommunale lommeboken.
Blant de 26 kommunene som bruker over 70 prosent av sosialhjelpsbudsjettet på innvandrere, finner vi både store og små kommuner. Eksempelvis bruker Oslo 75,6 prosent av sitt budsjett med svimlende 99o millioner til innvandrere på sosialstønad, mens bittelille Salangen med totalt drøye 2.000 innbyggere, bruker 86,7 prosent av sosialhjelpsbudsjettet, tilsvarende over 2,5 millioner kroner, på «sine» innvandrere.
For Oslos del har andelen sosialhjelp som går til innvandrere økt fra 60 til 75 prosent i perioden. I Bergen har det gått fra 28 til 49 prosent, skrev Nettavisen i fjor, og det er ingen grunn til å tro at tallene er endret i år. Det man med sikkerhet kan vite er at regjeringen og SVs «julegratiale» går til det stemmekveget de er redde for å miste.
Lokkes tilbake
I SSB-rapporten Innvandrere og stortingsvalget 2021 kan vi lese at det absolutt kan være taktisk klokt av Arbeiderpartiet å prioritere sosialhjelpsmottakerne slik situasjonen er, for da kan de kanskje lykkes i å lokke dem tilbake til stemmeurnene.
Velgere med bakgrunn fra Afrika og Asia har gått lenger til venstre
Arbeiderpartiet har tradisjonelt hatt stor oppslutning blant personer med innvandrerbakgrunn fra afrikanske og asiatiske land. I 2017 stemte mellom 50 og 60 prosent av dem på Arbeiderpartiet. I 2021 er oppslutningen sunket med 10 prosentpoeng for innvandrerne fra disse landene og 20 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre. I første rekke har oppslutningen om SV og Rødt økt, men også Senterpartiet og Venstre går frem. Mange med innvandrerbakgrunn som stemte Arbeiderpartiet i 2017 valgte å sitte hjemme i 2021.
Et utdrag fra tabell 4.1 forteller sitt:
At innvandrere utgjør en viktig velgergruppe for norsk venstreside er vel ingen i tvil om, og i en tid der Arbeiderpartiet taper oppslutning raskere enn noe regjerende parti i manns minne, er det sannelig ikke rart det drysses noen ekstra julemillioner over de potensielle velgerne. For tre- og firebarnsfamiliene vil det unektelig gjøre en forskjell å motta 1.000 kroner ekstra per person. Så får det heller være at det blant de 30.000 barna som utløser ekstra penger er flest som neppe vil få noen julegave overhodet.