At søndagens skytedrap ble begått i Södertälje er ikke tilfeldig. Nyhetsbyrået TT skriver at sju personer har blitt skutt og drept i Södertälje hittil i år. Byen, som har rundt 76.000 innbyggere, er «rammet av en voldsspiral», og ifølge politiet er drapene knyttet til sammenstøt mellom ulike gjenger.
En riktigere betegnelse ville vært klaner, men det ordet nevnes ikke i TTs nyhetsoppdatering. Det er ikke så rart, for selv kommuneordføreren i den middels store byen har tidligere gått ut og erklært at hun «ikke vil gjøre forskjell på folk». Til Sveriges Radio sa hun i 2020 at ”Jag vägrar prata om klaner och släkter”.
Södertäljes kommuneordfører, Boel Godner (S), deler ikke politiets syn på at flere voldshandlinger kan knyttes til kriminelle familienettverk.
– Jeg skiller ikke mellom folk og folk, sier hun i Sveriges Radio Ekots lørdagsintervju.
Familiebasert kriminalitet har vært mye diskutert siden visepolitimester Mats Löfving uttalte at det er omtrent 40 kriminelle familier, slekter og klaner i Sverige.
Ifølge eksperter, er Södertälje et av de berørte områdene.
Men Boel Godner, kommuneordfører i Södertälje, er av en annen oppfatning.
– Jeg vil ikke beskrive en familiebasert kriminalitet. Det er grov organisert kriminalitet i Södertälje, og det er alle slags mennesker, sier hun i Ekots lørdagsintervju.
«Alle slags mennesker» er neppe noen treffende betegnelse, for skytedrapene i Sverige begås i all hovedsak av menn med opprinnelse i MENA-land, og så også i Södertälje, som er et av Sveriges mest selvsegregerte, farlige områder.
Tiltakende organiserte drap
Når antall døde i skuddvekslinger nå er oppe i 60 for året i begynnelsen av desember, er det med bakgrunn i en skremmende utvikling, slik Christoffer Bohman, politimester i Södermanland-regionen og spesialist på gjengkriminalitet, påpekte til svenske DN tidligere i år.
Mens vårt naboland herjes av så mye grov vold at vi knapt dekker en brøkdel av tilfellene, har noe skjedd samtidig som skandinaver har sluttet å heve på øyenbrynene av å lese om volden, men blar stilltiende forbi notiser om drap, fornedringsvold og voldtekter.
En ting er økningen i antall skyteepisoder, som må kunne sies å være forutsigbar etter masseinnvandring, men det Bohman registrerer og påpeker er om mulig mer bekymringsfullt med tanke på framtiden i vårt naboland.
For bare 20 år siden var et skudd i beinet en sterk markering, i dag skyter man for å drepe, og det er unge mennesker som er oppdratt i denne mentaliteten, skriver avisen etter samtale med politisjefen.
I praksis er det altså snakk om en mentalitetsendring i gjengene, der man tidligere ville hevne seg eller markere seg ved å skade noen i en rivaliserende gjeng, mens det i dag ikke finnes noen slik «nåde». Hevnaksjoner i dag er preget av drapsvilje, og Bohman omtaler utviklingen som et «ekstremt skifte».
Religiøs radikalisering
Politisjef Bohman trekker en parallell mellom den ekstreme utviklingen av drapsmentalitet i gjengene og religiøs radikalisering. Han påpeker at prosessen er den samme. Hans påpekning av at «unge mennesker er oppdratt i denne mentaliteten» må forstås som et uttrykk for at innvandret religion, islam, har betydning for det voldsomme skiftet i gjengenes adferd.
Liknende utvikling sees i Norge, selv om norske tall ikke nærmer seg svenske, men overrepresentasjon av innvandrere som er gjengmedlemmer og utøver dødelig vold finnes også her til lands.
Utviklingen i Sverige går slik den må gå. Importerer man klankultur, får man effekten av klankultur. Drapsskytingene er represalier mot den eller de som bringer gjengen i skam, etter samme modell som klanenes æreskultur, og de vil tilta i styrke og omfang i samsvar med økning i andel innvandrere med denne bakgrunnen i ethvert lokalmiljø.
Leder for Sveriges rikspoliti sier til nyhetsbyrået TT at det er en spesielt alvorlig situasjon i Sverige når det gjelder organisert kriminalitet. Politiets ressurser er strukket til det ytterste, påpeker han.
Sjefen for Sveriges rikspoliti, Anders Thornberg, sa i forrige uke at det er en spesielt alvorlig situasjon i Sverige når det gjelder organisert kriminalitet.
Han sa samtidig at politiets ressurser er strukket til det ytterste.
Han sier at politiet ikke har noen forventninger om en bedre situasjon på nyåret.
– Dette er utrolig høye tall når vi snakker om antall drepte, sa Thornberg.
Ifølge politimesteren har politiets posisjoner rykket frem slik at det kan gripe raskere inn når det mottar informasjon via krypterte apper.
Han advarer om at ungdommene ikke har selvkontroll og at den hensynsløse volden politiet ser er svært urovekkende.
«Urovekkende» er forbokstaven. 60 døde tilsvarer to hele videregående skoleklasser. Det sier noe om hvor sårbar velferdsstaten er i møte med voldskultur. For første gang er det mer enn ett skytedrap i uka i nabolandet. Det vekker ingen oppstandelse, det nevnes knapt i landets aviser.