Tall fra Frontex – EU-organet som har til oppgave å vokte EUs yttergrenser – viser at 2022 har vært et godt år for menneskesmuglerne i Tyrkia og Nord-Afrika. Menneskesmugling er nå vesentlig mer profitabelt enn narkotikasmugling, og risikoen for å bli tatt er minimal. Og blir du tatt er straffene vesentlig lavere enn for narkotikasmugling.
Etter at pandemien forhåpentligvis er et tilbakelagt stadium har det i 2022 vært fritt frem for menneskesmuglerne, men de foretrukne rutene har forandret seg noe. HRS har tidligere omtalt særlig den trafikken som skjer over Middelhavet med norskregistrerte skip, det vil si Geo Barents som drives av Leger uten grenser og Viking Ocean som drives av den tyske organisasjonen SOS Mediterranée.
Asylsøkerne finner nye veier
Mens trafikken, med det vi tidligere har kalt taxitrafikken over Middelhavet, til særlig Italia har økt med 49 prosent siden 2021, har økningen vært vesentlig høyere i det østlige Middelhavet – det vil si fra Tyrkia til Hellas med 116 prosent.
Den største økningen finner vi derimot langs den vestlige Balkan ruten, det vil si fra Tyrkia og Bulgaria til Serbia og videre nordover. Der er økningen i 2022 på hele 152 prosent.
Enklavene i Marokko, Ceuta og Melilla, og ruten over til Kanariøyene som har sett en nedgang på henholdsvis 20 og 26 prosent. Når det gjelder ruten til Kanariøyene er tallene usikre fordi den er så risikofylt at svært mange forsvinner på veien. Det har vært flere tilfeller der båter med døde migranter på vei til Kanariøyene er funnet i Karibia.
Ifølge Christian Skaug i Document kan det være håp om at de norske skipene landsetter færre migranter i tiden fremover etter at den italienske regjering, ledet av statsminister Giorgia Meloni, har besluttet kun å tillate at migrantene settes av i havner i Nord-Italia. Dette betyr selvsagt flere døgns ekstra seiling mellom Italia og Libya og betydelige ekstrautgifter til bunkers for skipene. Dessuten – og det er interessant – forutsettes de å dra til land umiddelbart etter at de har foretatt én redningsoperasjon. De kan ikke lenger bli liggende utenfor Libyas kyst for å vente til båten er full. Brytes disse reglene kan de bli bøtelagt og skipet arrestert.
Rekordmange søker seg til Europa
Noe som utgjør et stadig større problem, er at innbyggere i en rekke MENA-land (Middle East and North Africa) ikke behøver å søke visum til Serbia. Dette betyr at de kan ta direkte fly til Beograd og fortsette videre til Kroatia eller Ungarn og videre nordover.
EUs asylbyrå (EUAA) opplyser at det til og med oktober 2022 har ankommet 790.000 asylsøkere til EU. I tillegg kommer 4,7 millioner flyktninger fra Ukraina. Ifølge lederen for EUAA, Nina Gregori, må Europa belage seg på at antall asylsøknader fortsetter å øke framover.
I et intervju med den tyske mediegruppen Funke sier hun at på grunn av ustabilitet og sikkerhetstrusler så er det ganske klart at økningen fortsetter i overskuelig framtid.
– Dessverre er de ikke midlertidige, sier hun om sikkerhetstruslene.
Hva med oss?
Til Norge kom det i 2022 totalt 5.099 asylsøkere (eksklusive Ukraina, som med noen unntak er gitt kollektiv beskyttelse og derfor ikke behøver å søke individuelt). Såkalt familiegjenforening utgjorde per 1.november ca 9.500 personer og kommer i tillegg. UDIs liste over landbakgrunn finnes her. I tillegg til asylsøkere har det kommet rundt 36.000 flyktninger fra Ukraina med kollektiv beskyttelse. Ukrainerne utgjør selvsagt betydelige praktiske og økonomiske utfordringer for stat og kommuner, men medfører få eller ingen kulturelle problemer å få integrert. Det må dessuten antas at mange av disse kommer til å reise tilbake når krigen er over.
Reglene om hvem som kan få asyl i Norge finner vi i utlendingslovens §28 flg. Ordlyden er stadig blitt flikket på og endret ettersom de ulike regjeringer har funnet stadig flere omstendigheter som skal berettige til opphold i Norge.
Regjeringen Solberg sendte den 18.12.20 ut et rundskriv – det vil si en instruks – til Utlendingsdirektoratet (UDI) som behandler alle asylsøknader i første instans, der det fastslås hvordan bestemmelsen skal tolkes:
Når det gjelder vilkåret «velgrunnet frykt for forfølgelse» i utl. § 28 første ledd bokstav a viser departementet til at dette ikke innebærer et krav om sannsynlighetsovervekt for at forfølgelse vil skje, men at terskelen er betydelig lavere. Det må foreligge en velbegrunnet frykt og faren må være reell. Etter utl. § 28 første ledd bokstav b må det foreligge en reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet.
Det er altså nok at asylsøkeren hevder at han vil bli forfulgt hvis han returneres, og UDI ikke anser det helt usannsynlig at dette er riktig. Med slike lovbestemmelser skal man være dårlig til å lyve hvis man ender opp med avslag på asylsøknaden.
For Norges del er antallet asylsøknader fra MENA-land i 2022 fremdeles forholdsvis beskjedent. Men med det antallet som i 2022 har ankommet EU kan vi i 2023 fort ende opp med at disse fortsetter nordover i håp om bedre muligheter hos oss.
Slik blir det når Europas politikere, herunder våre egne, tilsynelatende synes det er helt greit at de som har penger nok til å betale menneskesmuglerne skal tas i mot med åpne armer.
Fremtiden ser ikke lys ut.