Man kan like eller mislike aksjonisten Rasmus Paludan. Det man uansett må erkjenne er at han som enkeltperson klarer å plassere seg midt i et storpolitisk spill, hvilket på mange måter er en bragd. Den svenske regjeringen ville nok gjerne ha stanset hans brenning av koraner for slik å blidgjøre Erdogan. Uten Erdogans støtte blir nemlig ikke Sverige medlem av Nato, et medlemskap Sverige higer etter grunnet den russiske bjørnen.
Men skal Sverige blidgjøre Erdogan ved å stanse Paludan, innebærer det at man må endre grunnloven: ytringsfriheten vil måtte begrenses. Det er selvsagt helt uhørt for en vestlig regjering å gi etter for et slikt krav fra en diktator som Erdogan, eller en hvilken som helst annen statsleder på et annet kontinent.
Henvender seg til et internasjonalt publikum
Paludans aksjonisme minner om oppstarten på Muhammed-krisen som seilte opp i 2006, som vi skrev i går. Det samme mener Berlingske, på trykk i dag. Det var ikke tilfeldig at Paludan, som snakker flytende svensk (samt dansk), under lørdagens demonstrasjon i Stockholm talte engelsk til forsamlingen. Han ville nå ut til et bredt internasjonalt publikum:
«To the people of Turkey and to the islamist dictator Recep Erdoğan»,sa Paludan.
Kort tid etter koranbrenningen i Stockholm meddelte presidenten i Ankara, Erdogan, at svenskerne med deres tillatelse til «den slags blasfemi» foran ambassaden ikke kunne forvente å få Tyrkias støtte til Nato-medlemskap.
For Erdoğan er vreden mot Sverige ifølge iakttakere politisk opportunt forut for vårens tyrkiske presidentvalg. For den svenske regjeringen er oppstandelsen over Paludans gjerning derimot uhyre problematisk på et tidspunkt der landet har frasagt seg over 100 års nøytralitetspolitikk.
Presser grensene år ut og år inn
«Rasmus Paludan er ikke en mann som samler på venner», som Politiken skrev helt tilbake i 2007.
Dengang var Paludan jusstudent og hadde opprettet en hjemmeside – kriminelle.dk – hvorpå han offentliggjorde bilder av folk som for eksempel hadde gått på rødt lys eller hadde snakket i telefonen mens de syklet.
Sett utenfra er det lett å oppfatte den juristutdannede Paludan som konstant grenseoverskridende.
Berlingske kunne likeledes opp mot valget i 2019 fortelle at Paludan gjennom årene hadde vært involvert i en lang rekke juridiske tvister og klagesaker. Han hadde dessuten i flere år systematisk søkt om innsyn i politiansattes personalopplysninger.
I de seneste årene er det grensene for såvel ytringsfriheten og den politiske debattonen advokaten har testet.
Da Folketinget i 2017 avskaffet blasfemiparagrafen, var den juridiske vei banet for de aksjonene som siden har gjort Rasmus Paludan landskjent – i første omgang som internetfenomen blant ungdom.
Unge i hopetall fattet nemlig interesse for videoene til Paludans parti, Stram Kurs, på YouTube, der man så partilederen demonstrere i boligområder med mange muslimske beboere – gjerne med Koranen som gjenstand for ildspåsettelse og økenavnet «den store horeboken».
Palmesøndag 2019 endte en av demonstrasjonene i kaos, og få måneder senere var Rasmus Paludan på valg til Folketinget.
Rasmus Paludan nådde ikke opp. Men hans parti fikk 63.000 stemmer – og 2,1 millioner kroner i årlig partistøtte.
Fokuset endret seg
Frem mot det svenske valget sist høst 2022, rettet Rasmus Paludan – som har dobbelt statsborgerskap – mer av sin oppmerksomhet mot Sverige.
I påsken annonserte han en demonstrasjonsturné som førte til voldelige opptøyer en rekke steder i Sverige, og påfølgende rettssaker mot voldslementene. I flere av tilfellene hadde Paludan ikke engang rukket å sette fyr på en koran før først og fremt fundamentalistiske muslimer gikk berserk.
Søren Pape Poulsen (Konservative), som var justisminister under opptøyene på Nørrebro sa i den forbindelse til danske medier:
«Slike som Paludan skal møtes med det de fortjener: Nemlig at vi trekker på skuldrene, går forbi og er likegyldige.»
Lørdag sto Rasmus Paludan foran den tyrkiske ambassade. Men Recep Erdoğan trakk ikke på skulderene.
Hva gjør Erdoğan nå?
Hva som blir den neste omdreiningen er vanskelig å spå. Paludan har anonnsert til Samnytt at han skal brenne en koran i forbindelse med dagens fredagsbønn, kl. 12.30, foran den sunnimuslimske stormoskéen Tauba i København, deretter går ferden videre til den tyrkiske ambassaden i samme by.
At Erdoğan skulle reagere med et skuldertrekk er lite sannsynlig, da han har behov for å bruse med fjærene og vise at han er en kraftfull internasjonal politiker som også er en nidkjær forsvarer av islam, før valget om fire måneder.