Ifølge det engelske Home Office, det vil si innenriksdepartementet, kom det i 2022 totalt 45.756 migranter i småbåter over kanalen fra Frankrike til England. Dette til tross for at det er inngått flere avtaler med Frankrike for å få dem til å stoppe den illegale og dessuten svært risikofylte båttrafikken, i tillegg til at England er med på å betale Frankrike for kostnadene til å styrke den franske kystvakten. Men Frankrike synes ikke å være veldig motivert til å stanse denne trafikken. Det har vært et utall episoder der fransk kystvakt ikke viser særlig vilje til å gripe inn der båter med migranter oppdages, men heller velger å vente med og varsle engelsk kystvakt til migrantene har passert midtlinjen i kanalen og derfor er i engelsk territorialfarvann.
Denne trafikken av migranter som ønsker å søke asyl i England i stedet for å bli i Frankrike, påfører England betydelige kostnader. Asylsenterene er fulle og myndighetene har derfor innlosjert et stort antall på hoteller rundt om i landet. Home Office har opplyst til parlamentsmedlemmer at kostnadene har passert GBP 7 millioner per dag, og er ventet å vokse. Situasjonen er selvsagt helt uholdbar, særlig fordi ingen av de som kommer med småbåter fra Frankrike har krav på asyl i England – Frankrike er et sikkert land og da er det Frankrike som skal vurdere eventuelle asylsøknader. Dessuten er den største gruppen av migranter albanere som kommer for å arbeide svart eller begå kriminalitet, særlig innen narkotikahandel.
Avtalen med Rwanda
Den 14. april 2022 ble det derfor inngått en bilateral avtale mellom UK og Rwanda om at asylsøkere kunne sendes dit. Etter avtalen er det da Rwanda som skal vurdere asylsøknaden, men uansett utfall vil asylsøkeren ikke under noen omstendigheter kunne komme tilbake til UK. For dette skal UK betale Rwanda et ikke ubetydelig beløp, men det ville uansett koste mer å behandle asylsøknadene i UK.
Det ble selvsagt bråk, og like før første fly skulle ta av med kun syv asylsøkere ombord, ble transporten stanset fordi Den Europeiske menneskerettsdomstol (EMD) avsa en midlertidig forføyning om at ingen skulle sendes til Rwanda før de engelske domstoler hadde foretatt en realitetsbehandling av den enkeltes asylsøknad.
Det har nå skjedd, ved at High Court of London har gitt Home Office medhold i at det ikke innebærer noe lovbrudd i forhold til migrantene å overlate avgjørelsen av migrantenes asylsøknader til Rwanda. For de spesielt interesserte finnes den fullstendige dommen her.
Saken er ikke slutt med dette
Men alle dommer kan ankes, og det vil selvsagt bli gjort her. Deretter vil noen advokater garantert bringe saken inn på nytt for EMD, så Home Office gjør klokt i ikke å charte nye fly til Rwanda med det aller første.
Som kjent valgte England etter folkeavstemming å melde seg ut av EU. Et av hovedargumentene for Brexit var nettopp å fri seg fra at de demokratisk underlagte engelske institusjonene var underlagt ikke folkevalgte byråkrater i Brüssel. Hvis spørsmålet om overføringer av migranter til Rwanda ender opp i en juridisk hengemyr der EMD til slutt torpederer avtalen med Rwanda, kan det lett utløse en diskusjon om hvorfor engelske domstoler i det hele tatt skal være underlagt internasjonale domstoler. Og skjer det, kan et slikt spørsmål med god grunn reises i øvrige europeiske land.
EMD har i løpet av årene fremstått stadig mer aktivistisk ved at dommerne til stadighet utvider egen maktsfære ved hjelp av såkalt «dynamiske tolkninger av menneskerettighetene». På den måten underminerer EMD demokratiet og blander seg for mye inn i nasjonal politikk – særlig når det gjelder innvandringspolitikken. Det bør derfor ikke komme som en overraskelse om det fra enkelte land kommer krav om at EMDs myndighet til å overprøve nasjonale rettsavgjørelser begrenses.
Slik Stortinget er sammensatt i dag vil et slikt krav neppe komme fra Norge.