De som slo på Dagsnytt 18 mandag den 23. januar for å få med seg det NRK mente var verdt å debattere den dagen, la muligens merke til det første innslaget. Det handlet om afghanske kvinner som ikke fikk lov av Taliban til å fullføre sine utdannelser i Kabul. Det er selvsagt en dypt tragisk situasjon for dem som rammes, vel verdt å bruke 10 minutter på.
Til den saken hadde de fått inn en hjelpearbeider fra Afghanistan, Ayesha Wolasmal, som ble intervjuet fra Beirut. Hun hadde et forslag til norske politikere; at bistandsmidlene som Norge allerede hadde allokert til Afghanistan, men ikke fikk brukt på grunn av sanksjonene mot Taliban, heller kunne brukes til å sende afghanske kvinner til Norge. De kunne gis stipend ved norske universiteter slik at de fikk avsluttet sin høyere utdannelse her.
Ifølge henne hadde andre land finansiert slike studier, blant annet hadde Tyskland bevilget 7 millioner Euro til dette – dog til studier i nærområdene.
Ikke bare mente hun at Norge skulle sende unge kvinner fra Afghanistan til Norge og gi dem stipend, hun mente også at kvinnene kunne inkluderes i de 2.000 kvoteflyktningene som Norge uansett skulle ta imot i år.
Lutter enighet
Det ble ikke mye debatt om dette, for NRK hadde funnet frem til to som begge mente dette var en kjempegod idé, politisk redaktør Hanne Skartveit i VG og politisk kommentator Emil Erstad fra Vårt Land.
Man kan virkelig lure på hvordan Skartveit og Erstad kan tro at afghanske kvinner som får avbrutt høyere utdannelse i Kabul kan fullføre denne i Norge? Må de ikke da lære seg norsk først, og pensum for de enkelte studieretninger må man vel tro er ganske forskjellige?
Men forslaget vil garantert bli omfavnet av deler av vår politiske elite, uten tanke på at de kvinnene som måtte komme til Norge på utdannelsesstipend neppe vil reise tilbake med det første etter å ha avsluttet en eller annen utdannelse her. I hvert fall ikke hvis Taliban fortsatt sitter med makten. Det fremstår nok lite fristende å forlate et land der kvinner kan leve i frihet, i motsetning til hva som er tilfelle i Afghanistan. Og det kan man jo godt forstå.
Hvis de ikke reiser tilbake til Afghanistan frivillig, så er det i dag umulig å sende dem i retur dit med tvang. Til det er forholdene spesielt for kvinner altfor vanskelige.
Programleder Sigrid Sollund prøvde seg med et par spørsmål – om hva som skulle skje med kvinnene hvis Taliban fremdeles satt med makten etter at de hadde fullført utdannelsen, og om de ville få en jobb i Afghanistan. Det var ikke Ayesha Wolasmal så veldig opptatt av, for i Norge tar man utdannelse for å få en jobb, i Afghanistan tar man utdannelse for å lære. Men det var et veldig interessant spørsmål som hun hadde diskutert med sin bror her i sted svarte hun, og nikket mot venstre.
Stopp en hal…
Har vi ikke hørt navnet Wolasmal tidligere? Ayesha Wolasmal skulle vel ikke tilfeldigvis være en slektning av NRKs korrespondent i Midt-Østen – Yama Wolasmal? Han er for tiden stasjonert i Libanon, og hun ble intervjuet fra Beirut?
Vi i HRS blir vel neppe beskyldt for å fare med grunnløse spekulasjoner om vi hevder at Ayesha Wolasmal er søsteren til NRKs Midtøsten korrespondent Yama Wolasmal og at han hadde ringt til sine kollegaer i redaksjonen i Dagsnytt 18 og fått dem til å sette av de 10 første minuttene av sendingen til sin egen søster som hadde noen synspunkter på kvinnenes situasjon i Afghanistan? Landet som de begge kommer fra?
Og at grunnen til at Ayesha Wolasmal sa at hun hadde diskutert saken med sin bror – uten å nevne brorens navn, og nikke litt til venstre – var at Yama Wolasmal sto rett utenfor synsvinkelen for kameraet han hadde rigget opp sammen med NRKs fotograf? Mens han hadde søsteren på besøk hjemme hos seg i Beirut?
Mikrofonstativ for søsteren
Hvis våre antagelser er riktige, og alt tyder på at de er det, så stiller NRK opp som mikrofonstativ for søsteren til sin egen Midtøsten korrespondent i beste sendetid. Det stilles ingen kritiske spørsmål, selv når søsteren foreslår at afghanske kvinner som nektes utdannelse skal gis status som kvoteflyktninger. Vet ikke NRK at kvoteflyktninger utpekes av FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR)? Det er ikke noen som utpekes av Norge.
Synes kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen det er helt greit at NRK stiller som mikrofonstativ til et intervjuobjekt som har noe på hjertet, og uten å stille et eneste kritisk spørsmål, og bare få inn to journalister som begge ga full støtte til et håpløst forslag? Uten å nevne med et ord intervjuobjektet var søsteren til NRKs egen Midtøsten korrespondent som helt åpenbart sto ved siden av kameraet uten å gi seg til kjenne?
Illustrasjon: Skjermdump NRK