Problematikken med at innsatte menn hevder sin identitet er kvinne eller som skifter kjønn i fengsel for deretter forlanger å få sone i kvinnefengsel, er ikke ny. For eksempel fortalte vi i 2018 om en mann fra Storbritannia, en voldtekstmann og pedofil, som opplevde seg som kvinne. Mannen, som brukte navnet «Karen White», hadde et helt typisk mannlig utseende og bekledning og en historie med en rekke voldelige seksuelle forbrytelser. Han fikk viljen sin, og sonet i kvinnefengslet New Hall (i West Yorkshire), som også har en mor-barn-avdeling. Her forgrep den pedofile voldtektsforbryteren «Karen White» seg seksuelt på fire nye kvinner.
Flere i parlamentet ville at en av de ansvarlige statsrådene skulle redegjøre for White-saken og andre transkjønnete seksuelle overgripere i kvinnefengsel, men Speaker (leder for Underhuset) avviste ønsket. Dermed ble det ingen debatt om det mange av oss mener er en fullstendig misforstått identitetspolitikk, som i disse tilfellene også kan ramme kvinner i fengslet.
Og siden den gang har slike «plutselige» kjønnsskifter blant innsatte bare økt i omfang.
Norge
HRS har kontaktet Kriminalomsorgen for å høre om det finnes noen oversikt eller tall for Norge for slike kjønnsskifter og soning. Det gjør det ikke, men Kriminalomsorgen mente å kjenne til minst ett tilfelle. Etter forslag fra Kriminalomsorgen har vi kontaktet Bredtveit kvinnefengsel om det samme, men vedkommende som kan svare på det var ikke tilstede i dag. Vi følger opp når svar kommer.
Ut fra retningslinjene for transpersoner i varetekt eller under straffegjennomføring ble det 17.06.2016 vedtatt en lov om endring av juridisk kjønn. Regelverket regulerer derimot ikke hvorvidt menn skal plasseres i mannsfengsel eller kvinner i kvinnefengsel. Det heter at i praksis skal menn plasseres i mannsfengsel/avdeling og kvinner i kvinnefengsel/avdeling.
Som en konsekvens av at straffegjennomføringsloven med tilhørende forskrift og retningslinjer ikke omtaler hvor henholdsvis menn og kvinner skal plasseres, følger det ikke et lovbestemt krav etter lov om juridisk kjønn § 6 om at transmenn skal plasseres i mannsfengsel/avdeling eller at transkvinner skal plasseres i kvinnefengsel/avdeling.
Selv om det ikke foreligger en lovbestemt rett til plassering i tråd med juridisk kjønn, aktualiserer plassering av transpersoner særskilte utfordringer.
I retningslinjene (pkt. 6 Hovedregel om plassering) heter det at hovedregelen er at innkalling til og innsettelse i fengsel skjer på bakgrunn av personnummer. Deretter følger:
I de tilfeller hvor siktede/domfelte har endret juridisk kjønn, kan det gjøres unntak fra hovedregelen, dersom det kan være fare for dennes eller øvrige innsattes sikkerhet, eller en slik plassering fremstår som åpenbart uheldig. Dersom innsattes kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk ikke samsvarer med juridisk kjønn, kan det etter en individuell helhetsvurdering gjøres unntak fra hovedregelen.
Med andre ord kan det foretas en skjønnsmessig vurdering hvis noen opplever seg som et annet kjønn enn det som nå heter fødselskjønn.
Andre land
I England var det en økning på 17 prosent i antall transpersoner fra mars 2021 til mars 2022, ifølge en rapport fra Justisdepartementet. Kjønnsovergang fra mann til kvinne utgjorde det store flertallet. I land som Canada og USA, hvor det som i England er nok å si «jeg identifiserer meg som kvinne», ser man også betydelige økninger. I Danmark er det foreløpig to kjente tilfeller av transkvinner med lange straffer som har skiftet kjønn under soningen, og som ville overføres til et kvinnefengsel. Men i Danmark krever Kriminalomsorgen at det juridisk kjønnsskifte må være foretatt før en eventuelt skal sone, men der skal det være en oppmykning på vei.
Ifølge en kommentar i Berlingske av journalist Dorte Toft har langt de fleste innsatte transkvinner de mannlige kjønnsorganer intakt. Ønsket om å sone blant kvinner begrunner de gjerne med risikoen for overgrep fra mannlige innsatte og at de blir sjikanert ved at mannlige fengselsbetjenter foretar nakenvisitering.
Data innhentet fra Bureau of Prisons i USA har avdekket at nesten 50 prosent av de innsatte transkvinnene er dømt for seksualforbrytelser overfor kvinner og/eller barn, sammenlignet med 11 prosent av de innsatte mennene. Berlingske forteller at 60 prosent av de innsatte selvutnevnte transkvinnene i England, som må sone i mannsfengsler, har en eller flere dommer for seksuelle overgrep.
Likevel får mange av disse transkvinnene med slike dommer sone i kvinnefengsler eller -avdelinger, selv om det i teorien heter (som i Norge) at hvis de er til fare for dem med genetisk kjønn som kvinne (det som før het kvinner), skal de forbli i mannsfengsel. Men eksemplene på en annen praksis – og konsekvenser av denne – begynner å bli mange.
Falske transkvinner
I USA ble seriemorderen Harvey Marcelin (84), som identifiserer seg som en lesbisk transkvinne som bruker navnet Marceline Harvey, i fjor arrestert for drapet på Susan Leyden (68). Leydens kropp ble funnet spredt i biter over Brooklyn-området i Cypress Hills. Det grufulle funnets nærhet til Marcelins leilighet førte til at politiet avhørte ham, ikke minst fordi han har drept to kvinner tidligere. Han er også anklaget av en 8-årig jente for voldtektsforsøk da han var 14 år. I dag soner Marcelin i et kvinnefengsel.
Ifølge Daily Mail har det i løpet av 2022 vært registrert at innsatte transkvinner over hele USA har utført voldtekt og overgrep mot kvinner. Bare i California skal 334 transkvinner ha bedt om overføring fra manns- til kvinnefengsel. Det hører med til bildet at hele 86 prosent av de kvinnelige innsatte har vært utsatt for seksualforbrytelser før de havnet i fengsel. En annen transkvinne, som soner for å ha drept fosterfaren sin, gjorde to kvinner i fengslet gravide i fjor.
I juli 2022 ble John Dixon (58) funnet skyldig i 30 seksuelle overgrep mot syv barn, to gutter og fem jenter. Den yngste av disse barna var syv år gammel. Lovbruddene ble begått i tidsrommet 1989 og 1996, da han var mann. For i 2004 begynte Dixon kjønnsskifte og tok navnet Sally Anne Dixon. I dag soner Dixon i et kvinnefengsel.
Kristoffer Johansson (28) i Sverige drepte og parterte sin eks-kjæreste i 2013 og ble dømt til 10 års fengsel. I løpet av tiden i fengselet begynt Johansson kjønnskorreksjon og tok navnet Kim Marie Johansson. Da Johansson startet prosessen ble det søkt om å sone resten av straffen i kvinnefengselet Hinseberg, som ble innvilget selv om Kriminalomsorgen i utgangspunktet ga avslag. I kvinnefengslet truet Johansson kvinnelige fengselsbetjenter, og etter løslatelsen har det vanket dagbøter for trusler mot en kvinne.
Selvsagt er det ikke alle transkvinner i fengsler som er falske monstre, men skjønnsmessige vurderinger kan lett slå feil ut og det utgjør et betydelig sikkerhetsproblem.
Sterke krefter
Som Berlingske peker på har transkvinner sterke krefter i ryggen, også ved å kunne gå til rettslige skritt hvis de nektes overføring. Men motsatt er det langt verre, for kvinner taler for døve ører hvis de ikke ønsker å sone med (angivelige) transkvinner.
Identitetspolitikken har lange fangarmer, og der trumfer følelser biologi. En må få sone som det en «føler seg som». Det er bare å spørre Europarådets torturkomité, Amnesty International, Institutt for menneskerettigheter, LGTB+-organisasjoner og en rekke politiske partier. De viser gjerne til forskning på transkvinners forhold i fengsler og faren for overgrep fra mannlige medfanger og trakassering fra ansatte. Men motsatt hører vi lite.
Det er lite forskning på kvinnelige innsatte, selv om man vet at de fleste kvinnelige innsatte tidligere har vært utsatt for incest, vold eller voldtekter og således kan være mer psykisk skadet enn menn. I blandede fengsler viser det seg også at mange av kvinnene utsettes for trakassering, seksuelle overgrep og psykisk press for å gjøre dem til elskerinne til de på toppen i fengselshierarkiet.
Det er nok en grunn til at det er få blandende fengsler, men kommer vi dit nå at det må opprettes egne avdelinger for transpersoner? Det er som man hører identitetspolitikkens godhetsposørers gisp, for i deres verden eksisterer det neppe falske transkvinner på samme måte som det ikke eksisterer falske asylsøkere.