På lørdag ettermiddag brant Rasmus Paludan sitt eget eksemplar av koranen utenfor Tyrkias ambassade i Stockholm. Paludan hadde innhentet tillatelse fra politiet til å gjennomføre demonstrasjonen, mens Tyrkia før hendelsen fant sted krevde overfor svenske myndigheter at demonstrasjonen skulle avlyses.
Kort tid før Rasmus Paludans demonstrasjon skulle skje utenfor den tyrkiske ambassaden krevde Tyrkias’ forsvarsminister Hulusi Akar at Sverige skulle stoppe den. Men demonstrasjonen kunne gjennomføres som planlagt – bak inngjerdinger og med politibeskyttelse samt livvakter.
Erdogan-dukke dinglet
Samme dag hang en gruppe kurdere opp en dukke som forestilte president Erdogan – som de også trampet på. Slik protesterte de både mot Tyrkia og svensk Nato-medlemsskap.
Lørdag kveld brant tyrkiske demonstranter det svenske flagget både i Ankara og Istanbul utenfor svenske utenriksstasjoner. Kravet var at Sverige skal plyndres og Paludan skal henges.
Nå sier Tyrkia (igjen) nei til Nato-søknaden Sverige har levert inn. Det er Fahrettin Altun, president Erdogans talsmann, som formidler Tyrkias syn på lørdagens Paludan-demonstrasjoner. Altun sier at Sverige ikke kan «gjemme seg» bak ytringsfriheten uten også å bry seg om Tyrkia. Altså skal Tyrkia ha en hånd på grunnloven i Sverige, skal vi tro Ankara.
For at et medlemskap i Nato skal bli aktuelt må Sverige ”umiddelbart agere for å forhindre provokasjoner mot Tyrkia og bekjempe dem som angriper islam”, het det videre.
Tyrkerne har blitt en maktfaktor
Statsminister Ulf Kristersson (M) sier at det er domstolen, ikke regjeringen, som avgjør om Paludans demonstrasjon er lovlig eller ei. Men utenriksminister Tobias Billström (M) tok tydelig avstand fra den grunnlovsbeskyttede demonstrasjon utenfor Tyrkias ambassade. Billström kalte Paludans demonstrasjon for en «islamofobisk provokasjon».
Hvorvidt Billström med dette utspillet mener at grunnloven i Sverige bør endres, sier han ikke noe om.
Selv kommenterer Paludan demonstrasjonen og reaksjonene slik:
Jeg har ikke noen problem med at Sverige blir med i Nato, men man skal ikke betale for det ved å fjerne ytringsfriheten. Den prisen er for høy. Det ser ut til at Erdogan kan stille alle mulige krav om at Sverige endrer sin regjeringsform.
Siste ord er langt fra sagt i denne striden. Spørsmålene er hvor langt Ankara er villig til å gå, hvilke eventuelle flere demonstrasjoner vi vil se fra begge hold, og hvorvidt Sverige vil gi etter for presset på ytringsfriheten. Det bør vekke uro i både regjeringskontorene og Riksdagen den makten Tyrkia prøver å tilrane seg over svensk innenriks- og utenrikspolitikk. Er dette et forvarsel for hva vi kan forvente oss i årene som kommer hva gjelder muslimske lands forsøk på å kneble ytringsfriheten i Vesten, slik vi så det under Muhammed-striden utløst i 2006? I så fall ligger eksempelvis et land som Tyskland dårlig an med sin svært store tyrkiske befolkning på innsiden av grensene. De er rett og slett blitt en potensiell maktfaktor overfor den styrende regjeringen.
Tyrkia har nasjonalvalg om fire måneder. Det antas at Tyrkia ved Erdogan ikke kommer til å akseptere svensk Nato-medlemskap før valget.