Kriminell for en designerjakke heter Jan Bøhlers debattinnlegg i Subjekt, der han med utgangspunkt i en fersk dom avsagt i Oslo tingrett gjør seg tanker om hvordan samfunnet kan få bukt med den tiltakende ungdomskriminaliteten.
En ung mann fra Stovner ble på fredag dømt for ran av en Moncler-jakke, som hadde kostet 16.000 kroner. Offeret ble brutalt truet med en pistol eller pistolliknende gjenstand til å gi fra seg jakka. Det må ha vært en skremmende opplevelse som har satt sine spor. I Oslo tingrett framkom det at offeret har slitt psykisk, og fått problemer med søvn og angst. Ransmannen ble dømt til sin første fengselsstraff, på åtte måneder.
Saken er på ingen måte unik. Oslo, Bergen og Kristiansand er blant byene som opplever en bølge av ran begått av mindreårige. Ranerne er ute etter kostbare eiendeler. Jan Bøhlers løsningsforslag synes dessverre bedre egnet som manus til Stovnerrevyen enn til å reelt bekjempe kriminalitet.
Sosser og pappagutter
Først vil Bøhler at innvandrerguttene heller bør se ned på «rikingene» enn å se opp til dem. For visst går det an å bygge identitet på å fastslå at andre er teite, slik folk gjorde på 60- og 70-tallet, fastslår Senterparti-politikeren.
Særlig for tøffe gutter var det om å gjøre å ikke kle seg som «pappagutter fra Vestkanten». Sånn var det da vi vokste opp på 60- og 70-tallet. Og da jeg jobbet som fritidsklubbleder i Groruddalen på 80-tallet hersket ennå mye av den samme kulturen.
Når vi snakket om klær og mote, var det om å gjøre å skille seg mest mulig fra jålebukkene i vest. Du skulle se på lang avstand at de var stolte østkant-ungdommer.
Det hadde kanskje vært en ide om Bøhler tenkte litt grundigere tilbake på ungdomstiden og gjorde noen forsøk på å finne andre forskjeller mellom datid og nåtid. Misunnelse er en universell følelse, for all del, og «oss» mot «dem» er definitivt en parallell, men hvilke andre paralleller kan Bøhler identifisere?
Var fornedring en viktig del av østkantungdommenes avstandstaken fra vestkantungdommen? Var det vanlig med grupper av østkantungdom som peilet ut yngre eller enslige vestkantgutter for å true og rane dem? Hvorfor ikke? Var det virkelig så effektivt å tenke at de var ubrukelige sosser, eller kan det handle om helt andre kulturelle forskjeller?
Se det får vi ikke vite, men Bøhler konkluderer likevel med at fokuset på pappagutter og sosser «ga stolthet og trygghet over hvem vi var. Og vi kom aldri på den tanken å dra og rane noen for å skaffe oss en jålete designerjakke».
Holdninger
Det er manglende videre resonneringsevne som mangler i Bøhlers tekst. Han evner ikke å forstå at det er stor forskjell på å stjele et statussymbol og å true, fornedre og rane noen for å tilrøve seg det samme statussymbolet. For Bøhler synes voldselementet å være helt underordnet når han skal forstå hvorfor dagens østkantungdommer ikke oppfører seg slik som østkantungdom gjorde før i tiden.
Dermed er tiltaksforslagene Bøhler bringer til torgs også preget av «det er vår skyld»-tankegang. Bøhler maner til at både influencere og besteforeldre må være mer bevisst sine egne holdninger. Da vil alt kunne bli bedre, fastslår han.
Så oppfordringen til alle som er forbilder for barn og unge, er: Vær så snill og tenk dere om når dere poserer med alskens rådyre merkeklær, sko og utstyr. Er det sånn at dere vil inspirere ungdom til å bli som dere – da må det vel handle om noe annet enn jåleri? Hjelp til å snu på trenden om hva som skal være «in».
Men også vi besteforeldre og andre som har fått bedre økonomi i øst og vest, bør tenke oss om neste gang vi kjøper presanger. Det må ikke være det dyreste merket som bidrar til mest statusjag i skolegården. Hva med noe som er like bra, til en brøkdel av prisen? Vi vil være snille og gavmilde besteforeldre, men vi har også et ansvar for å skape holdninger.
Holdninger er forøvrig noe Bøhler er ettertrykkelig opptatt av. Det er under to uker siden vi skrev om hvordan Bøhler ventet i ti år før han tok opp sosial kontroll og problemer i moskemiljøene, rett og slett fordi han mente rapporter levert av HRS ikke kunne vises til, fordi det kunne indikere at han selv hadde dårlige holdninger. Da den flerkulturell avisen Utrop påpekte nøyaktig samme problematikk (og til forveksling like tall for fenomenene) fant Bøhler det verdt å løfte på Stortingets talerstol. I saken Vær ærlig om æresvold-arbeidet, Bøhler skrev vi:
Hvorfor det skulle gå ytterligere mange år før groruddølingen, som utvilsomt kjente til både rapportene og tilstandene innenfor hjemmenes vegger i Groruddalen, løftet æresproblematikken og -volden, forklarte han selv i en debatt i 2018. Referatet av debatten ligger på Stortingets hjemmesider, og Bøhler uttalte dengang følgende (mine utheving):
Så spørsmålet om tilsyn med koranskoler, som vi tar opp i forslag nr. 2, og som har Arbeiderpartiets og SVs støtte, er noe jeg skulle ønske man tenkte videre på hvordan vi skal komme bedre i gang med, og komme videre på. Utrop, det flerkulturelle bladet, en ukeavis som jeg tror ingen mistenker for å ha feil holdninger til spørsmålene, gjorde en stor undersøkelse av moskeer i 2016 som de skrev om i flere nummer, hvor man – og forskeren som gjennomførte de undersøkelsene – konkluderte med at et viktig tiltak til gjengjeld for offentlig støtte som Stortinget og regjeringen bør gjennomføre, er tilsyn med koranskolene og med at det er forsvarlige opplegg, uten å gripe inn i det som er religionsfriheten.
Holdninger kan absolutt være viktige. De holdningene Bøhler innehar er derimot ikke av det viktige slaget, men snarere av det slaget som gjør at voldsspiralen tiltar i innvandrermiljøene. Ran av dyre merkeklær handler åpenbart ikke om farlige holdninger blant besteforeldre, men blant innvandrere. Tallenes tale er mer enn tydelig. Antallet barn som begår alvorlig volds- og mishandlingskriminalitet har eksplodert siden 2015. Bøhler vil neppe mene at besteforeldres holdninger har blitt eksplosivt mer negative i samme periode.
Yngre og flere
Voldsutøverne blir stadig yngre, og de blir også flere. Det synes å være en sammenheng mellom økt andel muslimske barn i alderskullene og utøvd voldskriminalitet. Men politiet har få andre sanksjonsmuligheter enn dialog.
Barneombudet oppsummerer: «I Norge er den kriminelle lavalderen 15 år. Det betyr at du ikke kan bli straffet av politiet og domstolen hvis du bryter loven og er yngre enn 15 år. Det betyr ikke at det er fritt frem til å gjøre noe galt før du fyller 15 – det kan fortsatt få konsekvenser for deg.»
Er du under 15 år og har gjort noe galt, kan politiet:
- etterforske saken
- innkalle deg og foreldrene dine til en bekymringssamtale
- overføre saken til barnevernet
- bli tatt med til politistasjonen
Politiet kan i noen tilfeller også ta deg med til politistasjonen eller et annet passende sted. Det kan for eksempel skje hvis du:
- forstyrrer ro og orden
- ikke gjør som politiet sier
- er veldig beruset
- Du kan bare holdes i inntil 4 timer eller til du har sovet ut rusen. Politiet skal prøve å få tak i foreldrene dine og få de til å komme.
Også har vi det siste virkemiddelet: Bli kjørt hjem
Hvis du er på et sted hvor politiet mener det er en fare for at noe galt skal skje med deg, skal de passe på at du kommer til foreldrene dine eller til barnevernet. Politiet kan også kjøre deg hjem hvis du er under 15 år og ute på egenhånd etter klokken 22.
På samme tid er SSBs oversikt over vold- og mishandlingskriminalitet utført av barn overveldende.
Mer enn 8.600 lovbrudd ble i 2019 henlagt fordi gjerningspersonen ikke var strafferettslig ansvarlig, som er 33 prosent flere enn seks år før.
Lovbrudd som anmeldes og beviselig er begått av personer under 15 år er blant de som blir avgjort som oppklart på denne måten, uten at det gis en strafferettslig reaksjon. I 2019 medførte slike lovbrudd over 4.400 siktelser mot 2.928 forskjellige barn i alderen 5-14 år. Dette er 13 prosent flere enn i året før, og hele 66 prosent flere siktelser og 52 prosent flere siktede barn under 15 år enn i 2015. Vi må da tilbake til 2010 for å finne et høyere antall barn som er registrert for å ha begått lovbrudd.
Samlet sett stod drøyt 1.100 forskjellige barn under 15 år bak mer enn 1.500 siktelser for eiendomstyveri i 2019, hvorav de aller fleste for butikktyveri. Antall tyverisiktede barn er 10 prosent flere enn året før og 32 prosent flere enn i 2013.
I alt 867 barn i aldersgruppen 5-14 år, i all hovedsak 13 og 14 åringer, ble gitt over 1 200 siktelser for vold og mishandling. Av disse var 696 for fysiske voldslovbrudd, 267 for trusler og 124 for ran og utpressing. Dermed er det i 2019 mer enn dobbelt så mange siktelser og siktede under 15 år med disse hovedlovbruddene enn i 2015. (min uthev.)
I de aller siste årene er det også i aldersgruppen 15-17 år et økende antall siktede og siktelser, da særlig i lovbruddsgruppen vold- og mishandling. I alt 950 forskjellige personer i alderen 15-17 år fikk samlet sett 1.600 siktelser for vold og mishandling i 2019. Dette er henholdsvis 39 og 54 prosent flere enn i 2016.
Vi skal knappe to måneder tilbake i tid for å finne at utviklingen ikke er et Oslo-fenomen, men et fenomen som rammer alle større byer. NRK Sørlandet beskrev utviklingen i Kristiansand og Bergen i saken Unge raner andre unge: – Sprer en enorm frykt.
I høst har antall ran begått av mindreårige eksplodert. Bare i september og oktober sto ungdom under 18 år bak åtte ran i byen.
De fleste ranene har skjedd i sentrumsnære områder.
– Utviklingen er alvorlig. Både med tanke på dem som er utsatt, men også fordi det sprer en enorm frykt blant unge, sier etterforskningsleder ved Kristiansand politistasjon, Harald Hollerud, til NRK.
Andre barn er ofrene
I praksis står samfunnet vårt uten fungerende forebyggende tiltak, uten fungerende praktiske tiltak og uten straffesanksjoner i møte med ekstrem voldskultur. For det er ekstremt når barn truer, raner, mishandler og voldtar – og disse tingene henger sammen.
Det er primært andre barn som blir ofre for denne ukulturen – barn som må leve med frykt og ofte varige ettervirkninger, og det finnes ingen reell mulighet til å fullt ut beskytte dem. Det som er helt sikkert er at det ikke vil være til hjelp at besteforeldre tillegges skyld for fornedringsran, og det vet selvsagt Bøhler også. I bunn og grunn er argumentet hans nøyaktig det samme som om han hadde argumentert for at norske jenter ikke bør gå med miniskjørt fordi det kan trigge seksuelle overgrep. Man skulle tro at vi i 2023 hadde kommet lenger enn at politikere argumenterte for billigere påkledning for å få ned antall ran.
Faktum er at samfunnet ikke er rustet til takle de voldelige barna. Det kan vi i stor grad takke politikere med «riktige holdninger» for.