NRK – med ikke mindre enn fem journalister på saken – fremstår som reinspikka propagandister når de skal formidle om hvordan enslige mindreårige asylsøkere (EMA) har det på et ikke navngitt asylmottak som også huser EMA.
Bakteppet er at Utlendingsdirektoratet (UDI) og Statsforvalteren i Oslo og Viken, som for tiden er KrFs Valgerd Svarstad Haugland, hver for seg og med i underkant av to måneders mellom, har ført tilsyn med dette asylmottaket, drevet av Link AS. Men mens UDI i oktober ikke fant noe å utsette på omsorgen for EMA-ene, så kom Statsforvalteren til totalt motsatt konklusjon i desember.
«Redde ungar»
Det heter i innledningen hos NRK:
Truande oppførsel frå tilsette, dytting og redde ungar. Eit varsel frå Statsforvaltaren førte til melding til politiet før tilsynsrapporten er ferdigskriven.
Jeg virkelig skvatt av denne innledningen. Hvor grusom går det an å være? EMA er en mye diskutert gruppe, ikke minst fordi mange av disse kan være tvunget til å dra ut på en reise over halve kloden for å være et anker for resten av familien, mens andre kan være sluppet løs i den store verden fordi foreldrene satser på at de får et bedre liv enn det hva utsiktene er i hjemlandet. Andre igjen kan være offer for krig og nød, kanskje har de mistet foreldrene, selv om de fleste studier tilsier at få EMA har slike erfaringer og at de faktisk har familie i hjemlandet som kan være omsorgspersoner. Men det liker man jo ikke å snakke om. Gjennomgangstonen i mainstream media og blant innvandringsliberale er at det er svært synd på alle EMA.
Når NRK skal gni inn hvor synd det er på EMA-ene, så benytter de konsekvent begrepet barn eller unger. EMA på denne avdelingen er fra 15 til og med 17 år (vi kan jo minne om at EMA under denne alderen er barnevernets ansvar), noe NRK selv påpeker, men de «unnskylder» begrepsbruken med at Statsforvalteren omtaler dem som «barn».
La oss så bare minne om at alle som har hatt ungdommer i hus i denne alderen, vet at det er alt annet enn lett. Men åpenbart gjelder andre regler for EMA.
Alvorlig
La oss ta det som førte til NRKs overskrift og ingress, nemlig hendelsen som er politianmeldt før tilsynsrapporten er ferdigskrevet.
Denne hendelsen, bekreftet av flere av EMA-ene som var tilstede ifølge NRK, var at mottakslederen «tok tak i eitt barn», «halde fast og rista barnet medan han snakka med sint og høy stemme». Statsforvalteren anså dette som så alvorlig at de sendte brev til UDI, som igjen fulgte opp med å politianmelde at «det ble fysisk tatt tak i eitt barn».
– Mottakstilsette har ikkje mandat til å gjere noko som helst fysisk mot bebuarar på mottak, sier Gro Anna Persheim, fagsjef for mottak og retur i UDI til NRK (uthevet av NRK).
Det heter også at mottakslederen har bekreftet denne episoden i en videosamtale med Statsforvalteren. Men det som dempes ned er forklaringen til mottakslederen (som NRK har lagt i en fold ut mappe).
Her forteller mottaksleder at det var på en ukedag rundt klokka 14 da mange av de andre guttene var kommet hjem fra skolen. Men den aktuelle gutten hadde ikke vært på skolen denne dagen heller. Som mottaksleder ønsket han en ny samtale med denne gutten om skoleplikt og hvilken sentral forventning det er med skolegang for å leve i Norge.
Mottaksleder og gutten møttes i korridoren, hvorpå han hilste på gutten og spurte om de kunne ta en samtale. Gutten skal ha oppfattet budskapet, men valgte demonstrativt å se en annen vei og fortsatte å gå rett frem for å passere mottaksleder. Mottakslederen blokkerte veien.
Eg la hendene på skuldra hans og snakka med utestemme at eg skulle snakke med han. Han gjorde på nytt forsøk på å vri seg unna, og eg la ei hand på kvar side av hovudet hans, snudde ansiktet mot meg og sa med utestemme at han skulle sjå på meg. Han vrei seg fri frå dette. Vi stod litt ovanfor kvarandre og eg snakka høgt til han at dette var veldig dumt. At eg skulle snakke med han etc.
Situasjonen løyste seg opp og varte kanskje totalt eit minutt. Han fortsette til felles opphaldsrom, og eg gjekk til overlaupsrommet.
Mange av gutane som stod rundt kunne nok oppleve dette som veldig konfronterande, og eg ser i etterkant at det burde vore handtert annleis. Eg nektar for på det sterkaste at guten blei halden og rista.
Hvis det mottakslederen gjengivelse av situasjonen er riktig, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg burde vært politianmeldt mange ganger. Prøv selv å få en 15-17-årig gutt med skolevegring opp og avgårde på skolen. Lykke til!
Tror noen at en slik situasjon blir bedre med en gjeng unge gutter, dertil uten foreldre (her) og fra en annen kultur? Og ikke uvanlig fra en patriarkalsk kultur – som vi jo har en del kjennetegn på.
Men NRK maler på, og det på en slik måte at en indirekte forstår både hvorfor ungdomskriminaliteten øker og hva mye av problemene i skolen handler om.
Tar alt for god fisk
Det heter at «barna skal ha gitt uttrykk for at dei ikkje opplevde seg trygge på mottaket», og at «fleire av barna skal ha fortalt Statsforvaltaren at dei ikkje har vaksne å snakke med når dei føler seg redde, triste og lei seg». Det er altså en fryktkultur på mottaket EMA-ene skildrer, om vi skal tro Statsforvalteren og NRK. Det får meg til å lure på hva disse unge guttene egentlig har flyktet fra? Det er verre på mottaket enn i hjemlandet og selve reisen?
I tillegg blander NRK inn en klage fra en beboer på den ordinære avdelingen, der en (voksen) asylsøker hevder «truande kommentarar og maktmisbruk frå mottaksleiar». Daglig leder i Link AS, Morten Jørgensen, påpeker at hverdagen i et asylmottak kan være krevende og at det som oftest er mottakslederen som må ta seg av de mest utfordrende sakene i kontakt med beboerne. At noen vil oppleve seg irettesatt og dertil smøre litt tykt på for å få sympatien på sin side, bør vel ikke overraske noen. Utenom NRK kanskje.
Da UDI utførte tilsynet kort tid før Statsforvalteren fant de altså ikke noe som tydet på dårlig omsorg for EMA, faktisk tvert om. Nå mener UDI det kan handle om at EMA-ene de snakket med ikke var helt ærlige med dem – kanskje fordi de er redd for at kritikk skal påvirke asylsøknadsbehandlingen. Den tror jeg ikke engang UDI tror på. For skulle det påvirke søknadsbehandlingen, så er vel sannsynligheten større for at det ville gå i EMAs favør. Likevel vil UDI gjennomgå sine kontrollrutiner. Sikkert smart, ellers ville NRK og andre medier hatt stoff for uker, måneder og år.
NRK nevner også i en bisetning at Link AS’ leder har stilt spørsmål ved metoden Statsforvalteren har brukt under tilsynet, uten at vi får vite så mye mer om det. De fleste av EMA-ene kommer fra en kultur med en oppvekst der ingen snakker med dem om følelser, om de så er redd, trist eller lei seg. Det er denne fryktkulturen de kjenner, som er en del av den såkalte æreskulturen. Tror Statsforvalteren og NRK at disse guttene plutselig blir redde for å bli snakket hardt til når de er trygt på plass i Norge? Vi kan antakelig slå fast at Statsforvalteren med sitt tilsyn har stilt mer enn ett ledende spørsmål.
At fem (kvinnelige) journalister i det tungt skattefinansierte NRK ikke klarer bedre enn dette, er en skam.