Det er hele 17 år siden den verdensomspennende Muhammed-krisen seilte opp i 2006. Akkurat nå oppleves det som om krisen kun er et par år gammel. Den er kommet så nær grunnet en dansksvensk mann, Rasmus Paludan, som har gjort det til sin signatur å brenne koraner i særlig Sveriges gettoer. Krisen fra 2006 er kommet så nær fordi den har mange av de samme elementene i seg som karikaturkrisen i 2006 utløst av danske avistegnere, men som først skjøt fart da imamdelegasjon fra Danmark dro til Midtøsten med sine løgner om hva som faktisk hadde blitt tegnet.
Frykten overstyrer fornuften
Vi husker det godt: Statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre løp fra studio til studio med følgende budskap: Ja, vi har ytringsfrihet, men ikke alle ytringer er like kloke. Ja, vi har ytringsfrihet, men vi har ikke trykkeplikt.
Det var angsten for terrorangrep mot norske mål, ikke minst våre oljeplattformer, som fikk de to herrene til å gå i fryktmodus og kaste vrak på nettopp ytringsfriheten.
Vi ser det samme i Sverige nå: statsminister Ulf Kristersson (M) er tydeligvis i fryktmodus han også. På Twitter sist søndag uttrykker han seg på en måte som vekker minner om Stoltenberg og Støre ala 2006:
Ytringsfrihet er en grunnleggende del av demokratiet. Men det som er lov er ikke nødvendigvis hensiktsmessig. Å brenne bøker som er hellige for mange er en dypt respektløs handling. Jeg vil uttrykke min sympati for alle muslimer som er fornærmet over det som har skjedd i Stockholm i dag.
At Kristersson her unnskylder ytringsfriheten, er ikke til å misforstå. Kristerssons misjon er den samme som våre toppolitikere for 17 år siden: Å prøve å redde ansiktet til Sverige i OIC-land (islamske stater), og samtidig prøve å forebygge angrep på svensk territorium.
SDs Jimmie Åkesson er på sin side ikke fornøyd med opptredenen til Kristersson. Åkesson sier han forstår at meningen bak uttalelsene er et forsøk på å rette opp det skakkjørte forholdet til Erdogan (altså Tyrkias nei til svensk Natomedlemskap grunnet siste tids hendelser, inkludert kurdere som harselerte med en dukke av Erdogan i Stockholm), «men det finnes en grense for hvordan en regjering bør uttrykke seg, ikke minst ettersom Sverige har en innenlands islamist-trussel som ikke kan undervurderes». Like fullt vil Åkesson «ta opp dette utspillet med statsministeren og meddele hvordan jeg og Sverigedemokraterna ser på denne type unnfallenhet overfor islamistiske krefter, i og utenfor Sverige».
Erobrings-islam viser sitt sanne ansikt
Situasjonen oppleves for mange av oss som fullstendig absurd. Muslimske fundamentalister og statsledere tror åpenbart at de kan sette seg over nasjonalt lovverk på den andre siden av kloden og på et annet kontinent. Men dette er ikke absurd i deres øyner. Det er maktislam, erobringsislam, imperialistisk islam som viser sitt ansikt: Et islam som vil at en hel verden skal underkaste seg de islamske dogmene. For disse kreftene er dette absolutt logisk, da islam og sharia i deres optikk skal legges som et slør over hele kloden. Det er islams mål i sin kjerne.
På tirsdag var protestene så heftige utenfor den svenske ambassaden i Ankara at ambassaden så seg nødt til å stenge dørene for publikum. Vold virker, med andre ord.
I Lahore, Pakistans nest største by, protesteres det også i gatene. «Sverige burde skamme seg», lød ett av slagordene. Flere partier i landet oppildner til folkelige protester. Statsministeren, Shabaz, har også tydd til Twitter, der han sier: «Ytringsfrihetens drakt kan ikke brukes for å såre følelsene til 1,5 milliarder muslimer over hele verden, det er uakseptabelt.»
Nøyaktig den samme vrien som muslimske ledere brukte i 2006: «Alle» muslimer over hele verden er under angrep grunnet at den vestlige ytringsfriheten tillater ramsalt kritikk/harselas av islam. Og igjen handler det om «sårede følelser», som om muslimer verden over er skjøre persilleblad.
I den afghanske byen Khost har også folk tatt til gatene og krevd «død over den svenske regjeringen». Godt innpakkede kvinner protesterer og brenner plakater i Gaza, men i Indonesia har regjeringen kalt den svenske ambassadøren inn på teppet.
Som et motsvar ville den nederlandske politikeren, Edwin Wagensveld, brenne en koran utenfor det nederlandske parlamentet. Han fikk ikke tillatelse av politiet med henvisning til sikkerhetsrisiko ved å sette fyr på «ting». Da tok han og rev ut flere sider av koranen og trampet på dem. Dermed har Tyrkia gitt den nederlandske ambassadøren i Ankara beskjed om at man forventer at Nederland setter inn tiltak for å hindre liknende aksjoner.
Ny aksjoner fra Paludan?
Kan en ny liten gnist til – bokstavelig talt – fra Paludan utløse en enda større internasjonal krise, som vil få EU til å gripe inn realpolitisk med lovreguleringer mot «religiøst hat», som er den foretrukne betegnelsen fra EUs ansikt utad?
Jeg ville dessverre ikke bli forundret om så skjer. Maktislam vinner frem med sitt dinosauriske antidemokratiske ansikt. Men da er vi som kontinent virkelig i full fart ned i et mørke som vil være svært vanskelig å komme seg opp og ut av. Husk ikke minst dette, som en norskfødt ung kvinne med muslimske pakistanske foreldre sa til oss for mangfoldige år siden: Gir du lillefingeren til slike krefter, griper de fort hele hånden din og kapper den av.
Vi ser det også som en mulighet at svenske myndigheter finner en eller annen måte å stoppe ny koranbrenning på svensk jord. Det kan gjøres ved henvisning til eksempelvis fare for at menneskeliv kan gå tapt ved at politiet ikke vil klare å ha kontroll over en potensielt voldelig masse som vil demonstrere. Altså ikke ved å peke på innskrenkning av ytringsfriheten.
Da har like fullt Muhammeds soldater i vår tid vunnet en soleklar seier over nettopp ytringsfriheten.
Se eksempelvis Expressen