Eksmuslimen Mustafa Sayegh er styreleder i den danske Foreningen Frafalden og bokaktuell med boken FRI. Han er sterkt engasjert i å skape fellesskap og nettverk for nettopp frafalne muslimer i Danmark, og i tillegg til organisisasjons- og forfattervirksomhet holder Sayegh også foredrag og skriver debattinnlegg, som eksempelvis et dagsaktuelt innlegg i avisen Information: Det er ikke mediernes skyld, at der mangler muslimer i debatten. Det skyldes social kontrol.
At den sosiale kontrollen er like sterk i de muslimske miljøene i Danmark som i Norge levnes liten tvil når Sayegh oppsummerer hva han har opplevd de siste dagene. Kontrollen strekker seg langt over landegrensene og helt tilbake til opprinnelseslandet Libanon.
Papirfly helt til Libanon
Sayegh skriver følgende på sin Facebook-side:
Nå har nyheten nådd Libanon, hvor jeg har røttene mine. Hele dagen i dag har jeg blitt bombardert med meldinger i innboksen fra fremmede i Libanon. Men også familiemedlemmer/slektninger som jeg ikke har noe forhold til har skrevet.
Flere steder kan jeg lese om den «familiekjærligheten» man kan forvente. Og husk, jeg har ikke engang laget den aktuelle videoen ennå.
Det som skjer her er en del av den sosiale kontrollen som mange muslimer her i Danmark kjenner til (men sannsynligvis ikke ønsker å erkjenne).
For selv om jeg er knekkende likeglad, og videoen kommer selvfølgelig, ja, så betyr ikke det at mine foreldre eller familie som bor her er likeglade. Tvert imot er de svært opptatt av å opprettholde sin islamske status.
Det er nettopp dette som er kjennetegnet ved den sosiale kontrollen, og kjennetegnet på hvorfor den er så effektiv. Det er ikke Sayegh alene som utsettes for hat og hets, det ligger en samtidig innebygget sosial forventning om at hans nærmeste familie må ta avstand fra hans holdninger og fra hele ham.
Ødelagt islamsk status
Bærebjelken i den sosiale kontrollen er å opprettholde en form for islamsk status, fastslår Sayegh, og han gir talende eksempler på hvordan han selv ødela sin egen islamske status da han la religionen vekk. Han skriver at frafallet kommer med dårlige følelser for hva familien hans blir utsatt for fordi han har tatt sitt eget valg, men at ansvaret for represalier mot familien ikke hviler på ham, men på det islamske miljøet.
Den statusen ble ødelagt i det øyeblikket jeg tok avstand fra islam offentlig.
Eller da jeg skrev et innlegg om at min danske kjæreste ikke konverterte til islam.
Eller da jeg skrev et innlegg om at min fremtidige sønn ikke skulle omskjæres.
Eller de utallige innleggene jeg har skrevet hvor jeg kritiserer islams menneskesyn.
Selvfølgelig er det ikke hyggelig for meg å vite at bare fordi jeg ikke ønsker å underkaste meg Allah, vil mine foreldre eller søsken bli utsatt for ydmykelse, trusler eller represalier fra andre muslimer og familiemedlemmer.
Men ærlig talt. Jeg kan ikke gi etter for det. Jeg gjør ingenting galt i å ikke underkaste meg Allah.
Hvis jeg skulle gitt etter, ville jeg gitt etter for presset fra de toskene. Og det gjør meg ikke glad. Jeg har allerede prøvd det mesteparten av livet.
Så kan man på samme tid undre seg over hvorfor det må en eksmuslim til for å påpeke det åpenbare: Problemet er ikke at Sayegh bruker ytringsfriheten, problemet er et miljø som går berserk med dårlig tilskjulte drapstrusler. Det bør være en tankevekker for enhver som fremmer påstanden om at Paludans koranbrenning er et problem, mens de lukker øynene for reaksjonene som er så hinsides at det burde vekke utstrakt forferdelse for ethvert menneske som kaster blikket på kalenderen og ser tallet 2023.
Husk at dette bare er fra utlandet. Tenk så på presset du møter fra muslimer som bor her.
De kan stikke sin Allah og sin profet opp der solen ikke skinner. Jeg bor i Danmark, og her setter jeg pris på og elsker frihetene og rettighetene som finnes. Hvis du ikke synes disse frihetene er spesielt kule, så dra til et av de mange muslimske landene hvor det er dødsstraff for frafall og blasfemi. Og ha det gøy der.
PS: Elsker at min lille lettleste bok sammenlignes med Koranen.
Kall meg profeten Musse, avslutter Sayegh.
Til innlegget har eksmuslimen lagt ut skjermdumper av noen av reaksjonene han fikk.
Så kan vi minne om at Sayegh fortsatt ikke har publisert noen video, den er foreløpig knapt på planleggingsstadiet. Det er om ikke annet interessant å vite at vi lever i en tid der «islamofobi» og «institusjonalisert rasisme» er blitt integrerte ord både i dagligtale og politikk, samtidig som ordene «koran» og «papirfly» i samme setning utløser dødstrusler fra de samme påstått undertrykte.
Sayegh sier det dog godt nok:
Hvorfor skal koranen brennes?
Eh, jeg kan faktisk komme med mange forslag til hvorfor den faktisk bør brennes, makuleres, lages til papirfly eller origami.
Det skal jeg snart lage en video om, hvor jeg også skal demonstrere hvordan man kan kvitte seg med en koran i disse miljøbevisste tider.
Men jeg må skaffe meg en koran først. Det er tross alt mange år siden jeg har hatt en slik hatmanual liggende hjemme hos meg.
Hovedillustrasjon: Mustafa Sayegh/Facebook (med tillatelse)