Sosialdemokratene i Sverige har samarbeidet, eller kanskje rettere sagt; etablert politisk flertall de siste årene med partier som de lokket over fra borgerlig side – men det var selvsagt helt uproblematisk for Socialdemokraterna. Samme samarbeid ser vi både i Sverige og Norge med sosialdemokratenes tilknytning til LO. Men dette skaper sjelden eller aldri noen debatt, ei heller at en avis som norske Klassekampen har partiet Rødt som største aksjonær – og det samtidig som Klassekampen titt og ofte bruker representanter fra Rødt som kilde. For øvrig gikk ikke Rødts Kristján Mímir Kristjánsson av som nestleder i Klassekampens styre før i begynnelsen av november i fjor.
Så det kan virke som om den politiske venstresiden kan knytte bånd og samarbeide med hvem de måtte ønske, i tillegg til at de blander seg opp i – og krever – at andre skal bryte bånd de ikke liker.
Nå krever S-leder Magdalena Andersson at regjeringspartiet Moderaterne bryter båndene til Sverigedemokraterna (SD).
Samrøre som «skader»
I ettermiddag har statsminister og M-leder Ulf Kristersson invitert alle partilederne for riksdagspartiene til et møte for å informere om Nato-prosessen, eller Nato-krisen som Göteborg-Posten (GP) omtaler det.
På møtet vil Andersson kreve at regjeringen kutter båndene til SD, sier kilder til Gøteborg-Posten, da sosialdemokratene mener at «samrøret mellom partene skader Nato-prosessen».
Bakgrunnen er at SD-leder Jimmie Åkesson har kalt Tyrkias president Recep Erdogan for en «islamistisk diktator» og både Åkesson og lederen av Riksdagens justiskomité, Richard Jomshof (SD), har gitt uttrykk for at regjeringen kryper for Tyrkia. I tillegg har Jomshofs oppfordring om flere koranbrenninger fått flere muslimske ledere til å oppfordre til boikott av svenske varer og selskaper. Hørt om noe lignende før?
Utvilsomt har tonen mellom Sverige og Tyrkia – og andre muslimske land – hardnet til. Da hjalp det ikke med dukken av Erdogan som kurdere hengte opp utenfor rådhuset i Stockholm og Rasmus Paludans koranbrenning utenfor Tyrkias ambassade.
Tilbake sitter svenske politikere som skremte høns, mens revene fininnstiller siktet. Hvilket samrøre er det som virkelig «skader»?
Pekes på Kristersson
På en pressekonferanse forrige uke hevdet Kristersson at sikkerhetssituasjonen i Sverige står i den alvorligste situasjonen siden 2.verdenskrig.
– Ingen andre spørsmål er viktigere for Sveriges nasjonale sikkerhet enn at vi kan gå med i Nato sammen med Finland, sa han.
I forkant av dagens møte har GP snakket med en rekke politikere fra opposisjonen. Ifølge avisen er flere irritert over hvordan statsministeren så langt har håndtert situasjonen, noen hevder også at han har forverret den. For eksempel nevnes at Kristersson advarte om at konsekvensene kunne bli en oppfordring til boikott av svenske varer – som rett etterpå ble en realitet. Vel, man skal ha fulgt lite med på Muhammed-kristen utløst i Danmark i 2006 om man tror at en slik oppfording ikke ville kommet om Kristersson ikke hadde «minnet dem på» dette kortet. Midtøsten gikk jo som kjent til full boikott av Danmark i 2006.
Det blir også pekt på at Kristersson fremover må veie sine ord på gullvekt for ikke å eskalere krisen. Med andre ord: det er bare å gjøre som mange gjorde under Muhammed-krisen: la muslimene kontrollere ytringsfriheten ved trusler og eventuell påfølgende vold.
Bøyes det av igjen?
Det er for øvrig ikke første gang sosialdemokratene i Sverige forlanger at Moderaterna tar avstand fra SD. Det samme gjorde de for litt over en uke siden.
Det var da Richard Jomshof svarte med at han ikke var av den formening at man skal brenne koranen, men at det er «noe man kan gjøre og blir de opprørte så kan en brenne 100 til». Jomshofs håp er antakelig at de som lar seg opprøre på ett eller annet tidspunkt blir ferdigkrenket. Det er nok en smule optimistisk, og bedre blir det selvsagt ikke av feige politikere som gang på gang bøyer av for muslimske krav.
Andersson og S kan tro så mye de vil på at Erdogan og andre muslimske ledere blir «mildere stemt» av at Moderaterna bryter med SD, men erfaringsmessig er det ikke slik det fungerer. Det kommer bare nye krav, og typisk krav som er umulig å gjennomføre uten at vestlige ledere ydmykes.
Tiden er nok heller moden for at Nato vurderer Tyrkias medlemskap. Men det er vel her som det er med det forskjønnede såkalte flerkulturelle samfunnet: noen tar bare ikke innover seg at kulturforskjellene kan være en uoverstigelig kløft.