Krigen i Ukraina har ført til et skarpt fokus på det tyske forsvaret, og det er tydelig for alle at der er det kaotiske tilstander. Både Europa og USA har ventet utålmodig på tillatelse til å sende avanserte tyskproduserte Leopard-tanks til Ukraina, melder Berlingske.
Ja, kanskje til og med Tyskland kunne klart å sende disse stridsvognene selv, men tyskerne lider åpenbart av beslutningsvegring.
På fredag skal den amerikanske og tyske forsvarsministeren være verter for en av de mange møtene om en samlet reaksjon på Ukraina-krigen. Møtet skal finne sted på en amerikansk militærbase vest i Tyskland. Her er det forventet at den tyske regjeringen endelig skal gi klarsignal til at i alle fall de europeiske land kan sende de ettertraktede stridsvognene.
Midt i denne situasjonen melder altså Christine Lambrecht (57) at hun ikke lengre vil være forsvarsminister – fordi medier har hatt så mye negativ fokus på henne som person. Mediefokuset er ikke det minste rart, det har hun greid utmerket godt selv ved uprofesjonell atferd.
Skandaler
Under Christine Lambrecht ledelse har fokuset på forsvaret vært preget av Tysklands militære utilstrekkelighet og store mangler av materielle våpen, der det er blitt klart at Lambrecht neppe er den riktige til å stå i spissen for Forsvaret.
Mange sperret øynene opp da hun tok med seg sin voksne sønn i helikopteret på jobboppdrag til Schleswig-Holstein, der han la ut et bilde av flyturen på nett, og slike historier har det vært flere av. Men da den nå avtroppende forsvarsministeren la ut en egenprodusert mystisk «nyttårstale» på internett, der opptaket på gaten nærmest ble overdøvet av støy fra vind og lyden av raketter, men hvor man likevel kunne høre at ministeren «takket» for at krigen «midt i Europa» hadde gjort det mulig for henne å møte mange interessante og spennende mennesker, fikk de fleste nok.
Lambrecht avgang som minister er det nok ikke mange som har så mye imot, men det gir hennes sosialistiske partikollega og kansler Olof Scholz (SPD) et nytt (selvskapt) dilemma.
For Scholz gjorde i valgkampen et stort poeng av at en regjering ledet av han skulle ha like mange kvinnelige som mannlige statsråder. Nå får han dette kjønnsidiotiet midt i fleisen. Da Scholz-regjeringen tiltrådte i 2021 var ikke forsvarsministeren tiltenkt noen fremtredende rolle, og Lambrecht hadde ingen særlige kvalifikasjoner til en slik post. Ingen hevet på et øyebryn over at kjønn trumfet kvalifikasjoner.
Før nå.
Kvalifikasjoner!
For hvilken tysk forsvarsminister skal nå være del av vertskapet på det viktige møtet fredag? Skal den tyske kansleren bli ydmyket overfor alle de forsvarsministrene som skal delta, men selv stille med noen som knapt vet hva det handler om, eller kanskje uten forsvarsminister? Og hvor står Tyskland i spørsmålet om å bistå Ukraina? Hvem har kvalifikasjoner til å lede an i dette spørsmålet for regjeringen?
Den tidligere forsvarssjefen Hans-Peter von Kirchbach kommer med klar tale: Forsvarsministerens etterfølger må være en politisk tungvekter. Det som er uten betydning, er kjønnet», sier han til Zeit Online.
CDU-leder Friedrich Merz har erklært at kansleren nå må finne en forsvarsminister som er «voksen til oppgaven», men han har kanskje glemt Ursula von der Leyen. Hun var Tysklands forsvarsminister i perioden 2013-2019 og den første kvinnelige. Men hun var involvert i en rekke skandaler, og hun kom raskt på kollisjonskurs med det militæret hun ledet. Som kjent kvalifiserte jo det til å bli president i EU.
Scholz har mildt sagt dårlig tid, og denne gangen har ikke Tyskland råd til å feile.
En rekke poster i regjeringer rundt om i verden er blitt karriereveier som krever minimalt med kunnskaper. Det viktigste er kanskje å ha snakketøyet i orden, da kan en bekle de fleste poster. Akkurat det erfarer vi jo daglig også i Norge.
Og hvem er forsvarsminister i Norge? Vi er nok en del som må google.
Imens raser krigen i Ukraina, og ingen vet hva Putin kan finne på. Vi er nok en del som føler på en viss usikkerhet.