Enhetsleder i oppholdsavdelingen i UDI, Hind Dakhil, forklarer til E24 bakgrunnen for at de brukte lang tid på å behandle søknader om arbeidstillatelse fra personer utenfor EØS. I fjor sommer fikk UDI massiv kritikk for treg saksbehandling, men det viser seg at det var gode grunner til at tyrkiske «kokker» og iranske «forretningsmenn» måtte vente lenge før de fikk svar.
I fjor vår begynte UDI å motta unormalt mange søknader fra noen få enkeltland. Søknadene hadde noen fellestrekk: De kom fra personer som hevdet å ha utdannelse og fagkunnskap innenfor de samme yrkene.
– Da gikk alarmen hos oss, sier Dakhil til E24.
Ambassaden i Ankara
Det var stort behov for arbeidskraft i restaurantbransjen da restaurantene igjen kunne åpne etter koronarestriksjoner som rammet bransjen hardt, og det er helt ordinært at utenlandske arbeidere søker seg til Norge når det er gode muligheter for å få jobb. Men plutselig dukket det opp et så stort antall tilsynelatende velutdannede tyrkiske kokker at UDI reagerte. Søknadene var vedlagt vitnemål fra ulike kokkeskoler, men felles for søkerne var at de alle framsto å være svært godt skolert, og jobber i Norge ventet på dem.
Dakhil forteller til E24 at de til slutt sendte søknadsbunker til ambassaden i Ankara, slik at det kunne foretas sjekk av vitnemålene. Det viste seg at dokumentforfalskningen var omfattende. Noen hadde forfalsket dokumenter signert faktisk eksisterende læresteder, mens andre dokumenter var vitnemål fra utdanningsinstitusjoner som ikke eksisterer.
Stikkprøvekontroller av 20 søknader avdekket falske dokumenter i 11 av dem, ifølge UDI, skriver E24.
For å avdekke hvorvidt det var flere forfalskede arbeidssøknader enn de tyrkiske, gikk UDI i gang med å se på søkertall fra ulike land. De mistenkte at endring i søkertall kunne indikere at liknende problematikk var på ferde også i andre land utenfor EØS, og den mistanken viste seg å stemme.
Tyrkia, India, Iran og Kosovo
Variabelen økt antall søknader og oppgitte identiske yrkeskvalifikasjoner fra samme land viste seg å avdekke noen mønstre. E24 oppsummerer de tre landene som pekte seg ut i tillegg til Tyrkia:
- Angivelige bilmekanikere fra India benyttet falske fagbrev og vitnemål i søknaden.
- Selvstendig næringsdrivende fra Iran som la frem falske vitnemål og fabrikkerte forretningsplaner.
- De siste eksemplene kommer fra Kosovo, og stammer fra de siste månedene.
Dakhil opplyser videre til E24 at undersøkelsene ikke har kunnet vise noe mønster her i Norge, hverken geografisk eller knyttet til arbeidsgivere. I og med at de ikke ser noe slikt mønster har de heller ikke grunnlag for å anta at arbeidsgivere i Norge har vært delaktige i virksomheten.
Ifølge UDI er det heller ingen mistanke om at det er agenter eller bakmenn som har tilrettelagt bruken av falske dokumenter. UDI har heller ingen grunn til å tro at det er mange som har fått innvilget søknaden med bakgrunn i falske papirer.
– Vi har ikke mistanke om at det er mange, men hvis dette oppdages i ettertid risikerer vedkommende å bli utvist, sier Dakhil.
På dette punktet framstår Dakhils antakelser relativt naive. Dersom man har funnet at halvparten av alle utenlandske arbeidere fra gitte land viser seg å ha falske dokumenter ved kontroll, er det ikke urimelig å anta at man i realiteten sitter med toppen av isfjellet. Ei heller er det betryggende at «de risikerer å bli utvist». Utvisning må være en selvfølge for enhver som gir falske opplysninger for å ta seg til Norge – arbeid eller ei. Det de foretar seg er ikke bare villedende, det er straffbart.