Sist fredag slapp doktoravhandlingen til Egyptson gjennom nåløyet – tross motstand, ikke minst fra islamister og kirkelig hold. Doktoravhandlingen «Global politisk islam? Muslimska brödraskapet & Islamiska förbundet i Sverige«, er på over 700 sider, tettpakket med dokumentasjon på hvordan Brorskapet systematisk har infiltrert svenske institusjoner, politiske partier, den svenske kirken og skoler gjennom 25 år, med mål om å etablere muslimske enklaver der sharia råder.
Da Egyptson forsvarte doktoravhandlingen 10. februar var det med sikkerhetsopplegg og hele 250 publikummere. Politiet var nemlig informert om at utpekte Brorskaps-tilhengere ville protestere mot avhandlingen under fremleggelsen av funnene. Det sier noe om sprengstoffet han skulle presentere. Avhandlingen har blitt omtalt i alle store medier de siste dagene.
Påvirkning gjennom deltakelse og samarbeid
Egyptson er født i Egypt i en koptisk kristen familie i Kairo. I hjemlandet studerte han Midtøstens og Egypts historie, og etter at han kom til Sverige i 1990 rettet han blikket mot språk og religionsvitenskap ved universitetene i Lund og Uppsala. Avhandlingen han nå har levert er basert på 20 års arbeid.
Det er særlig Sveriges Muslimska Råd (SMR) og Islamiska Förbundet i Sverige (IFiS) som står bak infiltrasjonen, som kunne skje gjennom hvite løgner og vår uvitenhet om islam og Brorskapets strategi. Egyptson mener å kunne datere utformingen av strategien til 1995. I stedet for jihad – og en holdning av fiendtlighet til vertslandene – ville muslimene nå systematisk gjøre bruk av den gradvise «middelveien» (wasatiyyah). Europa ble definert som dar al-‘Ahd (avtalens bosted). Muslimers eksistens og levekår i Europa ville dermed ikke lenger bli definert som fiendtlige motsetninger. I stedet skulle Brorskap-muslimer ha som mål å styrke sine egne gjennom deltakelse og samarbeid.
Den nye strategien for Europa ble utformet først av Fayçal Mawlawi og senere stadfestet av Brorskapets mangeårige ideologiske leder, Yusuf al-Qaradawi (d. 2022). Mawlawi var leder for Brorskaps-partiet i Libanon og en viktig skikkelse i etableringen av Brorskapet i Europa. I boken De juridiske grunnlagene for forholdet mellom muslimer og ikke-muslimer (1987) slo han fast at muslimer i Europa ville bo der som i et «traktatland». Brorskapet ville dermed slutte å bruke den klassiske terminologien som deler verden inn i krigens hus (Europa) eller fredens hus (der islam har makten).
Oppgaven til «muslimene» er i stedet en annen: å forsvare sin identitet ved bli anerkjent som en religiøs minoritet og få lovlig mulighet til å etablere sine egne juridiske og religiøse institusjoner. De skulle bruke fredelige og politiske midler og gjennom press strebe mot å etablere en «muslimsk» enklave, i fredelig sameksistens med majoritetssamfunnet. Det betyr at de må begynne å delta i det politiske liv og definere seg selv som pressgrupper som samarbeider med de innfødte i de politiske partiene og andre offentlige organer.
Hypersensitivt
Dokumentasjonen Egyptson leverer er overveldende. Og det er hypersensitivt, fordi det han viser er det etablissementet, ikke minst den svenske kirken, vil avskrive som ren konspirasjon. Ikke minst de politiske partiene i Sverige, som Centerpartiet, Miljøpartiet, Sosialdemokraterna og Moderaterna – alle infiltrert av Brorskapet – har slukt budskapet om at Brorskapet er en apolitisk gruppe som kun driver med sosialt arbeid og ønsker å hjelpe muslimer til leve et fullverdig liv i landet, med en trygg og ufarlig islamsk identitet, hvilket Egyptson beskriver som taqiyya, altså løgn for å fremme egen makt.
Egyptson er mer enn modig. Han har levert et arbeid det står svært stor respekt av og som setter ham i en sikkerhetsmessig sårbar posisjon. Han serverer politisk ledelse et vell av muligheter til å handle realpolitisk, ikke minst ved å ta tak i det økonomiske aspektet. Egyptson viser nemlig at flere hundre millioner offentlige kroner går til Brorskapets mange filialer i Sverige. Men tør Kristersson-regjeringen løfte en finger? Kreftene som vil gjøre motstand er massive – og de er på innsiden av partipolitikken både på blå og rød side.
I Norge er Brorskapets bastion Det islamske forbundet (Dif) i Oslo, med tilhørende filialer i andre byer, som Drammen, Alta, Tønsberg, Sandefjord og Larvik. Rabitamoskeen til Dif i Oslo skal dessuten få et nytt prangende bygg i sentrum av hovedstaden, tross at Plan- og bygningsetaten sa nei. Klarsignal ordnet Byrådets politikere. Som kjent er ikke minst Ap i Oslo behørig representert med islamske profiler. Hva disse og andre islamske profiler i Bystyret eventuelt gjorde for å trekke i trådene for giga-moské i Carlmeyers gate er ukjent terreng.
Det livsfarlige ideologiske spillet
Dif har også en egen stiftelse, Amanastiftelsen, som sponser mosképrosjekter med millionbeløp. At mye av pengene kommer fra Midtøsten er det ingen tvil om. Difs fremste profil i Norge, Basim Ghozlan, har gjennom årene vært en åpen tilhenger av al-Qaradawi og en varm støttespiller av av Egypts regjering under ledelse av Brorskapet. Men han har klart det samme som Brorskapet i Sverige, nemlig å fremstille seg som en helt ordinær muslim som representerer «muslimene». Og mediene har slukt agnet rått.
Hvordan han opererer kan du eksempelvis se i dette opptaket av debattmøtet «Virker volden?» i regi av Norsk redaktørforening, der jeg møtte Ghozlan til debatt i karikaturstriden i etterkant av terrorangrepet i København februar 2015.
HRS har belyst Basim Ghozlans virksomhet i en årrekke, og det er ingen tvil. I løpet av årene som har gått, har begreper som «islamofobi» fått fotfeste, Norge har innført en egen Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer, og sågar innført en ikke lovfestet blasfemilov i form av det nylige forbudet mot koranbrenning. Parallelt har Ghozlan selv sluttet å frykte sanksjoner fra norske myndigheter eller vise behov for å ta avstand fra islamistiske organisasjoner. Han er rett og slett helt avslappet når det avdekkes at han mottar pengeoverføring fra den kuwaitiske organisasjonen al-Rahma, en organisasjon som knyttes til Det muslimske brorskap.
Man undres: Hvor lange skal dette livsfarlige ideologiske spillet få fortsette uten motstand?
Vi hadde trengt en liknende doktoravhandling i Norge som Egyptsons. En gjennomgripende dokumentasjon over Brorskapets innflytelse i landet vårt, ikke minst i politikken og alle dialogfora. Nettopp disse dialogforaene er også noe Egyptson peker på som en lekegrind for Brorskapsmedlemmer, der de kan renvaske sharia-islam som står deres hjerter så nært. Slagordet til Brorskapet sier alt som trengs å sies om hvilken ideologi vi snakker om:
«Allah er vårt formål, budbringeren er vår leder, Koranen er vår lov, jihad er vår vei, døden for Allahs sak er vårt høyeste håp.»
Slagordet er selve antitesen til alt hva stortingspartiene selv har nedfelt i sine manifester. Like fullt støtter de alle at skattebetalerne skal finansiere disse kreftene. Vi finansierer med andre ord vår egen undergang.
Hovedillustrasjon: HRS