Nær en million nye asylsøknader er registrert i Europa i løpet av 2022. Det melder EUs Asylbyrå (EUAA).
De største søkergruppene var syrere, afghanere og tyrkere, og mengden av søknader som ennå ikke er avklart er på det høyeste nivået siden 2017, skriver EUAA på sine nettsider.
EUAA mener de høye migrasjonstallene må forstås som en kombinasjon av «COVID-19-relaterte restriksjoner og langsiktige underliggende trender», og sistnevnte vil utvilsomt både vedvare og tilta. Byrået skriver at «konflikter og matusikkerhet i mange opprinnelsesregioner resulterer i sterke push-faktorer».
Mens push-faktorene beskrives, sier byrået ingen ting om pull-faktorer. EUAA har selv bidratt til sistnevnte ved tidligere i år å hevde at Talibans forfølgelse gir alle afghanske kvinner rett til beskyttelse i Europa. Ettergivende innvandringspolitiske føringer i europeiske land bidrar til pull-faktoren, som eksempelvis Mustafa-effekten og regjeringens dagsferske forslag sendt på høring om «Engangsløsning for utlendinger som har oppholdt seg i kirkeasyl i minst fem år«, der disse, til tross for endelig avslag på sine asylsøknader, skal belønnes med permanent oppholdstillatelse.
Totalt 5 millioner
Antallet mennesker med krav om europeisk hjelp er likevel langt flere enn en million asylsøkere fra ikke-vestlige land. Det kom i tillegg rundt 4 millioner mennesker på flukt fra Ukraina som får midlertidig beskyttelse. Til tross for at ukrainske flyktninger ikke vurderes individuelt, men har krav på kollektiv beskyttelse, er det ingen tvil om at til sammen fem millioner personer som søker beskyttelse i Europa satt nasjonale mottakssystemer under betydelig press.
Dermed oppstår også kø i behandling av individuelle asylsøknader, og langt fra alle asylsøkere fra 2022 har fått vurdert og avklart sine søknader.
I 2022 utstedte asylmyndighetene i EU+ rundt 632.000 vedtak i første instans, opp med en femdel fra 2021. (…) Ved utgangen av året var det rundt 636.000 saker som ventet på avgjørelse i første instans, en økning på 44 % sammenlignet med 2021.
Innvilgelsesraten for EU+ var 40 % i 2022, opp med fem prosentpoeng fra 2021 og den høyeste på fem år. Av de to av fem søkerne som fikk et positivt vedtak i første instans, fikk rundt 147.000 flyktningstatus og 106.000 fikk subsidiær beskyttelse. Innvilgelsesraten var spesielt høy for syrere, hviterussere, ukrainere, eritreere, jemenitter og maliere. I motsetning til dette var innvilgelsesraten spesielt lav (dvs. under 4 %) for blant annet innbyggere fra India, Nord-Makedonia, Moldova, Vietnam, Tunisia, Bosnia-Hercegovina, Serbia og Nepal.
Syrere og afghanere
Til tross for at mange asylsøkere fortsatt venter på å behandlet sine søknader, vites mye om hvilke asylsøkere som gis opphold. Det er da også disse landene det kommer svært mange fra, og som nevnt over er EUAAs uttalelser om prioriterte grupper tydelig med på å drive tallene i været.
Syrere (132.000) og afghanere (129.000) var fortsatt de klart største søkergruppene, og statsborgere fra begge land sendte inn betydelig flere søknader enn i 2021, faktisk flest siden 2016. EUAA har nylig utgitt landveiledning om Syria og Afghanistan , med konklusjoner som i stor grad underbygger beskyttelsesbehovene til syriske statsborgere, og finner blant annet at restriksjoner pålagt afghanske kvinner av Taliban utgjør forfølgelse.
Grafikken under viser «trendene». Trenden er utvilsomt at syrere, afghanere og tyrkere ønsker seg til Europa.
Med mer enn en dobling ble tyrkiske søkere (55.000) den tredje største gruppen. De ble fulgt av venezuelanere (51.000) og colombianere (43.000), som begge sendte inn omtrent tre ganger så mange søknader som i 2021.
EUAA har nå operativ støtte i halve EU for å støtte implementeringen av det felles europeiske asylsystemet (CEAS). EUAA skriver at byrået nå har over 1.500 ansatte utplassert i Europa for å hjelpe til med implementeringen.