Det er ikke jeg som er modig nok til å henge bjella på katta, det er det Christian Marcussen som er, kommunikasjonssjef og debattant. I Berlingske omtaler han femtekolonnevirksomheten i Sverige.
Marcussen viser til at Nyans-leder Mikail Yüksel har valgt å kaste seg helhjertet inn i kampen for å svekke Sverige innenfra. Igjen og igjen oppfordrer han i ulike fora Tyrkia direkte til å gå enda hardere ut mot Sverige og kreve kriminalisering av koranbrenning. I tillegg skal Sverige lære seg ydmykhet hvis de vil bli med i Nato, og Tyrkia må presse gjennom flere innrømmelser for muslimer i Sverige.
På den ene siden er det noe utilgivelig utakknemlig ved denne illojaliteten og dette forsøket på islamisering gjennom storpolitikk å ramme et land som Sverige. Et land som på alle tenkelige måter har vært sjenerøs og imøtekommende overfor muslimer.
Motsatt gir det også mening at det er nettopp i Sverige – med sin nesten grenseløse og selvhatende toleranse – vi ser et islamsk parti som har mot og selvtillit til åpent å kjempe mot vertslandet innenfra.
Tegnene har vært tydelig over tid, og da ikke bare i Sverige, men kanskje aller mest fornektet der. Med et økende antall muslimer i Europa blir de stadig mer grådige i sine krav, enten argumentert som en (krenket) minoritet i vertslandet eller som en (truende) majoritet i verden. Men det koker ned til det samme: muslimer krever at andre underkaster seg deres verdier uavhengig om det går på bekostning av Vestens verdier, ikke minst alle friheters mor, ytringsfriheten.
Stemmer til låns
Om ikke fjorårets valg i Sverige ble en vekker, burde partiets Nyans’ virksomhet nå vise med all tydelighet at en del muslimer, og antakelig altfor mange, har en egen agenda.
Som Berlingske tidligere har omtalt kom det i SVTs valgdekning i fjor plutselig og uventet en oppsiktsvekkende graf. Her kunne man se hva personer med «ikke-europeisk bakgrunn» hadde stemt ved valget. Innvandrervelgere var langt rødere enn andre svensker, da de stemte i overveiende grad på Socialdemokraterna og Vänsterpartiet. For velgere med «ikke-europeisk» bakgrunn oppnådde de to partiene absolutt flertall med 38 prosent oppslutning til Socialdemokraterna og 18 prosent oppslutning til Vänsterpartiet, til sammen 56 prosent. I tillegg fikk de to andre partiene i rød blokk, Miljöpartiet og Centerpartiet, støtte med henholdsvis 5 og 8 prosent, altså 69 prosent for rød blokk.
Med andre ord er innvandrerstemmer svært viktig for de røde partiene, men det er ikke hele historien.
Ved nærmere ettersyn var stemmefordelingen enda skjevere i de innvandrertunge områdene dominert av muslimer rundt storbyer som Stockholm, Malmö og Gøteborg. Her stemte velgerne nesten utelukkende på de Socialdemokraterna og Vänsterpartiet.
Så kom kategorien «andre partier», og det er da det begynner å bli «spennende».
«Andre partier» fikk over 10 prosent av stemmene i 54 valgkretser. I flere innvandrertunge bydeler i Malmö, Stockholm og Gøteborg stemte nesten 30 prosent på «andre partier». Og i de samme områdene tapte sosialdemokratene betydelig sammenlignet med forrige valg. Mye av forklaringen synes å være islamistpartiet Nyans.
Med andre ord synes alliansen mellom innvandringsliberale partier og innvandrere å være til låns.
Konservative muslimer
Ved det siste valget var det 1,2 millioner stemmeberettigede innvandrere i Sverige, 20.000 flere enn ved forrige valg. Opp mot hver fjerde førstegangsvelger er innvandrer, og da er ikke påfølgende generasjoner tatt med. Gitt tidligere undersøkelser blir ikke akkurat 2. og 3.generasjon mer moderat enn foreldregenerasjonen.
I 2016 anslo Pew Research Center at andelen muslimer i Sverige var på i overkant av 8 prosent. Denne andelen er forventes å vokse betydelig frem mot 2050, da andelen muslimer – avhengig av innvandringsnivået – vil stige til mellom 20 og 30 prosent.
Hva vil skje da? Det er lite som tyder på at konservative muslimer i verdispørsmål, for eksempel knyttet til kvinners eller skjeves rettigheter, vil akspetere de røde partienes progressive idealer. De vil heller, slik som det nå er på gang, presse på for ulike forbud, som for eksempel å forby brenning av koranen eller kritikk islam (hatefulle ytringer). Da vil de nødvendigvis bruke vårt frie demokrati til å bygge opp sine egne partier, og god tid har dem, slik som de har i demografispørsmålet.
Demografi
For som den kjente rapperen Jason «Timbuktu» Diakité i Sverige skrev til sine følgere på Instagram etter valget:
Til alle svarte og brune mennesker i Sverige. Vær ekstra på vakt nå. Dette valget vil utvilsomt styrke enda mer ekstreme krefter som har eksistert i dette landet i over 100 år. Vold kommer garantert. Vær forsiktig, men ikke vær redd. Det spiller ingen rolle hvor mye vind de har i seilene nå. Tid, godhet og demografi er på vår side.
Som kjent vant de borgerlige valget ved en samarbeidsavtale med Sverigedemokraterna (SD). Sistnevnte gjør det godt i Sverige, de er nå det største partiet på borgerlige side, og det kan tyde på at stadig flere svenske velgere finner redningen i SDs restriktive innvandringspolitikk. Hvilket veivalg Socialdemokraterna, som fortsatt er det største partiet, skal ta er ikke godt å si: mer innvandringsrestriktiv politikk for å hente velgere fra blå blokk eller fortsette en innvandringsliberal linje for å prøve å sikre innvandrerstemmer?
Vi kan forvente samme utvikling i Norge og andre europeiske land. Og som Christian Marcussen tror jeg vi vil se flere av disse interessekonfliktene, der «store deler av befolkningen viser større lojalitet til sitt opprinnelsesland eller til islam enn de gjør til landet de bor i». Marcussen konkluderer slik:
Det er en begredelig del av den flerkulturelle pakken, som vil tære på samholdet, øke mental segregering og forsterke kulturkonflikt. Vi er svekket innenfra.