Det simultane terrorangrepet i Belgia 22. mars 2016 på undergrunnsstasjonen i Molenbeek og Brussels flyplass, er et av de verste i Europas historie. I desember i fjor, nesten seks år etter hendelsen, åpnet rettssaken mot de 10 tiltalte, der seks av dem allerede er dømt til lange fengselsstraffer inntil 30 år for delaktighet i det simultane terrorangrepet i Paris i november 2015.
Det svenske sporet
En av de tiltale er Osama Krayem. Flyplassen i EU-hovedstaden ble angrepet tidlig om morgenen 22. mars av to selvmordsbombere på to ulike steder. Litt over en time senere gikk en eksplosjon av i en togvogn på undergrunnsstasjonen Molenbeek. En svenskfødt mann med syriske foreldre og med kamperfaring fra IS, fulgte selvmordsbomberen til Maelbeek, noe som igjen bevitner nettverkenes internasjonale karakter. Osama Krayem, født i 1992 og fra gettoen Rosengård i Malmø, skulle også utløse en selvmordsbombe på samme undergrunnsbane. I siste øyeblikk trakk han seg.
Krayem reiste til Syria og tilsluttet seg IS høsten 2014. Den 20.september året etter tok han seg inn i Hellas, skjult som syrisk flyktning med et falskt syrisk pass. Ferden gikk videre til et asylmottak i Ulm, sør i Tyskland. Den 3.oktober ble Krayem hentet i bil til Brussel av en av hovedhjernene bak Paris-terroren i 2015, franskmannen Salah Abdeslam. Abdeslam skal være den eneste kjente overlevende av Paristerroristene, og har flere koblinger til mennene som sto bak angrepene i Brussel.
8.april 2016 fikk politiet has på Krayem i Brussel etter at han etterlot seg spor på Facebook: en samtale med broren i Malmø. Like etter arrestasjonen fant politiet informasjon i en datamaskin knyttet til Krayem. På maskinen var terrormålene for 13. november 2015 listet opp: Konserthuset Bataclan, Stade de France og kafékvarteret der dusinvis mennesker ble drept. I tillegg stod undergrunnen i Paris på listen, og flyplassen i Amsterdam, Schipol. Sistnevnte skulle Krayem ta seg av. Og ja, han reiste til Amsterdam 13. november. Hvorfor han vendte tilbake til Brussel samme kveld, er fremdeles en gåte.
Politiet har dog en teori om hvorfor Brussel ble angrepet påsken 2016. Salah Abdeslam ble arrestert i Brussel tidlig i mars 2016. Dette kan ha utløst panikk blant hans medsammensvorne i byen, og fikk dem til å skrinlegge planene om nytt angrep i Paris (undergrunnen) og mot Schipol flyplass. I stedet improviserte de frem en ny terrorplan: mot Brussel.
Krayem fikk 30 års fengsel i fjor for det simultane terrorangrepet i Paris 2015. Han ble dømt for å ha forsynt terroristene med våpen og gitt annen logistisk støtte.
Krayem har nektet å uttale seg om både terroren i Paris og nå under rettssaken i Brussel.
Det hører med til historien om Krayem at han som 11-åring sammen med foreldrene var med i en dokumentarfilm om vellykket integrering.
– Ingen rapporterer om det
Terrorforsker, svensken Magnus Ranstorp, har bitt seg merke i følgende: Ikke et eneste svensk medium dekker den pågående rettssaken, endog var ingen tilstede da Krayem skulle vitne tidligere i år.
Osama Krayem fra Rosengård deltok i terrorangrepene i Paris/Brussel som drepte 162 og såret 700.
Han deltar når IS filmer en jordansk pilot som blir brent levende i et bur i Syria.
En rettssak pågår for tiden i Brussel med vitnesbyrd fra Krayem. Uforklarlig nok rapporterer ingen svenske medier om det.
Krayem er allerede dømt til 30 års fengsel i Frankrike for sin deltakelse i Paris-angrepet.
Ikke bare er utelater svenske medier å være tilstede under rettssaken i Brussel, men de refererer engang ikke til saken som nå pågår. Det samme gjelder alle toneangivende medier i Norge, med TV2 som et unntak.
De 15 drepte mennene og 17 kvinnene er belgiere, amerikanere, nederlendere, svenske og statsborgere fra Storbritannia, Kina, Frankrike, Tyskland, India, Peru og Polen, mange basert i EU-hovedstaden Brussel som også huser militæralliansen NATO.
Ni menn er siktet for flere drap og drapsforsøk i terrorsammenheng, med potensielle livstidsdommer, og alle 10 for å ha deltatt i aktivitetene til en terrorgruppe. En av de 10 tiltalte, antatt drept i Syria, stilles for retten in absentia.
Rundt 1.000 personer ble berørt av angrepene, og rettssaken pågår i NATOs tidligere hovedkvarter i Brussel. Den forventes å vare i syv måneder og er beregnet til å koste minst 35 millioner euro, altså minst rundt 350 millioner kroner. De ni på tiltalebenken er plassert bak spesialdesignede glassbokser som er skuddsikre.
Hovedillustrasjon: HRS