Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har publisert den andre nasjonale omfangsstudien om vold og seksuelle overgrep i den voksne befolkningen i Norge. Den første ble gjennomført i 2014.
Kort oppsummert kan man fastslå at det er vanskeligere og mer risikofylt å være ung i dag sammenliknet med å være ung for ti år siden. I hvert fall om man er ung kvinne.
I denne studien fant vi høyere forekomst av voldtekt enn det vi fant i 2014. For kvinner var denne forskjellen statistisk signifikant. Det ser altså ut til å være flere kvinner som rapporterer voldtekt i 2023, enn hva det var i 2014. For menn er forskjellen ikke signifikant.
Når det gjelder alvorlig fysisk vold, ser vi også tendens til en økning. Også her er forskjellen mellom 2014-utvalget og 2023-utvalget signifikant for kvinner, men ikke for menn. Det var også litt høyere tall for alvorlig fysisk partnervold i 2023 enn det var i 2014, og igjen var forskjellen signifikant for kvinner, men ikke for menn, heter det i rapporten.
Det som er verdt å bite seg merke i er at volden tilsynelatende blir grovere, inkludert den seksuelle volden.
Grovere vold
Forskerne opererer ikke med årsakshypoteser knyttet til innvandring i tiden som har gått siden forrige undersøkelse ble gjennomført, men det er påfallende at økningen i antall innvandrere fra kulturer der vold er langt mer alminnelig har vært betydelig i perioden.
NKVTS har laget en graf som viser utviklingen av voldsforekomst. «Det ser altså ut til at utsatthet for vold og overgrep er nokså vanlig i Norge» skriver forfatterne av rapporten, og det kan man ikke motsi.
Andelen kvinner som har opplevd alvorlig fysisk vold har økt markant. Mens færre enn hver fjerde kvinne opplyste å ha blitt utsatt for alvorlig fysisk vold i 2014, oppgir nesten hver tredje kvinne at dette er tilfelle i 2023. Videre kan man se at flere kvinner, hele 14 prosent, har opplevd å bli voldtatt med makt og tvang. I 2014 var det 9 prosent av kvinner som oppga å ha vært utsatt for slik voldtekt.
Ser man på voldsutsatthet blant menn er den i tråd med voldsutsatthet i 2014, selv om det også blant menn er en svak tendens til at volden blir grovere.
Dobling
Ser man mer spesifikt på utsatthet i ulike aldersgrupper, tegner det seg et tydeligere bilde av utviklingen.
I tabellen kan vi se at økningen i voldtekt for kvinner er gjeldende i alle aldersgrupper i 2023, sammenliknet med 2014. Økningen er signifikant hos de yngste, og i aldersgruppen 18–29 år er omfanget av voldtekt over det dobbelte, sammenliknet med 2014. Det er vesentlig å merke seg at dette er voldtekter som er begått ved bruk av makt og tvang, og at sovevoldtekter ikke er registrert i denne tabellen.
Det er videre verdt å merke seg at det er kvinnene i aldersgruppen 18-29 år som har størst økning i opplevd alvorlig fysisk vold og alvorlig partnervold sammenliknet med i 2014.
Rapporten viser videre at halvparten som svarer at de ble utsatt for voldtekt med makt eller tvang, var under 18 år da overgrepet skjedde. 5 prosent av de spurte oppga at de var blitt voldtatt da de var under 13 år gamle av en person som var fem år eller eldre enn dem.
Ikke representativt
Andelen innvandrere som har deltatt i studien er «ikke representative» og funnene i denne gruppen har derfor ingen verdi. Det var i all hovedsak nesten umulig å få dem til å svare. Av over 30.000 satt forskerne til slutt igjen med under 1.000, og de deltakende oppga å ha høy utdannelse og høy sysselsettingsgrad.
Den hyppigste årsaken til frafall var at personer ikke tok telefonen (n=7479). Andre årsaker var blant annet tekniske feil (for eksempel feil telefonnummer), personer var ikke i målgruppen eller avbrøt intervjuet. Det var også en stor andel som nektet å svare på undersøkelsen (n=4692). Blant dem som nektet, var den hyppigste årsaken «ingen spesiell grunn», etterfulgt av «for travel», «språk» og «annet» (for eksempel språkbarriere, mistenksomhet til undersøkelsen, ikke tid, ikke interessert, eller at personen la på). Andre årsaker var «for personlig», «ikke relevant», «sykdom» eller «bor i utlandet».
De få som valgte å svare utgjør de mest ressurssterke i gruppen og svarene kan derfor ikke brukes til å forstå noe om omfang av voldtekt og vold blant innvandrere totalt sett. Eller sagt med forskernes ord:
At tidligere studier finner at voldsforekomsten kan ha andre forekomstmønstre hos innvandrerbefolkningen kan først og fremst skyldes at vi i denne studien ikke har klart å nå frem til dem som potensielt kan være særlig utsatt.
For er det noe man vet, er det at innvandrerbakgrunn gir høyere voldsforekomst. Rapporten klarer dermed ikke komme med oppdaterte tall vedrørende denne gruppen. Forskerne besvarer bestillingen fra Justis- og beredskapsdepartementet – at studien skulle kartlegge vold og overgrep i den norske befolkningen med innvandrerbakgrunn – med å sammenfatte tidligere forskning på feltet.
Digital vold
Et svært interessant funn i rapporten er forekomst av såkalte digitale krenkelser. For mens avisene skriver spalte opp og spalte ned om hvor farlig det er for unge på internet, indikerer funnene at de færreste føler seg utsatt for digitale overgrep.
Bare 5 prosent av utvalget oppgir å ha blitt utsatt for minst én digital seksuell krenkelse. 6 prosent av kvinnene rapporterer at de har opplevd én eller flere krenkelser, mens 4 prosent av mennene rapporterer det samme.
Sammenlikner man dette med andelen kvinner og menn som har opplevd alvorlig vold, ser man raskt at det voldsomme mediefokuset på fenomenet digitale seksuelle krenkelser ikke står i samsvar med forekomst. Tilsvarende kan man konkludere med at fokuset på sovevoldtekter kamuflerer de reelt skremmende tallene for voldtekter gjennomført med trusler og tvang.
Feil fokus
Den nye NKVTS-rapporten bør være en vekker både for politikere og norske medier som synes mest fokusert på saker som omhandler det som i realiteten er hendelser som ikke har større skadepotensiale enn såre følelser. Dersom viljen til å fokusere på «rasistiske hendelser» av typen Atle Antonsen fleipet rasistisk med Sumaya Jirde Ali eller Tinashe Williamson hørte eldre dame si «neger» ble byttet med en vilje til å se hvilke overgrep folk utsettes for i stadig større grad, ville mye vært gjort.
Det er vanskelig å se på en dobling av antall grove voldtekter siste tiår og ikke gjøre seg noen tanker om politikeres og mediers fokus i samme tidsperiode. Vi mates daglig med hvor slemme vi er, hvor iboende rasistiske vi er og hvor farlig det er å lese eller høre støtende ord. Parallelt skjer grove seksuelle overgrep og grov vold i tiltakende grad, uten at verken politikere eller medier bryr seg overhodet.
Litt under halvparten av kvinner utsatt for voldtekt ved bruk av makt eller tvang fryktet å bli alvorlig skadet eller drept under voldtekten. Blant utsatte menn var det 31 % som fryktet dette. Dette synliggjør at i tillegg til det seksuelle traumet, er voldtekt ofte også fysisk truende i en slik grad at den som utsettes, frykter for livet under overgrepet.
Unge mennesker hadde særlig høy risiko for å utsettes for voldtekt, og om lag halvparten av kvinnene utsatt for voldtekt ved makt eller tvang, ble voldtatt da de var under 18 år, og dermed å regne som barn, står det i NKVTS-rapporten.
Det er på tide å skifte fokus over til de reelle ofrene for den politisk villede samfunnsutviklingen.