I begynnelsen av januar avslørte Sveriges Television at en ansatt ved Migrationsverket hadde foretatt 88 ulovlige datasøk i ulike registre. Slike søk avdekker alle registrerte personopplysninger, og gjøres rutinemessig i asylsaker, men den ansatte kvinnen foretok spesifikke søk på seg selv, sin familie og sin kjæreste. Hun har i avhør opplyst at hun gjorde det i frykt for at informasjon om kjæresten skulle bli avdekket.
Kvinnens søkeaktivitet er ikke unik. Omtrent hver annen måned avdekkes ulovlige søk i Migrationsverkets registerdata. Henrik Sjögren i det svenske nettmagasinet Fokus har sett nærmere på Migrationsverkets praksis, og han konkluderer allerede i overskriften: En havarert etat.
Kollaps
Migrationsverket har i likhet med norske UDI ansvar for behandling av søknader fra utlendinger som vil besøke eller bo i landet, asylsøknader, drift av asylmottak og utvisningssaker. Svenskenes etat er dog langt større enn sin norske lillebror, og ifølge Sjögren er omtrent 5.000 mennesker ansatt i etaten. At de er så mange er ikke underlig, for det skal mange ansatte til for å klare å behandle søknader på løpende bånd. Men behandles gjør søknadene så absolutt, og siden 2015 har antallet oppholdstillatelser i Sverige eksplodert.
Bare siden 2015 har etaten gitt nesten én million oppholdstillatelser (965.274). I dag er rundt to millioner mennesker i Sverige født i et annet land, ikke medregnet alle som oppholder seg her ulovlig, som antas å være mellom 100.000 og 300.000 individer.
Sjögren skriver at en internrapport fra 2017 avdekket at nær en tredel av familiegjenforeningene i kategorien «nyetablerte relasjoner» (familieetablering, red.) var gitt på feil grunnlag.
I ytterligere 10 prosent av tilfellene er det «uklart om utfallet er riktig». Fire år senere påviste også Riksrevisjonen store mangler i spesielt familiegjenforeningssaker. Disse hadde da steget til å være nest vanligste årsak til oppholdstillatelse (39.000 i 2020).
Årsaken til at så mange fikk oppholdstillatelse til tross for at de åpenbart ikke hadde rett til det, var todelt. Det ene var bølgen av asylsøkere under migrantkrisen, som følge av at Migrationsverkets daværende generaldirektør, Anders Danielsson, i 2013 besluttet at alle syrere skulle få permanent oppholdstillatelse fra dag én. Påfølgende kom det syrere «fra alle verdenshjørner», 80.000 i 2014 og 160.000 i 2015. Dette førte til den andre delen av kollapsen: påtroppende generaldirektør, Mikael Ribbenvik, som overtok etter Danielsson, innførte en «hard prioriteringslinje», der han prioriterte kvantitet framfor kvalitet. Med andre ord ble det innført samlebåndsvurderinger, der ansatte i Migrationsverket ble lønnet høyere jo høyere antall saker de klarte å behandle.
- Det var folk som kalte seg syrere fra alle verdenshjørner, sier Anna Högberg, som tidligere jobbet som administrator ved Migrationsverket, til Fokus.
Hun fortsetter:
- I ettertid har vi kunnet konstatere at mange som hevdet å være syrere, ikke var det i det hele tatt. Konsekvensene for samfunnet er enorme, vi kjenner egentlig ikke bakgrunnen til mange som vi har gitt oppholdstillatelse. Viktige sider ved etterforskningen har blitt neglisjert.
Sikkerhetstrussel
Det skjedde også noe annet i Migrationsverket. Det kom ikke bare en bølge av migranter, det kom også en bølge av nyansatte. Mange av disse hadde selv migrantbakgrunn, og Sjögren opplyser at listene over ansatte som Fokus har fått innsyn i avdekker at bare omtrent halvparten av alle ansatte har svenske navn.
Kombinasjonen av nyutdannede og mange nyansatte med fremmedspråklig bakgrunn gjorde ifølge Fokus’ kilder etaten sårbar for både saksbehandlingsfeil og i verste fall infiltrering.
«Det er en smal sak å infiltrere Migrationsverket», sa en kilde på beslutningsnivå i 2021.
Informasjon om personer i Sverige kan lett falle i hendene på etterretningstjenester i utlandet.
Kilden sa videre:«Du finner ut utrolig sensitiv informasjon som er av interesse for en fremmed makt. Asylsøkeren kan være av stor interesse for regimer i Midtøsten, eller religiøse grupper som jobber for regimet. De kan være forberedt på å betale mye penger for å få tilgang til slik informasjon.»
Ifølge en høytstående leder, som ønsker å være anonym, er de ulovlige datasøkene begått av ansatte med innvandrerbakgrunn.
- De ansatte som har foretatt slike søk har 100 prosent innvandrerbakgrunn. Ikke 99 prosent. 100 prosent. Sakene jeg har sett selv er kun navn fra Midtøsten. I de aller fleste tilfeller ser det ut til at det dreier seg om at personen søker opp familien eller klanmedlemmer for å se hvordan de ligger an i asylprosessen. Kanskje er det press fra familien eller klanen for å gi den informasjonen.
Ifølge en kilde førte tilstrømningen av nytt personell til Migrationsverket til mangler i bakgrunnssjekkene til de som ble ansatt.
- Migrasjonsverket ansatte folk vilkårlig. Det var panikk. Vi trengte folk i alle slags felt for å håndtere det økende antallet asylsaker, og det ble ikke gjort noen solide bakgrunnssjekker, sa kilden.
I perioden 2016–2020 ble 91 prosent av Migrationsverkets avgjørelser om statsborgerskap truffet av én enkelt, ikke-sikkerhetsklarert person, oppsummerer Fokus.
Ser man på den svenske asylsystemkollapsen, er det verdt å minne om at Utlendingsdirektoratet her hjemme har gått fra å være åpne om antall ansatte med innvandrerbakgrunn, til ikke å kunne opplyse om hvor mange av deres ansatte som har innvandrerbakgrunn. De samme sikkerhetstruslene finnes selvsagt også i Norge.
Norske forhold
Ansettelsesproblematikken UDI raskt kan stå oppi, omhandler risikoen for at saksbehandlere kan ha egeninteresse av ideologisk eller religiøs art ved vurdering av asylsøknader. Til tross for at UDI har skjerpet sine «sikkerhetsmarginer», finnes altså fremdeles risikoen for at saksbehandlere kan ha samme nasjonale, etniske eller klanmessige opprinnelse som utlendingene de behandler sakene til.
Til tross for innskjerping i sikkerhetsmargin for ansettelser, er det fremdeles flere forhold ved UDIs ansettelsesprosedyrer som i likhet med Migrationsverkets prosedyrer framstår lite gjennomtenkte. Da vi våren 2021 avdekket at UDI ikke krever norsk statsborgerskap for ansatte som skal saksbehandle asylsøknader, intervjuet vi seniorpresserådgiver Thomas Theis-Haugan:
Kreves norsk statsborgerskap for ansettelse i stillinger som fatter beslutninger om oppholdstillatelse og/eller statsborgerskap?
– Vi stiller normalt ikke krav om norsk statsborgerskap, men for enkelte stillinger kreves det at man kan sikkerhetsklareres.
Eller er det nok å ha permanent oppholdstillatelse i Norge og statsborgerskap i for eksempel et av de vanligste ikke-europeiske asylinnvandringslandene?
– Vi sjekker ikke oppholds/arbeidstillatelse utover at de har skattekort og er i Folkeregistret. UDI legger til grunn at Skattemyndighetene og Folkeregisteret har gjort dette i forkant.
Foretas det sikkerhetskontroll på personer (uansett statsborgerskap) før de blir ansatt? Uttømmende eller alminnelig vandelsattest?
– Vi foretar ikke sikkerhetskontroll, med unntak av de stillingene som det er krav om sikkerhetsklarering. Ansettelse i disse stillingene er betinget av sikkerhetsklarering. Det er i tillegg krav om henholdsvis utvidet og betinget vandelsattest i stillinger med betrodde oppgaver utover sikkerhetsklarering. Eksempler på slike stillinger er vektere, tolker, arkiv- og IKT-personell. Det er i tillegg krav til vandelsattest av UDIs personell tilsatt på Nasjonalt Ankomstsenter ved Råde.
Det stilles altså ingen krav til norsk statsborgerskap og foretas ingen sikkerhetskontroll av UDIs saksbehandlere i asylsaker.
Men heller ikke antallet ansatte med innvandrerbakgrunn har UDI oversikt over lenger. Mens de i 2010 opplyste at antallet var høyt, hele 17 prosent, og dermed over den nasjonale prosentandelen som i 2010 var 9,5 prosent av befolkningen, ifølge SSB. I 2021 oppgis andelen innvandrere å være 14,8 prosent av befolkningen, i tillegg kommer de norskfødte med innvandrerforeldre (som i 2021 er 3,7 prosent av befolkningen, men mange av disse er enda unge).
Hvor stor andel ansatte har selv innvandrerbakgrunn?
– Dette har vi ikke tall på, svarte UDI.