Hva hadde man trodd? At islam ikke praktiseres i henhold til hva islam foreskriver og krever?
I HRS har vi fra starten av for over 20 år siden vært overbevist om at innen familieretten – ekteskap, skilsmisse, arv og barnefordeling – så følger moskeene standard islamske prosedyre. I islam er nemlig familien «hellig», noe den banebrytende boken, Den muslimske familie: en undersøkelse av kvinners rett i islam, allerede i 1992 i bredt monn underbygget. Boken, forfattet av Tove Stang Dahl (d. 1993) som var professor i kvinnerett ved Universitetet i Oslo og uttalt feminist, gikk grundig inn i de islamske reglene for familieliv sett fra et kvinneperspektiv. Og svaret ga seg selv: Kvinner i islam er ribbet for rettigheter og underlegges mannen totalt juridisk. Boken til Stang Dahl står som en påle den dag i dag og burde vært obligatorisk lesing for enhver representant på Stortinget.
«Gi kvinner det som er best for dem»
At Expressen har tatt en ringerunde til moskeene for å få deres syn på ekteskapsinngåelse er fortjenstfullt. Det mest oppsiktsvekkende, slik jeg ser det, er at avisen fikk ærlige svar. Altså er imamer og forstandere så trygge på at de kan leve i et eget univers juridisk sett, at de ikke engang prøver å skjule sin virksomhet.
Det er et absolutt krav innen sharia at når en kvinne skal gifte seg må hun ha en nær mannlig slektning som «gir henne bort», en såkalt wali. Dette kravet forklares i detalj på det ledende svenske islamnettstedet islam.nu om Det lyckade äktenskapet. Om kvinnen som skal gifte seg ikke har en mannlig slektning tilgjengelig, kan hun ta med seg «en venninnes ektemann», heter det.
– Noen synes det høres gammeldags ut, spesielt i svenske øyne, at en kvinne må ha en wali, at faren må være der og godkjenne. Men det handler bare om å gi kvinnen det som er best for henne, sier foreleser Abdulwadod Frank.
Han understreker nøye at kravet om «wali» ikke er radikalt eller ekstremt, men generelt i islam. Han meddeler også at de to obligatoriske vitnene helst skal være menn. Er det kvinner, må de være dobbelt så mange. Ett mannlig vitne matches av to kvinnelige vitner.
En utdypning av hva som er best for kvinner, følges dessverre ikke opp av avisen. Mitt svar er at dersom kvinner i islam settes fri på linje med menn, da raser det islamske korthuset. En grunnleggende kjerne i islam er å ha kontroll over kvinnene. Dette er en doktrine islam hviler på fra starten av.
Alt det ovennevnte er i tråd med grunnleggende islamske regler, med andre ord, for en kvinnes vitnemål er halvparten så mye verdt som et mannlig vitne.
To av moskeene som har vært i Expressens søkelys har offentlig vigselsrett. Moskeenes nettsider avdekker at en kvinne som vil gifte seg der skal ha klarsignal fra en mannlig «verge». Etter Expressens søkelys på fenomenet er det kommet et tillegg på nettsidene, nemlig at kravet kun gjelder ved «islamske ekteskap».
De er altså trygge på å kunne fortsette praksisen.
Ekteskap registreres i muslimske land
Begrunnelsen de religiøse lederne legger på bordet er at en wali trengs for at ekteskapet kan bli registrert i et muslimsk land.
– Hvis du vil gifte deg borgerlig, kan vi ordne det uansett. Men skal man gifte seg i moskeen, må kvinnen ha en wali, sier Khaled Nasser Al-Awad fra trossamfunnet i Västerås til Expressen. Frem til nyttår har han vært borgerlig vigsler, godkjent av fylkesnemnda, men viet både borgerlig og religiøst. Nasser Al-Awad hevder at en wali må til for at ekteskapet skal bli registrert i muslimske land.
Selv søstermoskeen i Gävle har fortsatt kravet om «verge» på sine nettsider.
Hvorfor man skal kunne registrere ekteskapet i et land på den andre siden av kloden, får vi heller ingen utdypende forklaring på.
Expressen fikk en arabisktalende ung kvinne til å ringe rundt til flere andre moskeer i Sverige for å spørre hva som kreves hvis man vil gifte seg der. Få svarer på anrop fra det skjulte nummeret på telefonen, men blant dem som gjør det, er budskapet klart i flere tilfeller: For å gifte seg ifølge islam må kvinnen få klarsignal fra en wali. Hvis faren ikke kan, er det greit med en bror eller en annen mann i familien.
– Ideelt sett burde broren din vært der, men han kan være med online også, sier en moskérepresentant til den unge kvinnen.
Bellevue-moskeen i Gøteborg krever også godkjenning av en mannlig slektning dersom en kvinne skal gifte seg der.
– Du kommer på en torsdag, du kommer med mannen din og en wali, faren din eller broren din, sier Bellevue-moskeens talsperson.
I Karlskrona lyder det slik fra moskeens talsperson når kvinnen ringer: – Det skal være deg og mannen, en wali som representerer deg, og to vitner. Det koster 1500 kr.
Hva med wali?
– Det må være far eller onkel eller broren din eller noen fra familien. Din mors bror skal også. En som er nært beslektet.
Den sensitive forskeren
Expressen har vært i kontakt med en dosent ved et svensk universitet. Han forsker på islamsk familierett, men ønsker ikke å bli navngitt på grunn av at temaet anses som sensitivt (sic). Dosenten bekrefter at wali-systemet også brukes i Sverige, og ikke bare i en eller to radikale moskeer.
– Wali-kravet dukker i prinsippet opp i alle sammenhenger. Hvis det ikke er noen mannlig slektning, er hun representert av imamen.
Men hva om kvinnen ikke har godkjenning fra en mannlig slektning, verge, til å inngå ekteskapet? spør Expressen denne dosenten.
– Det spørsmålet har vi stilt i forskningsprosjektet vi jobber med. Hva gjør du hvis en kvinne vil gifte seg, men faren eller wali sier at hun ikke kan? Da sier de fleste imamene vi har intervjuet at de gjør en selvstendig vurdering av om farens nei har saklig grunnlag, sier forskeren.
Forskeren må medgi at systemet begrenser kvinners rettigheter – og ikke mannens, tvert om.
Feministene – hvor er dere?
Det er ingen som helst grunn til å anta at forholdene er annerledes i Norge enn i Sverige. Islam er islam, sånn er det. 1.400 år gamle «hellige» regler.
De organiserte feministene har i alle år vært fullstendig tause om islams undertrykking av muslimske jenter og kvinner. De har rett og slett sett en annen vei og latet som om alt er i skjønneste orden. De har åpenbart ikke tatt seg bryet med å sette seg inn i islams regler og systematiske juridiske undertrykking av det kvinnelige kjønnet. Deres kampsaker har vært kortere arbeidsdag med samme lønn, kvotering inn i styrer, og retten til å ligge øverst. Mens muslimske kvinner ligger underst – uansett hva de måtte ønske seg, også om de faktisk kunne ønsket seg et (uoppnåelig) kjærlighetsekteskap.
For oss i HRS er de organiserte feministene vel så mye mørkemenn som mørkemennene i moskeene. Å snu ryggen til systematisk undertrykkelse er nemlig vel så ille som å være en aktiv del av undertrykkelsen. Begge deler leder den samme veien.
Selvsagt burde ikke moskeer ha vigselsrett. Ene og alene på grunn av islamsk juss som er inkompatibel med likestilling. Men tar man denne retten fra dem, så vil jeg anta at vigslene fortsetter som før og etter de samme forstokkede lovene. Men da har vi som samfunn i det minste ikke gitt dette offentlig godkjenningsstempel.
Hovedillustrasjon: HRS