Sent torsdag kveld meldte NRK at Norge deltok på feiring av den islamske revolusjonen i Iran. Den hårreisende opplysningen ble oppsummert som følger:
I Teheran var det i dag duket for en feiring av revolusjonen. Planen var at representanter for mange av verdens land skulle delta.
Det ville motstandere av det islamske regimet forhindre. For dem symboliserer revolusjonen 44 år med religiøst tyranni.
Med hashtagen #BoycottIRIDay ba demokratiforkjempere og familiemedlemmer av drepte demonstranter om at Norge og andre land skulle boikotte feiringen.
Flere land lyttet og gjorde nettopp det. Men Norge deltok likevel.
Nyheten ble bekreftet til NRK av statssekretær Erling Rimestad, som opplyser til statskanalen at Den norske ambassaden i Teheran var representert ved en ambassadesekretær på arrangementet. Arbeiderpartiets statssekretær får seg til og med til å uttale til NRK at han ikke tror det sender et galt signal fra Norge å bli med på feiringen.
– At vi snakker sammen, betyr ikke at vi anerkjenner deres politikk eller legitimerer deres verdier. Vi må snakke med dem vi er uenige med. Vi må vise hva vi står for, uten å gå på akkord med våre egne prinsipper, sier Rimestad.
Hvilke prinsipper det her dreier seg om er ikke godt å si, men et prinsipp som bør være gjeldende er at man ikke drar på feiringer av islamisme. Spesielt bør ikke Norge delta i feiringen samme år som regimemotstandere har ofret livet i kampen for frihet. Demonstrantene fordømmer dødsfallet til Mahsa Amini, som ble arrestert av moralpolitiet for feilaktig bruk av slør. De er mange, og de kjemper en felles kamp mot den ekstreme Khomeini-ideologien i Iran. At Norge har deltatt på regimets feiring er rett og slett en dobbeltkommunikasjon som ikke er Norge verdig.
Utilgivelig
Høyre-politiker Mahmoud Farahmand reagerer på Norges deltakelse i Teheran. Stortingsrepresentanten er selv født i Iran og kom til Norge som åtteåring.
– Den islamske revolusjonen er noe av det verste som har hendt Midtøsten. I veldig lang tid har det påvirket regionen i negativ retning. Det la grunnlaget for et regime som fyrer opp under sekterisk hat, skaper krig og sponser terror i verden, sier Farahmand til NRK.
Og det er mange som lar seg opprøre av ethvert land som ikke boikotter feiringen. På Twitter skrev en av Irans fremste regimekritikere at det er «utilgivelig å delta i maktovertakelsesjubileet til det mest illegitime og kriminelle regimet. Demokratiske regjeringer må boikotte de skammelige seremoniene i Teheran 9. februar.»
It is unforgivable to participate in the power grab anniversary of the most illegitimate and criminal regime. Democratic Governments must boycott the shameful ceremonies in Tehran on February 9.#BoycottIRIDay#IRGCterrorists #IranRevolution
— Hamed Esmaeilion (@esmaeilion) February 8, 2023
At Arbeiderpartiets statssekretær forsvarer deltakelsen med ulne henvisninger til at «det må være lov å snakke sammen» bør ikke overraske. Det har ikke skortet på ulne uttalelser siden Mahsa Amini i september i fjor døde i det iranske moralpolitiets varetekt. Vi minnes vår egen utenriksminister Anniken Huitfeldt fra samme parti, som uttalte følgende til Bergens Tidende, gjengitt i Aftenposten:
– (…) Måten Iran håndhever hijab-påbudet på, fremstår som kvinneundertrykkende.
Huitfeldt sier at en grundig etterforskning må til for å finne ut hva som skjedde med Mahsa.
– Dersom det stemmer at hun ble utsatt for vold som førte til hennes død, må de ansvarlige straffes, sier utenriksministeren.
Det var altså håndhevingen som var undertrykkende etter Huitfeldts vurdering. Å fordømme det islamske, voldelige, dødelige, undertrykkende regimet var heller ikke da på agendaen.
Skammens uke
Kvinner i Iran ble påtvunget hijab i 1979. Nå kjemper de for alvor for å bli kvitt regimets hatede symbolplagg, og det er kanskje koplingen til nettopp hijaben som gjør det vanskelig for norske myndigheter å være tydelige overfor det brutale regimet i Iran. Hvordan skal de klare det, når regjeringen på samme tid har omfavnet dette plagget som et frihetssymbol?
Vi skrev onsdag at 7. februar 2023 ble en skjellsettende merkedag for Norge.
I Debatten kom det nemlig tydelig frem at vi har gitt avkall på ytringsfriheten. Det er potensiell vold fra muslimsk hold som fikk oss ned på knærne. Oss, det vil si politi og PST, muligens også med føringer fra politisk ledelse i Utenriks- og Justisdepartementet (UD og JD).
Når NRKs journalist spør hvilket signal det sender til iranske demokratiforkjempere at Norge sendte en representant til regimefeiringen, svarte Farahmand som følger:
– Det mener jeg er svært uheldig. Det viser liten forståelse for demokratikampen som pågår i Iran. All den tid vi er høyrøstede forsvarere av demokratiske verdier, bør vi også være det samme for Iran og iranere.
Vi kan dessverre konstatere at 9. februar 2023 føyer seg i rekken av skjellsettende dager denne uken, og at norske myndigheter torsdag for andre gang i løpet av samme uke bøyde nakken for volds-islam, denne gang ved å delta i feiring av undertrykkelse og lidelse det iranske folk iherdig kjemper for å gjøre seg fri fra. Det er i sannhet skammens uke for Norge, som på flere måter sender samme signal: Norske myndigheter er så fryktsomme mot islamske diktaturer at vi heller bøyer av enn å stå opp for våre demokratiske verdier.