Som kjent sliter Sverige tungt med en feilslått innvandringspolitikk og en manglende integreringspolitikk. Den ikke-bærekraftige innvandringen har endret Sverige for alltid, og politikerne har ikke ønsket å realitetsorientere seg – kanskje mest for at ikke Sverigedemokraterna (SD) skulle få rett. Men som man reder ligger man, og da spørs det om færre asylsøkere vil hjelpe i det hele tatt.
Migrationsverkets prognose er at om lag 16.000 personer søker asyl i Sverige år og det samme til neste år. Det er en nedskrivning på henholdsvis 2.000 og 3.000 asylsøkere, melder Helsingborgs Dagblad. Til sammenligning har vårt UDI tidligere vurdert mulighetsrommet til å være mellom 1.000 og 7.000 asylsøkere til Norge i 2023, med det mest sannsynlige (planleggingstallet) er på 3.000 asylsøkere. I disse tallene er ikke overføringsflyktninger (de «reelle» flyktningene) eller kollektiv beskyttelse tatt med.
I 2022 var det totale antallet asylsøkere i Europa den høyeste siden 2016, etter folkevandringskrisen utløst året før, med om lag 1 million. Av disse søkte 14.800 seg til det allerede tungt belastede Sverige.
Men hvorfor velger færre asylsøkere å ta seg til Sverige?
Færre asylsøkere
Migrationsverkets planleggingsdirektør Annika Gottberg mener det er vanskelig å svare på hvorfor det er nedgang i andelen asylsøkere.
– Sveriges andel har gått påtakelig ned etter 2015. Det har hendt en hel del siden da, blant annet innføringen av tidsbegrenset oppholdstillatelse som hovedregel. I tillegg har vi siden i fjor fått en oppdatert liste på sikre opprinnelsesland som kan ha bidratt til at færre asylsøkere kommer fra visse land. Men det er trolig flere faktorer som påvirker antallet asylsøkere, sier Gottberg.
Ja, man kan virkelig lure på hvorfor færre vil til Sverige, kanskje det kan ha noe med at flere og flere ser på landet som fortapt? Uansett ligger innvandringen til Sverige på et så høyt nivå, at svake nedganger av asylsøkere neppe er noe som monner. Men når det kommer til Ukraina starter Migrationsverket på et lavt nivå.
Flyktninger fra Ukraina forventes til ca. 15.000, men det påpekes at det er et svært usikkert anslag, og at antallet ukrainere kan komme opp i 100.000. Disse kommer i tillegg til asylsøkerne. Forventingstallet på 15.000 er betydelig lavere enn realitetene i fjor, da om lag 50.000 ukrainere kom til Sverige for beskyttelse. Til sammenligning kom ca. 35.000 ukrainere til Norge i fjor og omtrent det samme forventes i år. Også i Norge opereres det med et høyt scenario på 80.000-120.000 ukrainere.
Flere vil sikre seg svensk statsborgerskap
Samtidig forventes at 22.000 flere vil søke om svensk statsborgerskap i perioden 2023-2025 sammenlignet med i fjor. I år antas at 80.000 vil søke statsborgerskap (i Norge fikk noe over 39.000 norsk statsborgerskap i fjor), så tror man at antallet vil gå noe ned.
– Vi har sett en økning av dem som søkte om statsborgerskap på slutten av fjoråret. Den endrede prognosen beror på oppdaterte data for hvor mange som kan bli aktuelle for statsborgerskap. Det kan også være at flere med permanent oppholdstillatelse søker om statsborgerskap enn tidligere, men det vet vi ikke med sikkerhet, sier Gottberg.
At økningen kom på slutten av fjoråret henger etter alle solemerker sammen med at «feil» partier vant valget, og når de røde og liberale partiene ikke lenger styrer skuta blir det skummelt å ikke ha svensk statsborgerskap. Det viser også Tidöavtalen, der regjeringspartiene sammen med Sverigedemokraterna har gjort en rekke innskrenkninger i innvandringspolitikken.
Mer restriktiv politikk
Gottberg påpeker at prognosene kan gå både opp og ned, denne er den første av årets fire, ikke minst avhengig av hvordan lovene eventuelt endres.
– Hvordan prognosen ser ut avhenger av ytre faktorer, om det kommer nye konflikter og utviklingen av krigen i Ukraina, eller ulike typer lovendringer som kan komme. I Tidöavtalen er det en del forslag om en mer restriktiv migrasjonspolitikk, men den typen forslag er ikke noe som tas med i prognosen, sier Gottberg.
– Vi går kun ut fra gjeldende lovverk eller forslag som er fremmet for Riksdagen, så selv om det kommer varsler er det ingenting vi kan ta hensyn til, det blir for vanskelig.
Det er vel lite, ikke minst gitt kriminalitetsutviklingen i Sverige, som tyder på at det ikke vil komme betydelige endringer i både innvandrings- og kriminalitetspolitikken, antakelig til hyl og skrik for de innvandringsliberale som fortsetter å fornekte realitetene.
Og én ting som Migrationsverkets planleggingsdirektør Annika Gottberg ikke sier ett ord om, er familieinnvandringen.
Men i Sverige, som i Norge, er det ikke innvandringsdebatten som fyller mediene, det er det de økte strømutgiftene som gjør. I Aftonbladets tolkning gjør regjeringen seg skyldig i brutte valgløfter når det gjelder strømstøtten, som igjen brukes som forklaring til at Socialdemokraterna (S) gjør det stadig bedre på meningsmålingene etter valget. Og siden SD ikke lengre kan hakke på S, så taper SD politisk terreng. S har nå 34 prosent, mens SD får 18,6 prosent. Personlig tror jeg disse målingene vel så mye kan handle om at mediene er stille om de negative konsekvensene som store deler av innvandringen har brakt med seg, nettopp for at SD ikke skal vinne på det. Slikt ofres et land.