Utbetaling av velferdsytelser baserer seg på tillit mellom brukeren og det offentlige, og i Norge er både ytelsene og tilliten stor. Såpass stor er tilliten at risikoen for å bli tatt for trygdesvindel er svært liten. For å avdekke svindel finnes to metoder; enten kan det offentlige motta tips om slik virksomhet, ellers kan det offentlige forsøke å avdekke svindel ved å drive kontroller. At trygdesvindelen er mer omfattende enn hva som avdekkes, bør ikke en levende sjel stille seg tvilende til. Tallene taler for seg selv.
I Navs statistikk kan vi finne tallene for mottakere av ulike ytelser. De ferskeste tallene viser følgende:
Ved utgangen av desember i fjor mottok 139.400 personer arbeidsavklaringspenger (AAP).
Per desember 2022 var det registrert 364.400 mottakere av uføretrygd.
Antallet mottakere av dagpenger, altså arbeidsledighetstrygd, var 441.000 personer. Til sammenligning mottok 1.018.600 personer alderspensjon i løpet av fjoråret.
Totalt snakker vi altså om nær to millioner mennesker av en befolkning på 5,4 millioner som lever utelukkende av Nav-ytelser. Da har vi ikke tatt med ytelser som overgangsstønad, foreldrepenger eller engangsytelser, disse kommer i tillegg. Men la oss for enkelthets skyld ta utgangspunkt i tallet 2 millioner mennesker, og deretter se på antallet anmeldte bedragerier av Nav-ytelser:
Tallene indikerer at 99,99 prosent av mottakerne ikke jukser. Det er selvsagt det reneste vås. Sannheten er at de 557 anmeldelsene fra i fjor er toppen av et isfjell der du har stor sjanse for aldri å bli tatt i bedrageri av fellesskapets midler.
Høye beløp
Nav oppsummerer selv på sine nettsider:
- I 2022 ble 557 personer anmeldt for bedrageri av til sammen 97 millioner kroner. Disse er anmeldt for totalt 780 straffbare forhold. En person kan være anmeldt for både bedrageri og uriktig forklaring.
- Det har vært en økning på 145 anmeldte personer og 14 millioner kroner i anmeldt beløp sammenlignet med 2021.
- Gjennomsnittlig anmeldt beløp er 176.770 kroner (medvirkere er ikke inkludert).
- De 12 største sakene var på over 400.000 kroner i anmeldt beløp.
- 4 anmeldelser for trygdesvindel er tilknyttet arbeidslivskriminalitet. 2 av sakene gjelder uregistrert inntekt for uberettiget stønad på totalt 804.900 kroner.
- 514 personer er anmeldt for å ha unnlatt å informere NAV om at de har arbeid og inntekt. De har ikke hatt rett på stønad, eller de har fått for mye utbetalt i stønad. Dette utgjør til sammen 88 millioner kroner. Den største saken er på i overkant av 740 000 kroner. I denne saken har personen hatt inntekt, og betalt skatt av inntekten, men ikke oppgitt riktig antall timer vedkommende har jobbet til NAV.
Som den oppmerksomme vil se omhandler de anmeldte bedrageriene store enkeltbeløp, med et snitt på over 175.000 kroner. Dette tilsier at en rekke avdekkede mindre beløp aldri har blitt anmeldt. Det er en farlig beskjed å gi landets risikovillige trygdemottakere, for risikoen for å bli tatt er i utgangspunktet forsvinnende liten.
De fleste personene er anmeldt for å ha oppgitt langt færre arbeidstimer på meldekortet enn de faktisk har jobbet.
Dette avdekkes gjennom målrettede kontroller mot opplysninger i Skatteetatens registre. En av de største sakene gjelder svindel av arbeidsavklaringspenger for 740.000 kroner der personen i møter med Nav åpenbart unnlatt å opplyse om at han er i arbeid.
Nav har gjentatte ganger kommunisert at den som svindler til seg penger på denne måten bør merke seg at etaten har gode metoder for å avsløre dem, men sannheten synes heller å være at massiv svindel aldri avdekkes. De tre siste årene har Nav i tillegg kontrollert langt færre mottakere enn tidligere.
Antall anmeldelser i 2020 og 2021 var påvirket av redusert kontrollkapasitet i NAV Kontroll på grunn av omdisponeringer av personell til ordinær dagpengesøknadsbehandling i forbindelse med korona. I 2022 var kontrollaktiviteten fortsatt redusert grunnet ulike regelverksavklaringer, heter det på Navs nettsider.
Ubetydelig beløp
Det finnes selvsagt noen som alltid vil velge å tro at tall gir et fullstendig bilde. En av dem er stortingsrepresentant for Rødt og heter Mímir Kristjánsson.
– Tallene viser at trygdesvindel er et helt minimalt, på grensa til et ikke-eksisterende problem i Norge, sier Kristjánsson til Dagsavisen.
– Det er jo alvorlig når folk gjør kriminelle ting. Men spørsmålet er om oppmerksomheten vi har hatt rundt trygdesvindel står i stil med omfanget. Det mener jeg det ikke gjør, sier han.
Det må jo gjerne Kristjánsson mene som han vil om, men han har det med å snu opp ned på realiteter straks det er snakk om fanesaken «fattigdom». Det hadde vært langt bedre om Rødt-politikeren, som forkjemper for de fattige, hadde gått hardt ut mot dem som svindler til seg midler fra fellesskapet, ikke minst fordi de samme gjør at tillitssamfunnet forvitrer og de reelt fattige risikerer mistenkeliggjøring.
– Norge er et tillitssamfunn. Skatt og velferd er tillitsbasert. Vi trenger ikke folk som kroppsvisiterer oss på butikken. Men akkurat når det kommer til trygda folk, så skal det være mistillit. Det gir ikke mening, sier Kristjánsson videre til Dagsvisen.
Men også dette er grovt misvisende. Folk har ikke mistillit til trygda folk, de har mistillit til folk som misbruker trygdesystemet. De finnes, og ikke rent sjeldent opererer de i flokk. Vi kan minnes noen store eksempler blant de mange små.
Innvandret svindel
Da drosjesvindelsaken ble avdekket tidlig på 2000-tallet, var over 400 drosjeeiere og rundt 2 500 sjåfører innblandet i saken, altså mellom 20-25 prosent av alle ansatte i drosjenæringen i Oslo. Saken var den største skattemyndighetene hadde hatt mot én bransje i Norge. Politiet mente at 372 drosjeeiere unndro totalt 625 millioner kroner fra beskatning. Tre av fire av disse hadde pakistansk bakgrunn. I tillegg kom svindel av Nav.
Vi kan også minnes gigant-razziaen i 2014 da over 100 politifolk, Nav-ansatte, Tollvesenet og Skatt Øst aksjonerte mot over 20 Lime-butikker. Det handlet om økonomisk svindel og menneskehandel i matvarebransjen med pakistanere i sentrum igjen.
Og nok en stor Nav-svindelsak gikk for Bergen tingrett rett før koronanedstengingen, der ni personer sto tiltalt for grovt bedrageri, og sju av dem var i familie: tre brødre, deres koner og en datter av det ene paret. Også en regnskapsfører og hennes tidligere samboer var blant de ni tiltalte. Totalt skal de ni ha svindlet Nav for 4,1 millioner kroner. Det handlet blant annet om dagpenger, sykepenger, tiltakspenger og arbeidsavklaringspenger.
Etter alle solemerker er de 100 millionene fra i fjor bare toppen av det lukrative Nav-bedrageriet. Så kan man spørre enhver minstepensjonist eller trygda alenemor om de synes det er rimelig at dette omtales som «et ikke-eksisterende problem i Norge». Jeg setter en hundrings på at de mener det er grovt.