En ny voldsbølge har herjet Sverige på nyåret. Av 35 skyteepisoder i januar fant 17 sted i Stockholm. Tre av dem med dødelig utgang. Senest på fredag ble tre skutt i belastede Botkyrka, to av dem alvorlig skadet. Hendelsen etterforskes som mordforsøk.
Det er ikke bare det at volden i seg selv er sjokkerende. Den svenske samfunnsdebatten er heller ikke til å kjenne igjen. Hvem hadde for ti år siden sett for seg at politisk ledelse ville diskutere militæret som løsning på den skyhøye voldskriminaliteten i Sverige?
Moralsk indignasjon
For rundt ti år fikk den svenske journalisten, Paulina Neuding, muligheten til å intervjue en rekke fremtredende politikere og sørget for å stille et spørsmål som hun mente manglet i en seriøs debatt i Sverige: Hvordan innvandringen hadde påvirket kriminalitetsnivået og hvilke konsekvenser det burde ha for innvandringspolitikken. Utviklingen mot voksende parallellsamfunn, der kriminalitet preget hverdagen, var allerede da i full gang.
Men svarene hun fikk bekreftet fremfor alt at spørsmålet faktisk var tabu.
Neuding husker spesielt hvordan Sveriges daværende borgerlige justisminister Beatrice Ask fra Moderaterna først forsøkte å avfeie det hele ved å si at vi skulle være glade for at folk ville komme til et land med så elendig vær. Da Neuding insisterte, svarte statsråden med moralsk indignasjon, som om spørsmålet var hinsides all anstendighet.
Det er ikke mange sporene igjen av den tidligere tidsånden under den nåværende voldsbølgen.
«Historisk høy belastning»
Nå er ethvert snakk om å ivareta «svenskebildet», Sveriges image som en humanitær stormakt i motsetning til et innsnevret og fordomsfullt Danmark, radert ut av debatten. Danmark trekkes nå fram som et lysende eksempel i debatten om kriminalitetsbekjempelse grunnet et spekter av «harde» tiltak og ikke minst straffeskjerpelser.
At denne endringen kom på overtid, synes nå åpenbart for enhver klarttenkende person. Men svenske politikere måtte la det gå smertelig langt før man våknet fra tornerosesøvnen.
Sist helgs debattartikkel fra politiledelsen inneholder beskrivelser av situasjoner som for ikke så lenge siden ville ha fremstått som helt urealistiske, ja, som en ren dystopi.
Forbrytelsen har «skapt en historisk stor belastning» for myndighetene, skriver politiledelsen.
— Saksøkere, vitner og gjerningsmenn, som tidligere har snakket med politiet og vitnet i retten, gir nå nesten aldri informasjon, forteller politiet, som ikke minst er berørt over at så mange barn begår grov voldskriminalitet. Man har eksempler på 13-åringer som bærer automatvåpen.
Dette skjer til tross for at fengslene nå er overfylte, forsetter politiet.
En flyvende statsminister
En undersøkelse fra SVT viser at det i gjennomsnitt var bombeeksplosjoner annenhver dag i januar 2023. Over 450 mennesker, inkludert 70 barn, bor i trappeoppgangene som har vært mål for bombeangrep bare i årets første måned. En av dem, en mor, fortalte til SVT at hun ble vekket av et høyt smell.
Politiet ropte: «Det er en bombe, hold deg inne – gå tilbake». Så kom frykten for at jeg måtte beskytte barnet mitt.
Dette er situasjonen i landet der den sosialdemokratiske statsministeren Stefan Löfven for bare fire år siden gjentok: «Vi så det ikke komme» om gjengkriminalitet, og fastholdt at det ikke var noen sammenheng mellom gjengvold og innvandring. Kun for fire år siden, altså.
Den tragiske situasjonen Sverige har havnet i skyldes både høyre- og venstresiden i politikken. Vi husker godt da statsministeren før Löfven, Fredrik Reinfeldt (Moderaterna) i et legendarisk intervju med danske Politiken uten blygsel fremmet følgende påstand:
Jeg tar ofte fly rundt på den svenske landsbygda, og jeg vil anbefale andre å gjøre det. Det er endeløse åkrer og skoger. Det er så mye plass som du kan forestille deg. De som påstår at landet er fullt, må vise hvor det er fullt.
Hjelp fra Forsvaret
Den nye borgerlige regjeringen åpner altså nå for muligheten for å få hjelp av Forsvaret i kampen mot kriminalitet. Justisministeren, Gunnar Strömmer (Moderaterna), varslet i forrige uke at det ikke ligger noen konkrete forslag på bordet ennå, men at regjeringen for tiden diskuterer hvordan Forsvaret kan bistå politiet.
At politisk ledelse ikke takler innvandringens konsekvenser på kriminalitetsområdet, er ikke til debatt. Det vi altså ser er at man nå vurderer å ty til statens andre maktmonopol med militære våpen.
Det er grunn til å anta at kriminalitetsbildet i Sverige må bli enda verre før mange nok – og sterke nok – tiltak iverksettes, ikke minst at man fratar tungt kriminelle i gjenger statsborgerskapet.