Hvor pengene strekker lengst er ikke av betydning når Rødt foreslår nødhjelp til ofrene for jordskjelvet som har rammet Syria og Tyrkia. Nå tar Aydar, som ble født i Tyrkia, til orde for at Norge skal la tyrkiske og syriske familier som allerede bor her få hente sine familiemedlemmer.
– Mange som bor her i landet, har familie og slekt i de jordskjelvrammede områdene. De vil hente sine familiemedlemmer hit og gi dem husly i sine hjem her i Norge, slik at de kan tilbringe resten av vinteren i et varmt hjem med familie rundt seg, sier stortingsrepresentant Seher Aydar i Rødt til NTB.
Forstår ikke økonomi
Forslaget er selvsagt både snilt og hjertefølt, det er all grunn til å ha både sympati og hjelpevilje når man ser reportasjene fra Aydars fødeland. Men skulle man fulgt Rødts logikk ville det innebære at Norge måtte forplikte seg til å hente mennesker fra alle verdenshjørner hvis det oppstår ulike katastrofer. Norge huser innvandrere fra over 200 ulike land.
Hvor langt penger rekker er et tilbakevendende umulig forståelsesområde for Rødt. Vel vitende om at antallet man kan hjelpe mangedobles dersom ressursene tilføres nærområdene, ønsker partiet likevel å hente jordskjelvofrene hit. «De kan jo bare bo hos familiene sine som har varme hjem.» Og hvem skal betale for henting, innkvartering i det Rødt selv roper på inn- og utpust at er trangbodde, fattige hjem med behov for mer overføringer i utgangspunktet? Nei, se det er ikke engang et tema.
Til NTB, her i Nettavisen, forteller Aydar at lidelsene er enorme, og at situasjonen er ekstraordinær. Og det har hun rett i. Og på samme tid er verden faktisk så forferdelig at det til enhver tid finnes ekstraordinære situasjoner og lidelser rundt om på kloden. Det kan i aller minste grad avhjelpes av å hente alle lidende som har familie i Norge hit.
Visumkrav
Rødt er aldri spesielt gode på økonomiforståelse, men de er heller ikke så gode på å forstå internasjonale avtaler og lovverk.
Aydar sier at dette er vanskelig for mange på grunn av strenge visumkrav og regler for borgere fra Tyrkia og Syria. Derfor vil Rødt lette midlertidig på kravene for overlevende etter jordskjelvet med familie i Norge.
«Etter Schengenregelverket forplikter deltagerlandene seg til å harmonisere sin visumpolitikk. Visum er en innreisetillatelse som vanligvis gis ved påtegning i vedkommendes pass. Schengenlandene har utarbeidet en felles liste over stater der borgere ikke er visumpliktige og en tilsvarende for land der borgere er visumpliktige til samtlige Schengenland. Island og Norge må som Schengenmedlemmer harmonisere sine lister med resten av Schengenlandene», heter det i det europeiske lovverket Norge er forpliktet til å følge.
Riktignok kan det etter Schengenregelverket i visse tilfeller utstedes et nasjonalt visum som bare har gyldighet i det landet det er utstedt, men å la tyrkiske og syriske innvandrere i Norge hente slekt etter jordskjelv er neppe et slikt unntak fra visumreglene. At det er strenge krav til visum fra nettopp Syria og Tyrkia er ikke tilfeldig. Dette er stater der borgere ofte forblir i besøkslandene etter visumperiodens utløp.
UDI har endret visumkravene for alle som kommer fra disse to landene, nettopp grunnet økningen av syriske og tyrkiske statsborgere som søker asyl i Norge.
Massiv hjelp
Nettstedet Panorama Nyheter har gjort et forsøk på å lage oversikt over hjelpen som sendes til jordskjelvofrene. I saken Verdens «nye giverland» står i kø for å hjelpe jordskjelvofrene, beskrives det hvordan det internasjonale samfunnet stiller opp i enorm grad. Norges bidrag beskrives slik:
Norge har annonsert 150 millioner kroner i støtte til Tyrkia og Syria etter de katastrofale jordskjelvene. I hovedsak skal pengene gis via FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner for å svare på humanitære behov i de rammede områdene. I tillegg vil pengene gå til livreddende helsehjelp via Norwac og bidrag gjennom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Norge gir i år til sammen 500 millioner kroner til FNs nødhjelpsfond (Cerf) og Røde Kors-føderasjonens nødhjelpsfond (DREF). Denne støtten kan brukes ved behov.
Når Rødts Aydar sier at «vi sitter som passive tilskuere når store naturkatastrofer utspiller seg», er det slett ikke sant. Vi gjør det motsatte, vi sender massiv hjelp og ressurser.
– Det handler om å la folk ta vare på sine nærmeste. Mange føler på en enorm maktesløshet for at en gammel bestemor eller en bror nå er hjemløs i minusgrader, mens de selv har varme hjem og mulighet til å hjelpe dem. Det handler tross alt om mennesker som har mistet alt, sier Aydar til NTB.
Nødhjelpen til nærområdene gjør nettopp at de som har mistet hjemmene sine i katastrofen ikke trenger å oppholde seg utendørs i minusgrader, men tvert imot får både varme senger og helsehjelp der de befinner seg. Skulle hjelpearbeid bli organisert på Rødts måte, ville hjelp blitt et lotteri der du fikk hjelp om du hadde familie i Norge eller et annet Schengenland, mens du ville fått dårligere hjelp i nærområdene dersom du manglet familie i Norge. Det minner stygt om sorteringssamfunnet Rødt ellers advarer mot.