Ungdomsbarometern.se har publisert rapporten, som er basert på svar fra 16.000 ungdommer i alderen 15-24 år. Totalbildet er et samfunn der den oppvoksende generasjonen tror de får det verre enn generasjonene før dem, og der troen på egen påvirkningskraft er synkende.
Nesten annenhver ungdom (45 prosent) ser på samfunnets fremtid som dyster og 53 prosent tror at deres generasjon vil klare seg dårligere enn tidligere generasjoner. Til tross for dette er tre av fire optimistiske med tanke på sin egen fremtid. Samtidig opplever for første gang et flertall (55 prosent) av unge at samfunnet er på vei i feil retning og færre mener at de har mulighet til å påvirke livet sitt.
Til tross for at følelsen av fremtidshåp er noe høyere nå enn under koronatiden, er trenden nedadgående når man ser på de lange linjene, beskriver Ungdomsbarometern i sin pressemelding. Sammenliknet med 2015 er det er nedgang på 10 prosent som sier de er håpefulle. Nå er annenhver unge svenske uten fremtidshåp.
Heller penger enn forhold
Ser man nærmere på tallene er det tydelig at unge svensker bekymrer seg for økonomi – og at de i løpet av de siste par årene har blitt mer innadvendte med tanke på hva og hvem de vil bruke penger på. Halvparten av alle unge (47 prosent) har svart at å «tjene penger» er viktigst akkurat nå. Dette sammenlignet med 36 prosent i 2020, samtidig som én av to (50 prosent) bekymrer seg for økonomien sin hver uke.
– At penger har blitt viktigere har til en viss grad å gjøre med at mulighetene var mer begrensede under pandemien, men fjorårets mer ønskestyrte økonomiske interesse blant unge handler nå mer om bekymring og usikkerhet om fremtiden. Penger blir i stedet, akkurat som familie og venner, en form for trygghet hvor man ønsker å skape en stabil økonomi og komme inn på boligmarkedet, sier Ulrik Hoffman, administrerende direktør i Ungdomsbarometern.
Målet om å komme seg inn på boligmarkedet synes derimot ikke å ledsages av noe mål om å stifte familie. Å finne noen å dele livet med og å få barn er ikke noe unge i dag er innstilt på i samme grad som tidligere. Kun en av tre unge oppgir at det er viktig for dem å få barn.
I 2011 mente 59 prosent det var veldig viktig å «treffe rett person» og 42 prosent mente det var veldig viktig å få barn for å være fornøyd med livet i fremtiden. I årets undersøkelse er tilsvarende tall henholdsvis 48 og 34 prosent. Det kan tyde på at det nå vokser opp en ungdomsgenerasjon hvor egen familiedannelse blir utsatt for fremtiden på grunn av uroen i omverdenen og et vanskelig og dystert fremtidsbilde.
Med tanke på fødselstallene, som er historisk lave i Sverige som i Norge og øvrige vestlige land, er det altså ingen synlige tegn til at dette vil endre seg – snarere vil fødselstallene fortsette å stupe. Nesten tre av fire svenske ungdommer svarer nå at det ikke engang er viktig for dem å ha sex.
Viktigheten av å komme inn i nye forhold og ha sex har også endret seg mye over tid. I 2011 mente 39 prosent det var viktig å møte nye mennesker og 43 prosent at det var viktig å ha sex. Siden den gang har interessen for begge disse aktivitetene gått ned til henholdsvis 28 prosent og 27 prosent.
Bryr seg ikke om politikk
I etterkant av det svenske riksdagsvalget skrev vi at det mest oppsiktsvekkende ved valget var hvordan de yngste velgerne stemte. I aldersgruppen 18-29 år stemte nær 60 prosent på høyresiden, og aller tydeligst sa unge menn ifra om at de ønsket endret politikk. Noe oppløftende politisk engasjement er derimot ikke å finne i pressemeldingen om den svenske generasjonsrapporten, der det tvert imot oppsummeres at svenske ungdommer er stadig mindre politisk engasjerte.
Begrepene ungdom bruker for å beskrive identiteten sin fortsetter å være mer og mer interessedrevet og mindre og mindre politisk/verdistyrt. Å beskrive seg selv som treningsmenneske, sportsinteressert og helseperson øker over tid, mens de mer liberale eller progressive identitetene som er utbredt blant unge har gått ned. Siden 2020 er det 14 prosentpoeng færre som beskriver seg selv som antirasistiske, 4 prosentpoeng færre som beskriver seg selv som feminister og fire prosentpoeng færre som beskriver seg selv som miljøvernere. En stor grunn til at andelen politisk ladede identiteter går ned, er at spesielt guttene tar avstand fra disse i stadig større grad. Identiteter som konservative (5 %) og nasjonalistiske (4 %) er lave med bare marginale tendenser til å øke.
Skal man lese tallene med hakket mer positiv innstilling kan det hende at identitetspolitiske merkelapper er i ferd med å gå ut på dato, uten at de politiske meningene forsvinner av den grunn. Det er heller ikke underlig om svensk ungdom forkaster begreper som «antirasist» og «feminist», gitt at meningsinnholdet i begrepene er utvannet til det ugjenkjennelige. Man kan ikke se bort fra at svensk ungdom har fått nok av fornedringsvold, tusenvis av voldtekter årlig og en tilstand der ingen lenger lar seg forbause av bomber og skyteepisoder, og at det er disse forholdene som utløser manglende vilje til å bruke merkelapper om identititet.
Selvsentrert stress
Som i Norge er ungdomsgenerasjonen i Sverige langt mer stresset og deprimert enn foregående generasjon. Mens begrepet «utbrenthet» var generelt utenkelig å bruke for ungdom på 90-tallet, er det nå en alminnelig tilstand for svensk ungdom, og enda mer alminnelig er det å bekymre seg for at man kan bli utbrent. Det tenker mange mye på, skal vi tro rapporten, i tillegg til at over halvparten av dem bekymrer seg for å leve «bærekraftig».
Det siste halvåret har 37 prosent av alle unge bekymret seg for å bli utbrent minst én gang i uken, en økning fra 29 prosent for fire år siden. Stressfaktorene handler fortsatt i stor grad om mangel på tid (70 prosent), krav som stilles til en selv (70 prosent) og eget utseende (60 prosent), tett fulgt av kosthold og helse. Det er også en dramatisk økning i andelen unge som stresser med å ha en bærekraftig livsstil, fra 38 prosent i 2018 til 53 prosent. Det faktum at flertallet nå føler seg presset til å ha en bærekraftig livsstil til tross for at færre bekymrer seg for klimaet (28 prosent), viser hvor hverdagsnære bekymringene har blitt. Nå er det heller bærekraftsidealet i eget liv som bekymrer ukentlig, snarere enn klimaets fremtid. Det er en del av en større trend mot å tenke mer på faktorer som du kan kontrollere selv.
Slik kan det også sies. Når dobbelt så mange unge bruker tid på å bekymre seg for eget utseende som andelen som synes det er viktig å stifte familie, da er ikke fremtidsutsiktene spesielt gode.