Ifølge NRK jobbet Liban Wako Sora fra Etiopia i Norge fra 2004 til 2008 (følger av en bildetekst, uten at vi får vite noe mer). Da skal han ha søkt om asyl i Norge, og kunne følgelig ikke jobbe lengre. Han fikk imidlertid avslag på asylsøknaden.
Hvor mange eventuelle klager og nye søknader han har fremmet i ettertid, fremkommer ikke av NRKs sak. Men han har i alle fall ved siste behandling i UNE (uvisst når) fått to års innreiseforbud til Norge, fordi han over lang tid har oppholdt seg her ulovlig.
Barn som brekkstang
NRKs følelsesladde tekst, med påfølgende foto av store barneøyne, åpner slik:
– Pappa er den viktigste personen i livet mitt. Jeg klarer ikke leve uten ham, sier Noordin Liban Wako.
Han er 13 år. Og den eldste av de fire barna som nå frykter at faren blir kastet ut av landet.
Den yngste er bare åtte måneder.
Noordin har sendt brev til UNE. Der forklarer han alt faren gjør for familien og trygler nemnda om å la ham bli.
– Han lager frokost, kler på oss, følger og henter oss på skolen, skriver 13-åringen i brevet. (…)
– Jeg er redd for at pappa blir kastet ut av landet mens jeg er på skolen. Uten at jeg får sagt ha det, sier Noordin.
Selv får Liban Wako Sora fortelle, uten et eneste oppfølgingsspørsmål, blant annet følgende:
– Jeg vet ikke hva som skjer med meg i Etiopia, jeg vet ikke om jeg dør. Kanskje jeg ikke kommer tilbake til Norge. Det er ingen garanti for meg, sier han.
Hvorfor det skulle skje noe med Sora, får vi aldri vite. NRK kunne i det minste anstrengt seg en smule for å forklare hvorfor de åpenbart mener at det er for farlig for Sora i Etiopia når UDI og UNE har kommet til motsatt konklusjon.
Det er frykten som henger over familien som gjelder i NRKs propaganda for familiens sak. At Sora ikke innrettet seg etter vedtaket i 2008 og ikke forlot Norge, og åpenbart heller ikke vil innrette seg etter innreiseforbudet på to år, er bare som en parentes for NRK. Ingen spørsmål ved at Sora valgte sin egen, gjerrige vei: han blir kjæreste med Batula Jarsso, de møttes på et asylmottak. Når de møttes og når de giftet seg hører vi ikke noe om, men vi får vite at Jarsso fikk innvilget beskyttelse i 2009. I og med at deres eldste barn er 13 år, er han antakelig født i 2010. Og siden har de altså fått tre barn til, det yngste åtte måneder.
Vi får også vite at kona Jarsso studerer (vi får ikke vite til hva) og at hun jobber som renholder på en skole «for å forsørge familien». Det er nok rimelig hardt, særlig siden hun også har fått fire barn. Og det er akkurat det som er kronargumentet; barna trenger sin far, og kona trenger han for ellers kan hun verken studere eller jobbe.
Kanskje NRK skulle spørre ekteparet hvor ansvarlig det er å få barn når far er ulovlig i landet? Har de spekulert i å bruke barna for at far skal få opphold?
Lovbruddet veier tyngst
Noas er selvfølgelig på saken, og argumentet fra dem er like tynnslitt som det er nedbrytende for en noenlunde rettferdig innvandringspolitikk: at «hensynet til barna ikke veier like tungt som at familiefaren har oppholdt seg ulovlig i Norge», og at «barnas beste ikke har blitt tilstrekkelig vektlagt». Men han har altså ikke bare oppholdt seg ulovlig i Norge, han har ansvarsløst nok fått fire barn i samme periode.
UNE på sin side viser til at vedtaket er endelige, og at de har avsluttet saken. I avgjørelsen heter det at Sora har plikt til å reise fra Norge umiddelbart.
Fungerende enhetsleder i UNE, Erik Mathisen, påpeker at Wako Sora ikke har overholdt utreisefristen etter at han fikk avslag på søknad om beskyttelse i 2008.
– Han har altså oppholdt seg ulovlig i Norge i 15 år. Det er et grovt brudd på utlendingsloven, som gir grunnlag for utvisning, skriver Mathisen i en e-post til NRK.
UNE har vurdert barnas interesser opp mot alvoret i bruddet på utlendingsloven, og kommet til at lovbruddet veier tyngst. De legger denne vurderingen til grunn: At barna «ikke vil bli utsatt for uvanlig store belastninger uten sin far i to år. De vil fremdeles ha moren sin her, som UNE vurderer som en god omsorgsperson. Praktiske utfordringer er ikke nok til å si at utvisning er uforholdsmessig».
Nettopp disse «praktiske utfordringene» burde foreldrene ha innsett før de fikk barn, men det kreves heller at Norge skal innrette seg etter denne familiens lovbrudd – av hensyn til barna. I det siste avslagsbrevet fra UNE, deler gjengitt av NRK, står det endog at «Batula Jarsso kan søke hjelp fra offentlige støtteordninger i perioden klageren er utvist, dersom det er behov for det». Det er åpenbart ingen ende på hva skattebetalerne forventes å finansiere.
– Det offentlige kan aldri erstatte omsorgen til far. Barna blir skadelidende og påføres traumer, heter det avslutningsvis fra Noas.
Akkurat det burde «noen» tenkt på før, men det males med bred pensel over fars fysiske to års adskillelse fra familien (hvis de ikke drar og besøker han).
NRK viser også til at regjeringen har styrket rettsposisjonen til barn i saker som gjelder utvisning av en av barnets foreldre. Ett av tiltakene, som er gjennomført i en instruks til UDI med virkning fra 1.mars 2023, lyder som følgende:
… den som blir utvist med et tidsbegrenset innreiseforbud på f.eks. to eller fem år, og som har barn i Norge, skal kunne fremme søknad om ny tillatelse inntil seks måneder før utløpet av innreiseforbudet. Formålet er at det skal kunne være avklart om det gis ny tillatelse når innreiseforbudet utløper eller kort tid etter dette. På denne måten unngås det at den reelle familiesplittelsen mellom den utviste forelderen og barnet i Norge blir vesentlig lengre enn det varigheten av innreiseforbudet tilsier.
Men da må altså Sora først innrette seg etter innreiseforbudet.