«Wir schaffen das», altså «Vi klarer det», sa Angela Merkel da hundtretusener av migranter ankom Tyskland i 2015. Og velviljen var stor blant tyskerne – en stund. Men som forventet var ikke tilstrømmingen av migranter en engangsaffære, tvert imot fortsatte trykket av stadig nye migranter, som den gang endte med over en million mennesker.
I 2019 ble Merkel spurt om hun fortsatt mente at Tyskland hadde «klart det». Hun svarte ja, men folket begynte allerede da å si seg uenig med henne. I vår omtale av meningsmålinger fra landet i den perioden, skrev vi følgende:
Meningsmåling foretatt av instituttet INSA for avisen BILD viser at 53 prosent av tyskerne mener at Tyskland ikke taklet migrasjonsbølgen i 2015. 64 prosent mener belastningen på trygdesystemet ble for høy, og 52 prosent peker på økt kriminalitet.
Kun 36 prosent av de spurte mener at Tyskland «klarte» håndteringen av masseinnvandringen. 31 prosent peker på «økt mangfold».
Men 36 prosent er da fortsatt over en tredel. Nå er det knapt noen igjen overhodet, skal vi tro den tyske avisen RBB24, som har vært tilstede på et krisemøte om nettopp migrantene. De utsendte journalistene fant ikke mye gjenværende entusiasme i salen. De fant derimot politikere og lokale ildsjeler som sa det samme: «Wir schaffen das nicht mehr» (Vi klarer ikke mer).
Delstat på sammenbruddets rand
Den tyske avisen gjengir uttalelser fra ulike deltakere på krisemøtet, og lystig er det definitivt ikke.
Neuhardenberg i bydelen Märkisch Oderland har 2.300 innbyggere – og 500 av dem er flyktninger som bor på et lokalt herberge. Her jobber Bastian Hölscher som pedagog – i barneskolen og i en ungdomsklubb som er åpen tre dager i uken. Klubben knaker i sømmene.
– Hvis alle kom, ville vi ikke fått dem inn i huset her engang, det hadde ikke gått, fastslår pedagogen til den tyske avisen RBB24.
Fremfor alt er det mangel på leiligheter å bosette migrantene i, hvorpå de blir boende på herberget i årevis. RBB24 har snakket med Horst Nachtsheim, som har vært frivillig i Neuhardenberg i ti år. Han er overbevist om at integrering ville fungert bedre dersom migrantene ble innlosjert i leiligheter.
– Unge som er 14, 15 eller 16 år har bodd her på herberget i seks-åtte år nå. De har en klassisk mottakssosialisering, sier Nachtsheim til avisen.
«Mottakssosialiseringen» innebærer ifølge den frivillige arbeideren «avvikende oppførsel».
Men frivillig hjelp blir det også stadig vanskeligere å gi, og mange har sluttet med hjelpearbeid. Den lokale velkomstgruppen ble stiftet for ti år siden – med 18 iherdige forkjempere som var ivrige på å ta imot flyktninger. Til slutt var det bare en håndfull entusiaster igjen, og da ble foreningen oppløst, forteller Nachtsheim.
Mario Eska, ordfører for kommunen Neuhardenberg, blir også referert. «Det er nå barn som vandrer gjennom Neuhardenberg på fritiden og driver med hærverk», uttaler han til avisen.
– Det eneste som vil hjelpe oss i Neuhardenberg er en drastisk nedgang i antall flyktninger, forklarer venstrepolitikeren.
– De største problemene utspiller seg på skolen. Vi klarer ikke antallet vi forventes å klare lenger.
Belastningsgrensen
Friedemann Hanke er kristendemokrat og sosialsjef i Märkisch-Oderland. Hanke kaller situasjonen i bydelen «dramatisk».
Dagtilbud og skoleplasser, sosialarbeidere og fremfor alt botilbud er mangelvare, skriver CDU-politikeren i en e-post på spørsmål fra RBB24. Han ber om «umiddelbart opphør av alle mottaksprogrammer, opprettelse av deportasjonssentre, håndheving av grunnlovsvedtak om returplikt, altså økt antall utvisninger».
Hanke er ikke alene i Brandenburg om å stille krav. Siegurd Heinze, partiuavhengig distriktsadministrator i Oberspreewald-Lausitz, forklarer: «Vi har ingen leiligheter, ingen barnehageplasser, skolene er fulle og vi klarer ikke lenger å garantere medisinsk behandling», sier han. Delstaten Brandenburg må signalisere til regjeringen at belastningsgrensen er nådd.
«Vi kan ikke gjøre det lokalt,» sier Tobias Schick, sosialdemokrat og ordfører i Cottbus.
— Vi har store kapasitetsproblemer når det gjelder å ivareta barn og unge, men også når det gjelder helsevesenet.
Fra ulike kommuner i delstaten kom samme beskjed: Kapasiteten er sprengt. Kommer det krav om ytterligere mottak av flyktninger eller migranter har kommunene ingenting å stille opp med. Det er ikke forsvarlig verken for nyankomne eller for menneskene som allerede bor i den nordøstlige tyske delstaten.
Flere enn under migrantkrisen
Tidligere innenriksminister og nå ansvarlig for delstaten Brandenburgers internpolitikk, Michael Stübgen, går også inn for strengere kontroll av EUs yttergrenser, skriver RBB24. Brandenburg tok imot rundt 40.000 flyktninger i fjor – rundt 12.000 flere enn i 2015 og 2016, ifølge politikeren.
«Lærere, pedagoger, konsulenter, sosialarbeidere: Selv om vi får midler til jobbene, har vi ikke lenger utdannede folk å hente på arbeidsmarkedet», forklarte Stübgen til avisen etter toppmøtet. «Det koker alltid ned til at vi må håndheve en grense for den nåværende migrasjonen, spesielt via Balkan-ruten, Middelhavsruten og Hviterussland.» Det som trengs er «en innsats fra den føderale regjeringen og EU, og den må implementeres umiddelbart».
Ifølge Stübgen er det ventet over 400.000 nyankomne i år, hvorav 25.000 av disse er ventet til delstaten Brandenburg. «Delstatsledelsen sier integrering ikke lenger finner sted. Det er derfor vi må begrense ulovlig migrasjon.»
Som et «umiddelbart tiltak» bør den føderale regjeringen betale for døgnplasser igjen, slik den gjorde frem til 2021, krever Stübgen.
Man må anta at det er lenge siden «integrering fant sted», ikke minst når ankomsttallene er høyere enn hva de var i rekordåret 2015. At tyske politikere lokalt nå roper om behov for å stenge EUs yttergrenser, er slett ikke merkelig. Ikke «bare» må lokalsamfunn klare å skaffe til veie boliger, barnehage- og skoleplasser, lokalsamfunn over hele Tyskland opplever også direkte den sosiale utryggheten som følger av innvandret voldskultur og kriminalitet.
Dialog og pengedryss
Tysklands innenriksminister, sosialdemokraten Nancy Faeser, kunne derimot ikke love delstaten stort etter toppmøtet torsdag. Ifølge avisen ser det ut til at hun uttalte seg omtrent som vår egen statsminister, der hun lovte å «følge nøye med» og «føre mer dialog».
Etter samtalene med representanter for stat og kommune lovet hun bedre koordinering av tilgjengelige døgnplasser og omsorg for flyktninger. Det er blant annet planlagt et «dashboard», altså en grafikk på Internett som oppdateres daglig. Kommuner kan legge inn ledige plasser der, andre kommuner kan kontakte dem.
Etter møtet i Berlin sa Faeser at det ville være ytterligere samtaler rundt påske om mulig ytterligere økonomisk støtte fra regjeringen for å håndtere denne oppgaven.
Undertegnede ser for tiden den tyske TV-serien «4 blocks» og tenker som de tyske lokalpolitikerne på krisemøtet: Det der klarer de aldri. Vestlige samfunn er ikke kalibrert for å kunne iverksette det statlige voldsmonopolet som kreves for å møte innvandret klankultur. Det hjelper neppe å kaste flere penger på problemene. Wir schaffen das rett og slett ikke.