Tyrkia og Syria ble rammet av et kraftig jordskjelv med styrke 7,8 natt til 6. februar. Over 50.000 mennesker er bekreftet døde, de fleste i Tyrkia. WHO sier dette den verste naturkatastrofen i den europeiske regionen på 100 år, oppsummerer NRK.
Torsdag kom statskanalen med en oppdatering om at FN bekymrer seg for syriske barn etter jordskjelvkatastrofen.
Unicef er uroa 3,7 millionar barn som bor i dei jordskjelvramma områda i Syria.
Ifølge FN-organisasjonen har katastrofen ført til ei stor psykisk belastning for barna, som allereie er sårbare på grunn av borgarkrigen i landet, som har vart i 12 år. I tillegg er det stor risiko for sjukdom, og fleire barn står heimlause utan tilgang til skule, reint vatn og helsetenester.
Det er god grunn til å påpeke at det finnes flere bekymringer FN burde løfte når det gjelder hjemløse barn etter katastrofen, både i Syria og Tyrkia. At Tyrkias øverste religiøse råd anbefaler at man kan gifte seg med disse barna er vel så ille som at barna står uten skoletilbud.
Fatwaen
Den oppsiktsvekkende fatwaen ble lagt ut på Diyanets fatwa-sider, opplyser den tyrkiske nettavisen Birgün.
Tyrkias øverste religiøse organ åpnet for å svare på et spørsmål mange stilte: «Kan barn av jordskjelvofre adopteres?» På fatwa-siden kom Diyanet med en uttalelse om det ikke er riktig å behandle adopterte barn som sine egne barn, og at «det ikke er noen hindring for ekteskap mellom adoptanten og adoptivbarnet», skriver Birgün, som har publisert skjermbilde av fatwaen.
Når en borger, dommer eller regjering stiller et spørsmål om islamsk lov, utsteder en kvalifisert islamsk jurist en fatwa som svar. Diyanet, som det øverste religiøse organet, har autoritet til å utstede fatwa om «debatterte» spørsmål og er ofte på dagsordenen med sine kontroversielle svar.
Ifølge Diyanet er det slik at selv om islam anbefaler «omsorg og beskyttelse av foreldreløse barn», anerkjenner den ikke adopsjonslovgivningens alminnelige juridiske konsekvenser. Fatwaen sa: «Følgelig skaper ikke forholdet mellom adoptanten og adoptivbarnet en hindring for ekteskap, og det er heller ikke tillatt for det adopterte barnet å bli registrert i adoptantenes arverekke i stedet for deres biologiske foreldre.»
– Tatt ut av kontekst
Ifølge avisen vakte uttalelsene både forferdelse og avsky blant sekulære i Tyrkia, og etter reaksjonene på sosiale medier slettet Diyanet uttalelsen på nettstedet. Ikke desto mindre forsvarte det religiøse organet fatwaen i en senere pressemelding, skriver Birgün.
Ifølge Diyanet ble uttalelsene i fatwaen «tatt ut av kontekst» og «tolket på en måte som åpner døren for stygge konnotasjoner.»
Ikke desto mindre tok den nye pressemeldingen igjen til orde for at adoptivbarn «ikke er inkludert i forhold som er forbudt for ekteskap i islamsk lov». Diyanet sa: «Mange juridiske konsekvenser som oppstår fra blodforholdet mellom et barn og deres biologiske familie, oppstår ikke i foster- og adoptivforhold.»
NRK meldte 22. februar at tyrkiske TV-kanaler er ilagt bøter for rapporteringen av responsen etter de kraftige jordskjelvene 6. februar.
Det tyrkiske medietilsynet har besluttet at de må betale bøter som tilsvarer mellom 3 og 5 prosent av annonseinntektene i januar.
Kanalene Halk TV, Tele 1 og Fox har alle rapportert om myndighetenes manglende innsats like etter jordskjelvene. Alle tre har tidligere vært kritiske mot president Recep Tayyip Erdogan.
Hvilke menneskerettighetsbrudd barn utsettes for i etterkant av jordskjelvkatastrofen er definitivt et underrapportert tema, ikke minst fordi Erdogan og Diyanet langt fra bejubler kritiske stemmer.
Den tyrkiske staten styrer ni moskeer i Norge, har HRS tidligere avslørt. Dette kom frem i en tyrkisk rapport, skrevet av professor Resep Önal, tidligere såkalt religionsoffiser ved Tyrkias ambassade i Oslo. De ni moskeene har til sammen 15 imamer utsendt av Erdogans Diyanet.