Ap og Trettebergstuen uten magemål

Jenter langt ned i barneskolen får klar beskjed fra Det Islamske forbundet, Rabita: De skal bruke hijab. Punktum.

Det kan vi blant annet se på et Facebook-oppslag fra 27. januar i år.

Budskapet er ikke til å misforstå, det er full islamisering av barn.

Og full støtte fra Trettebergstuen

Det er denne islamiseringen som nå gis økonomisk støtte av kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) til prosjektet «Muslimske veivisere» – som hun skjenker en halv million kroner til av våre skattepenger. Man skal bekjempe angivelig muslimfiendtlighet blant norsk ungdom. Det er et rent oppdrager- og propagandaprosjekt. Hvorfor kan jeg si det så kategorisk? Fordi jeg vet godt hva barn allerede lærer i norsk skole gjennom barn og unge i min egen familie: Hijab er ikke et problem, og islam er som kristendommen, begge står for fred og kjærlighet.

Trettebergstuen sluker rått propagandaen fra moskémiljø og forskerhold om «muslimfiendtlighet» i Norge, endog blant barn. For å få det til å gå opp, må verden snus på hodet. Trettebergstuen snakker om «et stort vi», noe hun burde vite ikke lenger finnes i Norge grunnet nettopp islam som deler opp mennesker i «vi» og «dem», i de rene og de urene. Til Vårt Land (betalingsmur), sier hun:

– Det er viktig at vi ikke bygger opp et samfunn som består av mange grupper av «dem». Vi er et stort vi, også, her i landet vårt. Det er veldig viktig at vi legger til rette for at barn og unge får økt forståelse av hverandres bakgrunn, mener ministeren.

Trettebergstuen forsøker med dette å få det til å høres ut som at nordmenn som kritiserer islam er fiendtlige mot andre mennesker. Det er blank løgn. Og det er en farlig løgn, for den blokkerer for kritisk sans og fornuft overfor den største ideologiske trusselen mot Norge.

Samtidig gir hun fundamentalistiske muslimer blod på tann: Trettebergstuen drar offerkortet for dem og plasserer dem dermed aktivt i offerrollen.

Mer propaganda

Trettebergstuen kan lene seg på propagandaforskere som hevder at 43 prosent av muslimske kvinner i Norge hevder at de føler seg ekskludert fra det norske fellesskapet («ofte»/»noen ganger»). Det er HL-senteret som står bak undersøkelsen om «diskrimineringserfaringer». Cora Alexa Døving ved HL-senteret sier til Aftenposten at «hvis vi ser på erfaringene og tidligere dokumentasjon, ser vi en økning i muslimer som rapporterer om opplevd diskriminering. Så er det viktig å understreke at det er vanskelig å måle diskriminering basert på opplevelser alene. Men svarene her gir innsikt i ulike typer erfaringer».

Respondentene fikk følgende spørsmål: «Har du i løpet av de siste 12 månedene opplevd»:

… at personer gir deg en følelse av ikke å høre til i det norske samfunnet

… at personer oppfører seg avvisende mot deg når de får vite at du er muslim

… å bli trakassert i Norge på bakgrunn av din religiøse tilhørighet

I rapporten kommer det også frem at 33 prosent hevder at de har skjult sin religiøse tilhørighet i frykt for å møte negative holdninger. Dette gjelder for 29 prosent av kvinnene.  21 prosent hevder de har opplevd diskriminering i møte med offentlige etater grunnet religiøs tilhørighet. Respondentene har svart i forhold til om de har opplevd diskriminering siste året.

– Et vanlig mønster i erfaringsfortellingene er å føle at man ikke blir akseptert som norsk, altså at ens muslimske identitet gjør at man oppfattes som unorsk, sier Døving. (…) Forskeren mener rapporten først og fremst viser frem en slags gråsone rundt rasisme og muslimfiendtlighet.

Det er offerkortet som dras  – og det dertil mot den norske befolkningen, akkurat som prosjektet «Muslimske veivisere» etter all sannsynlighet vil fungere overfor barn. Har det slått forskere og Trettebergstuen at det er da merkelig at man tilsynelatende har det så vondt i Norge at man likevel ikke velger å flytte til et av de over 50 landene i verden der islam dominerer samfunnet? Er det mulig å stille spørsmål ved om den islamske praksisen ved bruk av hijab, matforbud, bønn, faste etc. faktisk ikke passer inn i et fritt, sekulært Norge og et folkelig fellesskap?

Og kanskje man ikke opplever å høre til i det norske fellesskapet fordi islam insisterer på at man tilhører det muslimske fellesskapet, det grenseløse umma?

Det er vi som skal bli en del av islam?

At regjeringen ønsker å gi økonomisk støtte til såkalte «muslimske veivisere» skjer samtidig med at regjeringen – anført av samme Trettebergstuen – varsler om et nytt løft og ny innsats for likestillingen i Norge. I dagens pressemelding heter det:

– Det er på tide. For det har gått for sakte med likestillinga, og nå må vi sette mer fart. Kjønnsbalansen i arbeidslivet er for dårlig, kvinner blir oftere utsatt for vold, seksuell trakassering og negativ sosial kontroll. Samtidig ser vi at gutter oftere faller fra i skolen og at menn sliter mer psykisk. Det er nok å ta tak i, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Vel, hvor mange muslimske kvinner får lov av ektemann og storfamilie å bli en fullverdig del av det norske fellesskapet?

En grundig undersøkelse av akkurat det, hadde vært uhyre interessant, og antakelig gitt både Trettebergstuen og HL-senteret bakoversveis. Hva gjelder muslimske skolejenter: Hvor mange av dem kan ha kjæreste, reise fritt rundt i eksempelvis Oslo, velge ektefelle selv, gifte seg av kjærlighet, bli et fullverdig medlem av det norske fellesskapet? Mitt stalltips er: forsvinnende få.

Både fra Trettebergstuen og forskerne bak nevnte undersøkelse får man opplevelsen at det er vi som skal innlemmes i islam. Sånn som ved Eknes ungdomsskole i Krokstadelva i Drammen, der det ifølge en tipser heter i et utdrag fra 10.klasses Facebook-gruppe:

«Vårfesten blir som tidligere sagt 29. mars 2023🤗

Mat serveres kl: 20.00, så er ramadan ivaretatt👍»

Men aller helst bør vi vel faste under ramadan så ikke muslimer føler seg utestengt, vi må spise halal slik at muslimer føler seg inkludert, vi må … Først da stopper nedrakkingen av oss ikke-muslimer.