Hun fremstår ikke særlig skuddredd den nye migrasjonsministeren Maria Malmer Stenergard (M), og godt er det, for er det noe Sverige trenger så er det en kraftig opprydding i konsekvensene av den liberale innvandringspolitikken som har vært ført.
I et langt intervju med Helsingborgs Dagblad (HD) sent i fjor heter det at hun er fast bestemt på å bekjempe og håndtere det hun kaller «det svenske skyggesamfunnet», altså illegale migranter som lever og bor i Sverige. Det dreier seg om personer uten identitetspapirer som ikke har oppholdstillatelse, om asylsøkere som har fått avslag, men som ikke forlater landet, om migranter som nektes asyl eller personer som over tid har oppholdt seg i Sverige uten å ta kontakt med Migrasjonsverket. I tillegg vil hun iverksette en ny folketelling i Sverige for å få kontroll med hvem som faktisk bor i landet, en kontroll ingen vesteuropeiske land, Norge inkludert, har. Og hun har begynt å skjerpe inn id-kontroller både innenlands og og på utenlandske flyplasser knyttet til avganger med destinasjon Sverige.
Og hun ligger ikke på latsiden, hun har allerede redusert neste år mottak av kvoteflyktninger fra 5.000 til 900 personer.
Et paradigmeskifte
Nå kommer nye, ferske utspill i anledningen Stenergards besøk i København, der hun skal lære av den danske stramme innvandringspolitikken. Politikken med Europas «mest åpne hjerte» tilhører fortiden, mens fremtiden byr på innstramninger. Dette er budskapet som den svenske regjeringen prøver å formidle til potensielle flyktninger rundt om i verden nå.
– Vi snakker om et paradigmeskifte, forklarer den svenske migrasjonsministeren, Maria Malmer Stenergard, i et intervju med TV2 under et besøk i Danmark.
– Sverige har i veldig lang tid hatt veldig generøse regler når det gjelder innvandring. Vi vil endre fokus. Fokusere mer på innvandring av høyt kvalifisert arbeidskraft og redusere asylrelatert innvandring, sier statsråden.
Det var Carl Bildt – den tidligere svenske statsministeren og utenriksministeren – som brukte ordene «en humanitær stormakt» om Sverige.
Sverige var landet som kunne og ønsket å hjelpe verdens svakeste.
Da strømmen av flyktninger og migranter gjennom Europa var på topp i 2015, hadde en uforholdsmessig stor andel av de mange som var på jakt etter et nytt liv, Sverige som førsteprioritet. Ryktet blant migrantene på flyktningrutene var at Sverige var et åpent land. Og på det tidspunktet var ryktet sant. Det kunne sees på tallene. Ingen sammenlignbare vestlige land har tatt imot så mange migranter/flyktninger i forhold til størrelsen på befolkningen som Sverige. De siste ti årene er de nummer 1 i EU og ligger på linje med for eksempel et land som Sudan og et stykke over et land som Hellas på Europas yttergrense.
Dette er trenden den nye borgerlige regjeringen i Sverige ønsker å endre.
Konkret presenteres disse tiltakene mens Stenergard befinner seg i Danmark:
- De svenske familiegjenforeningsreglene må strammes inn så mye at de bare så vidt oppfyller EUs minstekrav.
- Skjerpede krav for å få statsborgerskap.
- Antall kvoteflyktninger må reduseres fra 5000 til 900 per år.
- Flyktningene som kommer til Sverige vil bli møtt av langt større krav til blant annet språk.
- Regjeringen vil også se på om nyankomne automatisk skal ha tilgang til sosiale ytelser og bidrag.
Budskapet om betydelige innstramninger skal formidles gjennom en målrettet informasjonskampanje i relevante medier i en rekke utvalgte land, samt utenlandske ambassader i Sverige.
Slutt på å åpne hjertene
Et initiativ som migrasjonsminister Stenergard først presenterte på en pressekonferanse i begynnelsen av året som et skritt på veien mot å motvirke bildet av «Sverige som bidragsland».
– Folk er ofte godt informert, og det er en grunn til at 163.000 mennesker i 2015 reiste på tvers av Europa for å komme seg til det lille, kalde Sverige høyt oppe i nord. Det var fordi det var kjent at det var rausere regler her, sa hun på pressekonferansen.
For TV2 utdyper migrasjonsministeren den nye svenske tilnærmingen.
– Historisk sett har vi tatt inn mye folk, og vi har en veldig høy familieinnvandring, sier statsråden og understreker at Sverige fortsatt må være et land som satser på de som faktisk har behov for beskyttelse, men at tall til nå har vært for voldsomme.
– Vi klarer ikke integreringen, og vi har ikke stilt tilstrekkelig høye krav til at man må lære seg svensk og at man må være selvforsørgende. Det trengs en endring på alle disse områdene, sier statsråden, og nevner problemer i skolen og med organisert gjengkriminalitet som eksempler på at Sverige ikke har klart å henge med i integreringen og derfor må redusere antallet nyankomne.
– Jeg synes det er viktig at folk får et riktig bilde av den svenske asylpolitikken og hvordan vi har tenkt å endre den. Jeg tror dette fører til at færre søker til Sverige, men også at vi kan ta ansvar for dem som har kommet hit, sier Stenergard.
Sammenhengen mellom antall som kommer og evnen til reell integrering ble hardt benektet av Ap på 2000-tallet. Jeg satt selv i NRKs debattstudio i 2006 da ansvarlig statsråd på innvandringsfeltet, Bjarne Håkon Hanssen (Ap), ristet på hodet da jeg påpekte denne sammenhengen. Han avviste den altså tvert.
I 2021 var 20 prosent av den svenske befolkningen født utenfor landets grenser. Dette tilsvarer mer enn to millioner mennesker og er en dobling siden år 2000, ifølge det svenske statistikkbyrået, SCB. Da er ikke 2. generasjon medregnet. Gjør man det ender man på rundt 35 prosent av befolkningen, og som vi skrev i går kan snart snart tre av Sveriges største byer skilte med en befolkning der svenskene er blitt til mindretall, hvilket de allerede er i Malmø.
I 2014 var Frederik Reinfeldt – også han fra Moderaterna – Sveriges statsminister. I en tale frem mot det svenske riksdagsvalget kom han inn på de mange som allerede hadde kommet til Sverige som flyktninger.
– Jeg ber det svenske folket være tålmodig og åpne sine hjerter for de utsatte, sa Reinfeldt og var på linje med et stort flertall på tvers av midten av svensk politikk.
Sverigedemokraterna viser nå vei
På tiden da Reinfeldt holdt sin famøse/beryktede tale, var de innvandringsrealistiske Sverigedemokraterna ute i kulden politisk.
Ingen ville snakke med dem. Ingen ville forhandle med dem. De var ikke i nærheten av å påvirke svensk politikk.
De ble ikke ansett for å være «stuerne». Andre partier holdt seg for nesen, endog nektet mang en politiker å stå i køen i kantina i Riksdagen sammen med en SD-politiker.
Deres politikk var for «fremmedfiendtlig» for flertallet – og deres metoder for populistiske. Dette er nå snudd på hodet. SD er inne i varmen med sin realistiske innvandringspolitikk.
En naturlig forlengelse av innflytelsen som Sverigedemokraterna – i dag Sveriges nest største parti – hadde fått i Tidöavtalen, ligger til grunn for den nye regjeringens politikk.
Et dokument på 63 sider, hvorav en tredjedel er dedikert til politiske innstramminger innen migrasjon og innvandring.
Sverige har endret seg.
Så hva skjedde med den «humanitære supermakten»? Hva skal supermakten kalles i dag?
– Et ansvarlig land. Et land som tar vår del av ansvaret for mennesker på flukt, men hvor vi også tar fullt ansvar for menneskene som har kommet til Sverige, slik at de virkelig blir en del av samfunnet, sier Stenergard.