Temaet kjønnslemlestelse er en nitrist historie om et Europa som ikke evner, eller ikke vil, beskytte sine nye jentebarn. Temaet er et av de tydeligste vitnemålene om et havarert «flerkulturelt» Europa. Ja, vi fikk jammen meg «flerkultur» i bøtter og spann: kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, søskenbarnekteskap, massivt med vold mot kvinner, tvangsopphold på koranskoler i opprinnelseslandet – med mye mer.
All snakk om integrering, og alle pengene som er brukt på nettopp integrering, oppleves i retroperspektiv nær sagt som en tragikomedie. Tragikomedie fordi vår ledelse oppfører seg som om de ikke har forstått at man har flyttet kulturer fra u-land hit som selvsagt ikke gir opp sine seder og tradisjoner.
Demokrati – ikke integrering?
I Flensburg har man helt gitt opp å snakke om integrering, som Julie Dahle kunne fortelle nylig. Hun hadde nylig vært på vinterferie i Midtøsten, det vil si i tyske Flensburg. Der er begrepet integrering nå merket med varseltrekant:
På Flensburgs byblogg ligger det det en appell. «Demokrati i stedet for integrering». I appellen heter det som følger:
«Vi ønsker å si det åpenbare. Vi lever i et innvandringssamfunn. Det betyr: Skal vi snakke om forholdene og det å leve sammen i dette samfunnet, så må vi slutte å snakke om integrering. Integrering innebærer å pålegge mennesker som jobber, får barn, blir gamle og dør etiske retningslinjer i dette landet før de kan høre til som likeverdige. Men demokrati er ikke en golfklubb. Demokrati betyr at alle mennesker har rett til å bestemme selv og sammen hvordan de vil leve sammen. Snakk om integrering er en fiende av demokratiet.»
I en erklæring fra Flensburgs tre moskémiljøer heter det på samme blogg:
«Oppfordringen til integrering er stor, men behovet for respekt, rettferdighet, toleranse og aksept er mye større.»
Vi skal altså respektere at andre vil leve helt annerledes, frikoblet fra menneskerettigheter og humanitet.
Faglig svindel
Det var på midten av 90-tallet at erkjennelsen slo ned som en bombe i meg. Jeg hadde da vært i Pakistan i over to år og forstått at æreskulturen i forhold til jenter og kvinner var flyttet med på lasset til Norge. «Men da må jo det bety at somaliske jenter i Norge blir kjønnslemlestet», sa tankene mine. Tankene tok jeg med meg hjem, og startet gravearbeidet som ledet meg til det åpenbare svaret gjennom fire somaliske jenter i Oslo i 1997. De fortalte om egen og søkenes lemlestinger etter bosettelse her. Jeg satt med andre ord på en stor avsløring, så stor at jeg tok den med meg til TV2. Og nyheten smalt så det ljomet i år 2000 gjennom to dokumentarer. Alt av aktuelle statsråder var høyt på banen. Aller høyest var Karita Bekkemellem. Hun var statsråd og leder av Barne- og familiedepartementet i Stoltenbergregjeringen 2000–01, og sørget for en rekordrask handlingsplan. Bekkemellem hadde vilje og gangsyn, men hun ble stoppet av sin egen regjering, ved helseminister Sylvia Brustad, da hun ville (gjen-)innføre helseundersøkelser for å stoppe uvesenet.
Jeg skrev et helt kapittel i 2008 om det politiske svineriet ved hjelp av forskere kunne skje i boken Rundlurt. Jeg var helt slått ut av den regelrette faglige svindelen.
Jo da, HRS har fått til mye på feltet siden den gang, ikke minst med den banebrytende loven der foreldre plikter å hindre at et overgrep som kjønnlemlestelse ikke skjer med sitt eget barn. Loven er unik i europeisk sammenheng. Men er den brukt siden den kom i 2020? Nei, først og fremst fordi vi snakker om tause barn og fordi vi fjernet helkroppundersøkelsene i 1993.
Før du leser videre skal du vite følgende: Når arret etter kjønnslemlestelse er helet, er det så godt som umulig å tidfeste overgrepet. Det er ikke minst dette som er grunnen til at to egyptiske foreldre i Sverige nå er frikjent for å ha lemlestet døtrene sine etter bosetting i Sverige. De ble lemlestet etter kategorien 3, som er den mest alvorlige der også underlivet sys igjen etter lemlestelsen.
Barna blir ikke trodd
Det var i mars 2021 at en helsesøster i Skövde slo alarm om at en jente, som regelmessig drar til Egypt sammen med foreldrene og lillesøsteren, fortalte henne at hun og søsteren var blitt kjønnslemlestet. Jentene har begge fått klippet ut deler av underlivet og sydd sammen igjen i hjemlandet.
– Det er veldig tradisjonelt, som alle gjør det, sier jenta da hun blir avhørt av politiet i en alder av fjorten år.
Ifølge helsesøsteren på skolen fortalte jentene at de var mellom seks og åtte år, henholdsvis seks og syv år gamle da overgrepet skjedde. Jentene har altså selv fortalt at overgrepet skjedde etter bosetting i Sverige, men Gøta lagmannsrett overkjørte jentenes fortelling – og også helsesøsters forklaring om berettelsen hun fikk i fanget.
Helsesøsteren sørget for at både sosialtjenesten og politiet ble informert, og det ble tatt en beslutning om å avlytte den muslimske familiens telefon i hemmelighet. Blant annet avlyttes samtaler mellom jentenes far og vennen hans, der de irriterer seg over at sosialtjenesten blander seg inn i familiens anliggender.
– Det er skikker og tradisjoner, og det er lenge siden, sier vennen om kjønnslemlestelse.
I samtalen, som ikke gir noen avslørende bevis for forbrytelsen, kalles svensker «dårlige hunder» og det uttrykkes avsky mot integrerte muslimer som «har blitt skitnere enn svenskene».
I februar 2022 dømmes foreldrene av tingretten for å ha medvirket til brudd på loven om forbud mot kjønnslemlestelse. Straffen ble ikke annet enn en betinget dom for et av de groveste overgrepene mot jenter i dagens verden. Tingretten stilte nemlig spørsmål ved når inngrepet ble utført og om det var på initiativ fra foreldrene eller andre nærstående.
Nå oppheves imidlertid dommen av Gøta lagmannsrett. Lagmannsretten mener det er uklart om jentene, som er født i Egypt i 2007 og 2009, ble kjønnslemlestet før eller etter at familien flyttet til Sverige i 2010. Dersom overgrepet skjedde før flyttingen, kan de ikke dømmes.
Helsesøster på skolen kan ha husket feil samtalen med jentene, heter det i dommen, og detaljene jentene ga om hva som skjedde, mener retten kan ha vært det foreldrene fortalte dem, mener retten.
Et mannlig jurymedlem tilhørende Liberalerna ønsket å dømme foreldrene, mens de tre kvinnelige dommerne og en venstreorientert dommer stemte for å frikjenne dem.
Rettsvernet for kjønnslemlestede jenter er med andre ord kastet under bussen. Og det er det også i Norge. Antakelig har flere tusen jenter blitt lemlestet i Norge, enten født her eller etter bosetting i landet vårt. Men politikerne vil ikke vite hva som er tilstanden, for den ville avdekke forhold som ville revet teppet under dem? Integrering, liksom, integrering i Flensburg-klassen, en «fiende av demokratiet».