I en lang artikkelserie har Helsingborgs Dagblad (bak betalingsmur) avslørt hvilken virksomhet Fryshuset i realiteten har bedrevet. Man kan tørt konstatere at rehabiliteringen de lovet å tilby ikke ble gjennomført. Tvert imot drev Fryshuset selv lyssky virksomhet med blant annet svart arbeid og opplæring i trygdesvindel.
Mandatet
Fryshuset omtaler seg på denne måten på sine nettsider: «Stiftelsen Fryshuset er en ideell organisasjon som er religiøst og politisk uavhengig. Fryshuset driver rundt 60 ulike aktiviteter på flere steder rundt om i Sverige, hvor ungdom har mulighet til å utøve sine lidenskaper, skape og delta i ungdomsdrevne aktiviteter, opplæring og arbeid.»
Her er både framtidstro og gode rollemodeller i fokus, opplyser organisasjonen, som har en rekke underavdelinger som spesialiserer seg på blant annet nyankomne, ungdom og tungt kriminelle.
Fryshuset hjelper noen av landets verste kriminelle med å endre liv. Kjernen i behandlingen er bruk av terapi og motivasjonssamtaler for å få klientene til å bryte med sine kriminelle tankemønstre, kan organisasjonen opplyse.
Gitt de nylige avsløringene blir selve mottoet til organisasjonen stilt i et mildt sagt underlig lys.
Når man styrker avhoppernes kriminelle «passioner» vil man utvilsomt forandre verden. Men ikke til det bedre.
«Lønnen»
Det er altså underavdelingene Passus og Exus, to avhopperprogrammer organisasjonen tilbyr, som har blitt avslørt. Tidligere ansatte ved de to programmene forteller i Helsingsborgs Dagblad om hvordan grunntanken «Fokus ligger hela tiden på unga och deras chanser att växa och utvecklas», i realiteten handlet om misbruk av skattepenger på systemnivå – misbruk av mange skattepenger:
Avhopperprogrammet Passus har de siste årene hatt en omsetning på over hundre millioner kroner. Det dreier seg nesten utelukkende om skattemidler, hovedsakelig betaling fra avhoppernes hjemkommuner. Passus har også hatt en særstilling når det gjelder statlige tilskudd til avhoppervirksomhet, og har siden 2017 mottatt 26,5 millioner fra Kriminalomsorgen og politiets nasjonale operative avdeling, NOA.
Ulike tidligere ansatte forteller om lønnsutbetalinger i form av gavekort og dyre gjenstander. Slik kunne de ansatte gå på arbeidsledighetstrygd eller andre trygdeutbetalinger uten å få trekk i trygden. En behandlingsansvarlig fikk eksempelvis en sofa til tretti tusen kroner i stedet for lønn.
Kvitteringer og interne e-poster viser at Fryshuset betalte nesten 30.000 SEK til møbelbedriften og at alt skulle leveres til den ansattes hjemmeadresse. Kostnaden ble bokført som klientkostnader og godkjent av økonomiansvarlig.
Et annet eksempel avisen har kunnet dokumentere gjelder en klientcoach som i stedet for lønn fikk gratis husleie i over seks måneder, samtidig som han var heltidssykemeldt. Hvis han hadde fått en månedlig inntekt på konto, ville han risikert å miste sykepengene. En ansatt forteller til avisen at han fikk i oppdrag å gjøre om timerapportene til penger og at tilsvarende beløp ble trukket fra mannens husleie.
Opplæring i svindel
Den kreative regnskapsføringen er i seg selv svindel, men den gjaldt ikke bare de ansatte. Også klientene fikk opplæring i hvordan de kunne lure systemet.
Flere kilder er enige om at Passus-ansatte ble bedt om ikke å opplyse Sosialtjenesten om at klienter mottok ekstra fordeler i løpet av de 18 månedene de var i programmet. Det handlet om månedskort til lokaltransport i Stockholm og gavekort til Ikea og Ica. Senere ble gavekortene skrinlagt, men de fortsatte med matpenger tilsvarende 2000 SEK i måneden.
– Det var nok en god idé fra starten av, men hever du sosiale ytelser og får et ekstra bidrag fra Passus, er det svarteper, sier en annen tidligere Passus-ansatt.
En annen tidligere ansatt med god innsikt sier:
– Vi lærer dem ulike måter å svindle staten på. Det formidles til ansatte og klienter at det er greit å lure systemet.
Ifølge de tidligere ansatte var det en tanke bak denne virksomheten, der målet med å betale for en rekke ting og skjule utgiftene skulle holde klientene «fornøyde og rolige». Trygdesvindelen var altså en kalkulert metode for å få det til å se ut som at «terapien» og «behandlingen» hadde god effekt.
– Det var vanlig at tvilsomme utgifter, kjøp av snus og sigaretter til klienter, ble erstattet med kilometergodtgjørelser eller gavekort. Det er ikke greit for da finner man jo opp en tur, sier en ansatt.
En annen tidligere ansatt beskriver de ekstra fordelene til klienter som en form for bestikkelser.
– Det ble nye klær og gavekort, turer og restaurantbesøk både en og to ganger om dagen. Det var kino og gokart. Det fantes ingen grenser. Klientene skulle holdes fornøyde, og det fungerte på en måte. Men det skapte også en skjev kultur.
Og mens Fryshuset ufortrødent fortsetter sitt «arbeid med kjærlighet», har den tidligere administrative lederen for avhoppervirksomheten sagt opp jobben og gjort seg noen refleksjoner. Til Helsingborg Dagblad sier Carin Balfe Arbman at «hon har tänkt mycket på hur den viktiga avhopparverksamheten egentligen fungerar».
– Hvordan kan en virksomhet si «kom til oss så hjelper vi deg å slutte å være kriminell» når selve virksomheten faktisk er kriminell?
Ja, si det du, Arbman. Svaret gir seg vel egentlig selv for de fleste av oss.