Etter at det ble kjent at de to IS-søstrene, som var bosatt i Bærum, opprinnelig fra Somalia, sammen med sine barn er blitt hentet til Norge av norske myndigheter, er det flere som reagerer på at NRK intervjuer deres far – på telefon fra Somalia. Fra Somalia uttrykker han altså glede over at døtrene har kommet seg ut av Syria, som de reiste frivillig til for 10 år siden for å tilslutte seg terrororganisasjonen IS.
Om det ikke opprører, så irriterer det nok mange at far oppholder seg i landet som Norge angivelig må beskytte han fra. For øvrig har han tidligere tilkjennegitt at han løy for å få opphold i Norge (fremkom i Åsne Seierstads bok i 2016) – uten at det fikk noen konsekvenser. Hvor lenge skal vi drive på med en asyl- og flyktningepolitikk som kun er destruktiv for vårt eget land? Finnes det ikke noe politisk lederskap som kan ta et skikkelig tak i denne politikken? Bør vi ikke snart innse at det – på samme måte som det nå argumenteres for at «det er riktig» å hente IS-kvinner og deres barn til Norge – at det også er riktig å iverksette en repatrieringspolitikk?
Hjemreiser
Det svenske magasinet Kvartal har fått tak i et internt dokument fra det svenske Utenriksdepartementet som forteller om antall utenlandsreiser med fly i pandemiåret 2021. Her skal det fremkomme at de mest populære reisemålene fra Sverige var Irak, Iran og Somalia. Deretter følge Kenya, Sudan (inkludert Sør-Sudan), Afghanistan, Eritrea og Etiopia. De siste årene er det nok sannsynlig at Syria er kommet på listen.
Utenriksdepartementet fraråder å reise til hele eller deler av alle de andre statene nevnt ovenfor. Land som Somalia og Afghanistan anbefaler myndighetene at en ikke reiser til under noen omstendigheter. Men denne anbefalingen gjelder antakelig bare hvis du ikke er somalier eller afghaner. Så sannsynligheten for at det først og fremst er flypassasjerer som er «flyktninger» i Sverige er stor, uten at det forhindrer dem til å være flittig på besøk i det som bør kalles hjemlandet. Sverige er åpenbart bare et sted man kan utnytte – på bekostning av svenskene.
Listen over flyvninger ser slik ut (til Sør-Sudan var det 665 flyvninger):
I 2021 ble det gjennomført nesten 55.000 flyvninger fra Sverige til Irak, nesten 32.000 til Iran og noe over 22.00o til Somalia. Når det gjelder de nesten 12.000 flyvningene til Kenya, og til dels også Etiopia, kan man anta at mange tok veien herfra til Somalia.
Siden dette også var et pandemiår, der vi alle ble bedt om å holde oss mest mulig unna andre mennesker, er denne trafikken oppsiktsvekkende høy. Bare på de 3-på-topp er det altså over 100.000 passasjerer som tar veien fra Arlanda flyplass til hjemlandet.
En som jobber i bransjen forteller til HRS at dette er fly som kalles «wide body aircraft», som tar alt fra 200 til 350 passasjerer. Typiske flyselskap er Qatar, Turkish Airlines, Emirates Airlines og Ethiad, og deres «svenske» passasjerer er åpenbart god butikk. Situasjonen er neppe annerledes i Norge, det kjenner en ikke minst på hver gang en er på Gardermoen flyplass.
HRS har da også omtalt denne trafikken flere ganger tidligere, en av gangen fikk vi Faktisk.no etter oss fordi vi var fortalt fra en bransjen at «Etiopian air har nå 5 fulle fly i uken fra Oslo til Addis Abeba. Kort stopp i Stockholm for å plukke opp flere ferierende hvis ledige seter». For slik var det ikke, for de fleste kom på i Stocholm, het det fra den kanten. Dette er det typiske MSM og Faktisk.no; styr unna problematikken og få fokuset over på noe annet. For øvrig åpnet to nye flyselskaper rute til den somaliske hovedstaden Mogadishu i 2019, fordi de forventet at ferieturer fra Norge til Somalia ville ta av dette året.
Prioriteringer
Svante Liljegren, leder for UDs konsulære enhet, sier til Kvartal at informasjon om reisene fra Sverige samles inn fortløpende. Det er imidlertid ikke mulig å finne ut hvem som tar turene til landene de fraråder.
– Det er egentlig ikke interessant for oss, og heller ikke profilen til de som reiser. Vi ønsker fremfor alt å få en oppfatning av hvor mange som er på et bestemt sted til en gitt tid, slik at vi kan dimensjonere de riktige ressursene dersom det skulle være behov for en hjelpeinnsats, sier Liljegren.
Det er kanskje på tide at denne informasjonen brukes til noe annet enn å iverksette (ytterligere) hjelpetiltak.
For en annen UD-ansatt, som av «naturlige» årsaker vil være anonym, forteller til Kvartal at det er påfallende at tusenvis av personer reiser til Mogadishu – og det samtidig som andre søker asyl derfra med henvisning til at det er umulig å bo der på grunn av krig.
At denne problematikken aldri blir satt søkelys på, sier sitt. Her på berget har vi en regjering som ikke bryr seg, mens den prioriterer å hente IS-kvinner tilbake til Norge og lukke landet for au-pairene, til LO-ledelsen jubel for å avvikle «vestkantslaveriet». Andre typer slaveri klarer en engang ikke forstå.