Det høres nesten for utrolig ut til å være sant at Frankrike må utplassere store militærpolitipatruljer ved videregående skoler for å avverge protester i etterkant av pensjonsreformen. Det er selvsagt ikke slik at verken skoleelever eller islamister plutselig har et voldsomt engasjement for landets eldre befolkning, det er snarere slik at store demonstrasjoner virker som møkk på fluer. Skal det demonstreres, så dukker det opp uromomenter for å bruke anledningen til å kaste molotow cocktails på politiet, velte biler, skape frykt og demonstrere makt.
NRK har dekket både demonstrasjoner og streikevirksomhet i Frankrike, men hvem som utgjør et «demonstrasjons»-problem sier statskanalen ingenting om, som her, i en sak publisert 7. mars.
Det har vært kraftige sammenstøt mellom politi og demonstranter i Frankrikes hovedstad Paris tirsdag kveld.
Politiet har brukt tåregass og batonger mot demonstrantene. Flere utstyrt med hjelmer og skjold.
Ifølge fagforeningen CGT skal 3,5 millioner mennesker ha tatt til gatene i Frankrike tirsdag.
Offisielle tall fra myndighetene viser imidlertid bare 1,28 millioner.
Heller ikke årsaken til det generelt enorme, men fredelige engasjementet, klarer statskanalen å sette ord på.
Historisk skille
Pensjonsreformen er kontroversiell fordi den markerer et historisk skille – og et klasseskille. Det er vanvittig dyrt å drive velferdsstater framover i en tid med masseinnvandring, og Frankrike demonstrerer dette med fulle når de vedtar at folk må jobbe to år lenger for å få utbetalt pensjonen sin. Mange må jobbe enda lenger for å ha opparbeidet fulle pensjonsrettigheter. Å frakople dette fra innvandring er helt umulig. Det er vanvittig kostbart å drive mottaksindustri i stor skala, for de «mottatte» yter ikke det samme til felleskassa som det majoritetsbefolkningen gjør. Tvert imot er innvandring fra ikkevestlige land et tapsprosjekt økonomisk sett – og ikke minst kulturelt sett.
Som vi har påpekt i to tiår er det ikke vanskelig å være snill så lenge man har penger nok. Og vestlige land har penger så det monner, derom hersker ingen tvil, samtidig som ulikhetene i tiårene etter krigen har blitt mindre og mindre. Moderne samfunn har likevel den nedsiden at ikke alle innbyggere evner å delta i samfunnsutviklingens mange irrganger, der arbeidsmarkedet spesialiseres og endres i hurtig tempo. Kampen om de tradisjonelle arbeideryrkene er stadig hardere – og lønnen står ikke i samme utvikling som samfunnet forøvrig. Det spesialiserte moderne samfunnet har sine paradokser, og mens viljen til å vise godhet, også i form av rause trygdeordninger til nyankomne, er stor, er forakten for dem som sier imot og protesterer på samme tid tiltakende. De som protesterer er naturlig nok de samme som merker innvandringen både på kropp og lommebok; samfunnets svakeste.
Så er da også den jevne arbeider sterkt representert i både demonstrasjoner og streiker i Frankrike. For pensjonsreformen, hvor tiltrengt den enn er for å opprettholde et anstendig felles velferdsnivå, rammer sosialt skjevt. Det blir igjen samfunnets svakeste, arbeiderne, de lavtlønte, som må betale den tyngste prisen. At de tar til gatene bør ingen si noe på, det gjør de med rette, men det er altså ikke disse samme som utgjør noen fare for lov og orden, slik vårt hjemlige NRK gjerne vil tegne et bilde av.
1.400 radikaliserte
Demonstrasjonen franske myndigheter skal håndtere i dag er altså den siste i rekken av en mengde tilsvarende demonstrasjoner, og det er liten tvil i franske medier om hvor omfattende planleggings- og logistikk det krever å ivareta ro, orden og sikkerhet de kommende timene. Etter helgens demonstrasjoner ble denne tweeten lagt ut for å dokumentere hvordan det ser ut når «franskmenn» demonstrerer:
Ça chauffe à #Nantes la #manifestation ! pic.twitter.com/3h6BQccOpV
— Victoire (@victoireKeravel) March 7, 2023
Den franske avisen Le Parisien skrev at i Nantes, hvor demonstrasjonen mot pensjonsreformen samlet mellom 30.000 (ifølge politiet) og 75.000 mennesker (ifølge fagforeningene), ble det skutt opp prosjektiler og avfyrt tåregass midt i sentrum. Videre var det «reist flere barrikader ved hjelp av utstyr fra en byggeplass. Politiet foretok 11 arrestasjoner under denne demonstrasjonen, som var den mest anspente siden starten av bevegelsen mot pensjonsreformen i Nantes. En Tesla og et vikarbyrå ble utsatt for hærverk.»
Hærverket besto i malingskasting, søppelbranner, branner i de provisoriske barrikadene som var satt opp mot politiet, knusing av vinduer i byens butikker og liknende. Politiet stagget opprøret med vannkanoner i Rennes, en annen by som opplevde akkurat det samme.
Vanvittig sikkerhetsoppbud
I dag skriver samme avis om dagens ventede demonstrasjon mot pensjonsreformen at det er ventet Paris ventet 1.400 «radikale kjeltringer», altså radikaliserte individer, både på ytre venstre og ytre høyre fløy. Le Parisien nevner ikke islamistene som også vil innta gatene, men skriver om sikkerhetsforberedelsene:
Demonstrasjonen mot pensjonsreformen denne onsdagen antas å bli aggressive, det er i alle fall myndighetenes frykt. I Paris, for denne åttende aksjonsdagen, vil toget som er planlagt å gå mellom les Invalides og Place d’Italie, samle mellom 50.000 og 80.000 mennesker. (..)
Ifølge informasjon fra Le Figaro som vi var i stand til å bekrefte, anslår lokal etterretning at mellom 400 og 800 radikale gule vester og 300 til 500 ultra-venstre-aktivister kunne slutte seg til prosesjonen med sikte på å bryte opp og konfrontere ‘ordenens styrker’ .
1700 soldater er mobilisert, og politiet tungt tilstede
For å svare på trusselen setter politiprefekturen inn store midler. Ingen offisielle tall er offentliggjort. Men ifølge vår informasjon er antallet sikkerhetstjenestemenn som vil være på bakken kolossalt. 23 statlige sikkerhetsavdelinger, det vil si 1.800 menn og 24 kompanier av mobile gendarmer, det vil si nesten 1.700 soldater, vil komme for å opprettholde orden under arrangementet.
At det vil bli behov for både politi og militærpoliti for å ivareta sikkerheten til de forventede opp mot 80.000 demonstrantene som skal innta Paris’ gater, betviles ikke. Men det betviles heller ikke hvilke radikaliserte uromomenter som vil komme for å delta.
Iransk fordømmelse
I en tweet søndag 12. mars la det iranske utenriksdepartementets talsmann, Nasser Kanaani, ut en video som viser fransk politi som bruker makt mot borgere som hadde gått ut i gatene for å uttrykke sitt sinne mot president Emmanuel Macrons overhaling av landets pensjonssystem.
Dette er lærdommen fra det franske politiet; her er et eksempel på respekt for menneskerettigheter og demonstranter i «den europeiske hagen»! De selverklærte menneskerettighetsforkjempernes menneskerettigheter er for andre. Det er fremmed for dem (deres egne lover om menneskerettigheter). Det finnes mange slike eksempler i USA og Europa! skrev han i en av flere tweets.
Så kan man selv se videoene og vurdere hvorvidt politiet går utover sine fullmakter.
Practical lesson by French police in respecting #HumanRights and protesters rights;
An example of respecting human rights in “European garden”!
Claimants rights lessons for others, themselves strangers to them.
Abundance of such examples in Europe and US! pic.twitter.com/Nmo9e8RZ2d— Nasser Kanaani (@IRIMFA_SPOX) March 12, 2023
Det kan synes latterlig at representanter for iranske styresmakter fordømmer Frankrike for å bryte menneskerettigheter, gitt Irans omfattende menneskerettighetsbrudd og drap på demonstranter som krever nettopp grunnleggende menneskerettigheter i demonstrasjonene etter Masha Aminis død i moralpolititets varetekt i landet.
Men man skal ikke tro at Nasser Kanaani ikke kjenner sitt publikum; det gjør han selvfølgelig. Han har vært blant de særdeles aktive (ikke minst på egen Twitter-konto) til å også fordømme den franske loven som skal styrke respekten for republikkens prinsipper. Det har, ikke minst i islamistiske kretser, blitt framholdt at loven som ble vedtatt i parlamentet 23. juli 2021 med 49 stemmer mot 19, er en «anti-muslimsk» lov. Innstrammingen av fransk sekularitet kom i kjølvannet av den islamistiske henrettelsen av læreren Samuel Paty.
18. februar 2020 brukte president Macron under en pressekonferanse uttrykket «separatisme» da han omtalte radikal islamisme. Den radikale islamismen ble beskrevet som en samfunnsfiende og et ideologisk prosjekt med religiøse undertoner som vil bygge opp parallelle samfunn, undergrave republikkens lover og svekke det nasjonale samholdet.
Islamistene har ikke glemt Macrons fire akser:
- kampen mot andre lands påvirkning av skoler og gudshus
- organisering av religionsutøvelse av islam i Frankrike i tråd med fransk sekularitet
- nøytraliseringen av islamske agenter innad i Frankrike som vil spre radikal islamisme
- tydeligere engasjement fra statens side for å gjenvinne «tapte territorier» der islamister har fått fotfeste
De svakeste betaler
Det er fortvilede franskmenn som demonstrerer mot pensjonsreformen, som på folkemunne har fått nidbetegnelser som «rett fra arbeid til grav». Men den galopperende inflasjonen i fransk økonomi kan ikke løsrives fra innvandringen fra muslimske land. Når politi og militære i dag rykker ut i tusentalls, vet de at de må forberede seg på opptøyer fra både ytre venstre, ytre høyre og fra radikaliserte muslimer.
Velferdsstaten er enormt kostbar og er avhengig av en tilsvarende stor arbeidsstyrke. Nå må denne arbeidsstyrken jobbe enda lenger for å klare å opprettholde pensjonsrettigheter. På samme tid har Frankrike importert en enorm mengde mennesker som ikke tror på velferdsstaten overhodet, de tror på seg og sitt, og vil gjerne ha kvinner og eldre hjemme. Det koster selvsagt.
Når det ventes opptøyer er det et uttrykk for at selve samfunnssolidariteten er under press. Det er grenser for hvor lenge franskmennene klarer å tro på en velferdsstat når de opplever at andre ikke bidrar til den samfunnskontrakten de selv er oppflasket med. Selv om en andel innvandrere jobber og betaler skatt, så er det som alltid store tall som er utslagsgivende, ikke små tall. Dersom en stor andel innbyggere i et land som Frankrike slutter å tro på at innvandrerne etter noen år som bosatt ikke bidrar, så forsvinner også viljen til omfordeling av penger gjennom velferdsstaten. Det er dessverre en umulighet at et prosjekt som masseinnvandring kan lykkes, i alle fall kan det ikke lykkes på «vanlige folks» premisser.
Uansett om det er venstreradikale eller radikale islamister som skal gi politi og militære en vanskelig sikkerhetoppgave under dagens demonstrasjon mot den vedtatte pensjonsreformen, er det ikke til å komme unna at det er en umulighet at et prosjekt som masseinnvandring kan lykkes, i alle fall ikke på samfunnets svakestes premisser. De må jobbe mer og lengre for å opprettholde et politisk system de aldri ba om. Og da har vi ikke engang berørt temaet som omhandler hvordan de endelig skal ivaretas av landets helsesystem når de til slutt får pensjonen de har jobbet hele livet for.