Da NSC-rapporten ble publisert i går ble den «varmt» omfavnet av ulike medier, som NRK og TV2, uten at noen stilte et kritisk spørsmål. For budskapet var jo «helt perfekt», og det til tross for at 99,6 prosent ikke ble kategorisert som hatprat. Man kan koke suppe på spiker, og det klarte NSC utmerket. De listet opp de «verste» offentlige personer, politikerne og medier i Norge, altså de som genererer mest språklige angrep (1,7 prosent), herunder hatprat (0,4 prosent).
Rapporten, som er utarbeidet ved hjelp av megadata og såkalt kunstig intelligens, er antakelig nok et forvarsel om hvor mye elendighet vi har i vente fra disse språkmodellene. Åpenhet og transparens vil ikke være slike prosjekters styrke, rett og slett fordi det drukner i megadata og man vet egentlig ikke hvordan algoritmen bygges opp.
Interessant er det også at rapporten kom nettopp i går og havnet i alle Stortingsrepresentantenes innboks – og det samme dag som Stortinget for første gang skulle diskutere forslaget om at PST skal kunne masseovervåke borgerne ved hjelp av megadata og kunstig intelligens.
– Mistenkeliggjøre?
Vi så på metodedelen i går, og var slett ikke imponert. Kortversjonen er at du får ut det du putter inn; shit in, shit out. Så hvis noen lurer: De som utløser de verste kommentarene i Norge er Hege Storhaug (HRS), Per-Willy Amundsen (FrP) og det verste nettstedet er Rights.no – og dem det går verst utover er muslimene. Hvilket «drømmeresultat» for de «riktige».
Til forskrekkelse mottok vi følgende e-post i dag:
Hej Rita,
Jeg har læst din artikel, hvor du går i dybden med algoritmen, der har lavet vores analyse.
Jeg vil bede dig fjerne navnene på Johanne Ringøen og Vemund Wik fra din artikel. Som du selv nævner, ved du ikke, hvem de er, men alligevel mistænkeliggør du dem og deres arbejde. De er annotører, der har fulgt en klar guide. De skal ikke mistænkeliggøres på denne måde.
Venlig hilsen, Johan
Venlig hilsen / Kind regards
Johan Saugbjerg Haarløv
Communications Manager
Vi svarte som følgende:
Hei,
Denne henvendelsen skjønte jeg ikke. Dere har selv oppgitt disse to
som annotører i rapporten, og jeg mistenkeliggjør ikke deres arbeid
på noen måte. Hvordan du kommer til den konklusjonen, fremstår
underlig. Det er vel heller de som har forfattet rapporten som burde
fremstilt dette klarere. For det jeg ikke skjønner, og som jeg
prøver å rette søkelyset på, er at dere skriver seks, men oppgir
to. Men siden du nå er her, kanskje du kan forklare det? Var det seks
eller var det (disse) to?
Og nei jeg vet ikke hvem de er (har googlet) – ville det hatt
betydning om man viste hvem de er ut fra prosjektets karakter?
Mvh Rita
Så ble det: diddelibom, stille. Så mye for åpenheten fra NSC.
1,7 prosent angrep – og navn
Vi kommenterte i går «verstinglisten» over offentlige personer, der det sentrale for oss var å vise hvilken bias dette gir. Dette fordi det bare er Hege Storhaug og Sløseriombudsmannen som bruker fb-sidene sine utelukkende til debattinnlegg. De andre bruker dem til private innlegg i tillegg. Dermed blir prosentfunnene ganske pussige, all den tid NSC ikke har plukket vekk private innlegg, men sett på totalen. Hadde Storhaug pumpet ut valpebilder og pene blomsterbilder i samme tempo som andre legger ut private bilder som genererer forutsigbart mange kommentarer, ville naturlig nok prosentandelen av hatkommentarer gått drastisk ned.
10-på-topp-listen ser slik ut – og så må vi huske på at det er NSC som selv har valgt ut hvem og hva de skal samle inn data fra:
Når vi kommer til politikerne, ser det slik ut blant de 20 på topp:
Hele 12 av plassene innehas av FrP. Her heter det blant annet fra NSC:
På den ene siden utsettes politikerne selv for personangrep og hets. På den andre siden blir kommentarfeltene brukt som en arena for hets og sjikane mot andre enkeltindivider og grupper. Felles for mange av politikerne som opptrer på listen til høyre, er at de ofte skriver om temaer som innvandring, integrering, kriminalitet og miljø.
Så var det medier:
NSC sier:
Både Rights.no og Document.no er blant mediene som ofte betegnes som alternative fordi de kjent for å ha en sterk politisk agenda og er i opposisjon til de etablerte mediene. Alternative medier er – til tross for størrelsen – sterkt representert på topp 20.
Flere av mediesidene som har den høyeste andelen angrep, finnes utelukkende i digital versjon, for eksempel Rights.no, Document.no, Resett og ABC Nyheter. Og nettsidene til de store, tradisjonelle (papir)mediene som Aftenposten og VG glimrer med sitt fravær. Moderering er en sannsynlig forklaring på dette.
Det skyldes neppe «modering», men kanskje heller at de fleste i MSM har lukket sine kommentarfelt og at alternative medier prøver å holde i hevd ytringsfriheten og la folk slippe til – selv om de ikke holder seg innenfor den språklige sensureringen som NSC – som et slags moralpoliti – har matet inn i sin språkmodell. Som nevnt før; når for eksempel «kjerringa» eller «kvinnfolk» blir hatprat skjønner de fleste at det går for langt.
Var det noen som snakket om «mistenkeliggjøring»?