Daværende statsminister Thorbjørn Jaglands (Ap) ultimatum om minst 36,9 prosent (som var det Ap oppnådde ved valget i 1993 og som kunne gitt flertall sammen med SV) ved valget i 1997, er igjen dukket opp – denne gangen som et historisk høyt tall for Høyre. Jagland sa da, om enn noe presset, at han ville gå av som statsminister hvis partiet fikk lavere oppslutning. Ap fikk 35 prosent og han gikk. Det førte til at vi fikk Kjell Magne Bondevik (KrF) som statsminister og en regjering bestående av KrF, Sp og Venstre.
I dag er KrF og Venstre, utover å ligge rundt sperregrensen, tilhørende høyresiden, mens Sp har giftet seg med venstresiden. Det er et ekteskap som etter at de vant valget 2021 verken har hatt hvetebrødsdager eller som synes å ha noen strålende fremtid.
En ny måling, gjennomført av Opinion for FriFagbevegelse, Dagsavisen og Avisenes Nyhetsbyrå, gir Ap en ny bunnmåling på 15,5 prosent. Det er ikke den verste målingen for Ap, for i desember i fjor kom Norstat, for avisen Vårt Land, med en måling som ga Ap 14,6 prosent. Da var også Høyre målingens vinner med 36,5 prosent.
Sp på sin side er over halvert siden valget i 2021, denne gangen lander de på 6,2 prosent. Men likevel bedre enn desembermålingen fra Norstat, for da var de under sperregrensen med 3,8 prosent.
Men dagens 15,5 prosent for Ap er en befestning av at den sosialdemokratiske æra i Norge kan være historie. Ikke minst må det svi at Høyre klinker inn med de magiske 36,9 prosent.
Uten at noe av dette nytter. Det som teller er valgresulater.
Folk ser til høyre
Dagens Opinion-måling viser at Høyre og FrP (til sammen 49,1 prosent) alene kunne dannet flertall (89 representanter, 85 er flertall). Hvis Venstre og KrF også ble med, ville det gitt totalt 58 prosent, til sammen 104 representanter.
Ap og Sp ender på til sammen 21,7 prosent – altså langt under det Høyre alene presterer – som gir dem 43 mandater. Dytter vi på SV er vi på 29,6 prosent og tar vi også med Rødt er vi på 34,6 prosent – uten å overgå Høyres 36,9. Ja, selv ikke MDG gir det store utslaget – da havner samtlige rødgrønne partier til sammen på 37 prosent. Hva er det mot H og FrPs 49,1 prosent?
I kjent stil forteller partisekretær i Ap, Kjersti Stenseng, til FriFagbevegelse at «tilbakemeldinga fra velgerne tas på største alvor». Hvis Ap tar den på like stort alvor som de har tatt alle nedturene for «folk flest» på, da betyr alvor bare én ting: vi leter etter noen å skylde på – og som velgerne vil tro på. Velgerne har åpenbart mistet troen på at syndebukken er så mange andre enn regjeringen i pardans med de øvrige røde partiene. Samtidig fortsetter Ap sin ansvarsfraskrivelse:
– Det er krevende tider for folk, og den økonomiske situasjonen treffer rett i lommeboka. Vi ser at veldig mange velgere nå er usikre, sier Stenseng.
Man kan bare lure: tror Ap/Sp-regjeringen at velgerne forventer noe annet enn at den skal ha kontroll med «den økonomiske situasjonen»? Eller er «den økonomiske situasjonen» bare noe som ramlet inn, for ikke å si fra det blå?
Snuoperasjonen
Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning mener trenden er rimelig klar.
– Akkurat nå er det ingen åpenbare tegn på at dette vil snu med det aller første, sier Bergh tilFriFagbevegelse, og fortsetter:
– Velgerne har fullstendig skiftet mening siden stortingsvalget for halvannet år siden, men legger også til:
– Dette er også et uttrykk for at partiene på høyresida ikke kan føle seg helt trygge. Velgerne er i bevegelse og tilbøyelige til å skifte mening.
Nei, ingen partier kan føle seg «trygge». Heldigvis er velgerne, håper jeg, opptatt av én ting: resultater. At uansett regjering skal ivareta Norge interesser og befolkningen. Der har nok flere av oss en voksende tvil. Men Høyre, som egentlig langt på vei vil det samme som Ap, kjenner lukta av makt.
– Jøye meg! Dette er en så god måling at jeg tror vi må være ærlige på at den nok ligger i ytterkanten av hva vi kan tørre å håpe på, sier Erna Solberg til FriFagbevegelse.
Vi er nok flere som tenker «jøye meg» – om enn håpet er noe tynnslitt hva vi tør håpe på. «Folk flest» sliter med å finne et parti vi kan stole på.