Wakefield er en by i West Yorkshire i England som for kort tid siden gikk ned i knestående, og saken er neppe ferdig, på grunn av noe som burde vært en fillesak.
Den 22. eller 23. februar ble en koran tatt med til Wakefields Kettlethorpe High School av en 14-årig autistisk gutt, angivelig etter et tapt veddemål i et dataspill (Call of Duty) mellom flere av skolens elever (10 til 14 år). Bare denne «plikten» i seg selv sier sitt, for disse elevene skjønte nok hvilken sprengstoff som ligger rundt denne boka. Noen hevder at 14-åringen, for «å tøffe seg» som engelske medier sier, laget en rift på forsiden, mens noen av sidene fikk noen flekker. Andre hevder at koranen på et eller annet tidspunkt havnet på bakken, der den fikk overfladiske skader.
Uansett, vi snakker om en bok – bare at dette er en såkalt «hellig bok» for «fredens religion». Men fred ble det ikke.
Ryktene om at koranen var skjendet spredte seg som ild i tørt gress på en vindfull dag. Var koranen blitt brent? Tråkket på? Sparket rundt? Spyttet på? Sinnet blant mange av byens muslimer økte i takt med ryktespredningen, og det time for time, der både skolen og andre skjønte at dette kunne gå forferdelig galt og at de hadde dårlig tid. Skolen iverksatte en storstilt etterforskning. Rektor Tudor Griffiths forsikret om at koranen var «intakt» og at det som hadde skjedd ikke var med noen «ondsinnet hensikt», men la til:
– Vi har imidlertid gjort det veldig klart at deres handlinger ikke behandlet koranen med den respekten de burde ha, så de involverte har blitt suspendert og vi vil samarbeide med dem for å sikre at de forstår hvorfor deres handlinger var uakseptable.
Etter at skolen har avhørt 30 elever og gjennomgått filmer fra alle overvåkningskameraer, blir altså fire elever, alle 14 år, herunder den autistiske gutten, umiddelbart suspendert fra skolen.
Sikkerhetsrisiko
Kommunalråd Akef Akbar, som hadde fått en rekke henvendelser om hva som (egentlig) hadde skjedd, innkalte til et møte med «bekymrede samfunnstopper». Under dette møtet sjekket Akbar selv den aktuelle koranen og kunne avvise ryktene om at den var blitt brent eller ødelagt.
De «bekymrede samfunnstopper» utgjorde en bred forsamling av andre lokale myndighetspersoner, herunder ulike kommunalråder, politiet og skolens ledelse. En av disse kommunalrådene, Usman Ali, beskrev «skjendingen som en alvorlig provoserende handling, som også måtte håndteres raskt av alle myndighetene, nemlig politiet, skolen og de lokale myndighetene.» For denne «forferdelige handlingen kan ødelegge alle de gode fremskritt som har blitt gjort i Wakefield for å takle og synliggjøre islamofobi». Med andre ord ser det ut som det er en rekke muslimer med en eller annen myndighetsmakt som løfter saken frem, noe som ikke er et ukjent fenomen.
En sak som burde vært avgjort internt på skolen, blir behandlet som en sikkerhetskrise, slik som Christian Marcussen, kommunikasjonssjef, debattant og medlem av det danske nasjonale integreringsrådet, påpeker i en kronikk i Berlingske. Han kaller det som har skjedd treffende for «et skoleeksempel på islamsk underkastelse».
Den «raske håndteringen» ble et massemøte fredag 24.februar – i den lokale moskeen. Jeg må si meg helt enig med Marcussen når han omtaler møtet, som ble direktesendt på Facebook, som noe av det skumleste og mest kvalmende jeg har sett.
Shariadomstol
Foran de fremmøtte knelende muslimene sitter partene på rekke og rad i sokkelesten, inkludert representanter fra ulike moskeer i Wakefield, politiet, skolen ved rektor og en av skolens lærere (muslimsk kledd) og den autistiske guttens mor, med tildekket hår. I sentrum sitter en svartkledd tildekket imam med skjegg og presiderer over det Marcussen beskriver som en «improvisert shariadomstol». At det ligner en shariadomstol er jeg helt enig i, men hvor improvisert den er tillater jeg meg å tvile på.
Etter en åpningsbønn (fra 13:00 minutt i videoen på Facebook) er det «shariaimamen» som presenterer hva som har hendt (fra ca. 17:00). Så skal alle parter komme til orde (fra ca. 31:30). Når guttens mor får ordet (fra 52:00), beklager hun mange ganger både på vegne av seg selv og sin «tullete» autistiske sønn. Moren påpeker hvor lei seg gutten er, at han knapt har spist siden hendelsen, og at han innstendig har bedt henne om å unnskylde på hans vegne. Hun understreker ydmykt at hun og sønnen i etterkant har lest seg opp om islam og at de nå forstår at koranen må behandles med spesiell respekt.
En av de muslimske lokalpolitikerne forteller at den autistiske gutten har mottatt «utallige drapstrusler», for så å berømme moren for at hun ikke ønsker at noen skal bli straffeforfulgt, men bare ønsker at sønnen skal være trygg. Rektoren og politiinspektørene sitter andektig og lytter. Når de snakker handler det om å redusere risikoen for vold og opptrapping, om respekt og læring av hendelsen, ingen nevner drapstrusler. Disse blir bare akseptert. Under møtet blir det for øvrig flere ganger ropt felles Allahu akbar. Det er nok for at de vantro ikke glemmer hvor de er, påpeker Marcussen.
«Shariaimamen» tar løpende ordet under møtet. Han hevder at vold og bråk ikke er riktig svar på det som har skjedd. Men hva hjelper det, når han med et skremmende alvor understreker at ingen muslim noen gang vil tåle selv det minste krenkelse av koranen – og at de er villige til å dø for å forhindre det.
Marcussen påpeker at hendelsen fra Wakefield er hårreisende fordi den så tydelig viser hvordan risikoen for vold og opptøyer gir islam ufortjent makt og «respekt». At ingen tør si fra og stoppe om for å vurdere hvordan de håndterer en sak som denne, er rimelig absurd. Ja egentlig «uholdbart», som Marcussen sier.
Vi må ikke gi etter for muslimers religiøse krav og akseptere at islams dogmer håndheves i samfunnet vårt, rett og slett fordi volden lurer under overflaten. Vi må forstå at underkastelse ikke fører til fred, men til flere krav. Og vi må aldri bøye av, men i stedet som samfunn ta tak i konfliktene hver eneste gang de dukker opp.
Så kan det legges til at akkurat det samme som skjedde med denne koranen, skjedde for en tid tilbake med en bibel på Wakefields Kettlethorpe High School. Det ante ikke skoleledelsen noe om før de ble fortalt det etter denne hendelsen.