Å være en realitetsorientert borger i Europa har de siste årene tært hardt på livsgleden. Vi realitetsorientert ser hva som skjer: Det pågår en befolkningsutskiftning i høyt tempo særlig i Vest-Europas større byer.
Siste ukes hendelser, 11.-17.mars.
Kulturen vår brutaliseres ved fremveksten av kriminelle klaner og nettverk, som de om lag 50 kriminelle nettverkene kun i Stockholms området. Sverige fremstår mer og mer som et mafialand, noe som gjør at mang en ukrainsk flyktning ikke vil søke ly i det voldsherjede nabolandet vårt. Sverige-bildet har fått seg en omgang juling i Europa, her vist ved forrige ukes registrert hendelser.
Det svir økonomisk
I Frankrike er det samfunnets sårbare som merker konsekvensene økonomisk av den høye MENA-innvandringen. Frankrike har sett seg nødt til å øke pensjonsalderen fra 62 til 64 år. Som vi nylig påpekte er det vanvittig dyrt å drive velferdsstater framover i en tid med masseinnvandring, og Frankrike demonstrerer dette med fulle når de vedtar at folk må jobbe to år lenger for å få utbetalt pensjonen sin. Mange må jobbe enda lenger for å ha opparbeidet fulle pensjonsrettigheter. Å frakople dette fra innvandring er helt umulig. Det er vanvittig kostbart å drive mottaksindustri i stor skala, for de «mottatte» yter ikke det samme til felleskassa som det majoritetsbefolkningen gjør. Tvert imot er innvandring fra ikke-vestlige land et tapsprosjekt økonomisk sett – og ikke minst kulturelt sett. Bildet er det samme i hele Vest-Europa.
Mens de uten realitetssans, virkelighetsbenekterne, vil kalle en slik observasjon som befolkningsutskiftning, for fascistisk. Dem om det. Det er grunn til å anta at en slik tanke aldri ville ha slått dem hvis det var europeere som illegalt tok seg til et afrikansk land der de mer og mer dominerte kulturen der. Det ville sannsynligvis blitt ramaskrik i salongene om noe slikt (utenkelig) skulle skje.
Land som har våknet
Danmark har i lengre tid under Socialdemokratene (S) pekt på Rwanda som sete for asylleire. Men med Venstre og Moderatene i samarbeidsregjeringen kan dette bli mer enn vanskelig. Nå sier S, ved innvandringsminister Kaare Dybvad, at Danmark kanskje likevel kan komme til å jobbe med en Rwanda-løsning for dem som tar seg illegalt inn i landet. Hvis det ikke kommer et felles forslag i EU innen et år, må Danmark handle selv, sier Dybvad.
– Men det er klart at hvis vi om et år er i en situasjon der vi ser at det ikke lar seg gjøre i det hele tatt, så kan vi gjøre det selv til slutt, sier han.
I forrige uke ble spørsmålet om ulovlig innvandring over Middelhavet tatt opp til diskusjon i EU-parlamentet. Spørsmålene som ble stilt var blant annet hvordan man skal håndtere denne illegale trafikken og unngå at flere dør under forsøkene på å nå Europa.
Mens venstreorienterte politikere, eksempelvis Abir Al-Sahlani i EU-parlamentet, sier at «vi må ha en human og rettssikker politikk for migrasjon og asyl», er EU langt fra samlet i synet på problemet i unionen med mange land som har sett utviklingen i blant annet Sverige og ønsker å unngå det samme for enhver pris. I et intervju i SVT Rapport sier Charlie Weimers, representant for Sverigedemokraterna i EU-parlamentet, at det er på tide at EU ser sannheten i hvitøyet og at i enda dag nekter man å snakke om ulovlig migrasjon og kaller det heller «irregulær migrasjon». I tillegg blir illegale innvandrere belønnet med fri passasje og velferd når de først klarer å komme seg helt hit.
– Signalet må være krystallklart, kommer du ulovlig inn i Europa har du mistet retten til å søke asyl og du blir utvist. Det er den eneste måten vi kan stoppe døden på havet, sier han.
Bakgrunnen for diskusjonen i EU-parlamentet er ikke minst den rekordhøye registrerte illegale innvandringen i fjor på nesten en million personer (966.000), 50 prosent flere enn i 2021. Dette er det høyeste tallet siden 2016, noe som burde bekymre enhver EU-politiker. Og ja, mange er bekymret, skriver Den korte avis. Sverige har fått en borgerlig regjering med støtte fra innvandringsrealistiske Sverigedemokraterna (SD). SD vil stramme skruen betraktelig, også i forhold til den rause utdelingen av svenske statsborgerskap som talte nesten 90.000 stykk på ett år.
Østerrikes kansler ytrer ønsker om et grensegjerde ved EUs ytre grenser mot øst.
Italias konservative statsminister Giorgia Meloni er opptatt av å gjøre det vanskeligere for menneskesmuglere og NGO-skip å frakte ulovlige migranter i Italia.
Hellas er i gang med å palnlegge og bygge et høyt og effektivt grensegjerde mot Tyrkia. Målet er: Ingen skal ta seg ulovlig inn i Europa via Hellas.
Storbritannia har sett lyset
Den tyske utenriksministeren, Nancy Faeser, tilhører derimot den politisk korrekte delen av innvandringspolitikken. Men andre tyske politikere presser på for innstramninger. Og den tyske befolkningen har fått nok av migrantstrømmer, viser nye meningsmålinger.
Storbritannia, som nå er utenfor EU, ledes av den konservative Rishi Sunak. Sunak vil stoppe trafikken fra Frankrike over Den engelske kanalen. «Stopp båtene» er slagordet. Storbritannia har nettopp inngått en (ny) avtale med Frankrike om å demme opp for den ulovlige migrasjonen. Frankrike har således fått svimlende 540 millioner euro fra Storbritannia for innsatsen så langt. Sunaks innvandringsminister, Suella Braverman, er også opptatt av å stramme inn lovverket. Den britiske regjeringen har nettopp presentert lovforslag med en rekke restriksjoner for å hindre illegale migranter i å komme inn i landet.
Videre kjemper regjeringen hardt for å få asylleiren i Rwanda i gang. Suella Braverman har nettopp reist til Rwanda. Hun har majoritetsstøtte fra den britiske befolkningen.
Landet har kapasitet til mange tusen migranter, sa hun til The Times før avreise.
Planen er at migranter ikke skal søke asyl i Storbritannia, men flys til en asylleir i Rwanda, hvor saken deres skal behandles. Sosialdemokratiske Labour er kraftig motstander av planen.
Hvor er omsorgen for egen innfødt befolkning? Når skal deres hverdag og deres barns og barnebarns fremtid settes i førersetet? Hva mer av fakta og åpenbare kulturelle og kriminelle endringer i Vest-Europa må til før at det tas kontante realpolitiske beslutninger som raskt iverksettes?
Lyspunktet er at flere politikere i EU faktisk har våknet. Når kommer de harde, men realistiske, beslutningene? Og når vil vi få en bred EU-debatt om repatriering av særlig voldelige gjengkriminelle og folk fra ikke-vestlige som kun lever av stønader på utsiden av nasjonalstatens fellesskap?